Verdens insekter er på full fart mot utryddelse, ifølge en ny rapport. Les om hvorfor det skjer – og hva vi kan gjøre for å forhindre det.

Insekter står overfor en masseutryddelse.

Insekter dør ut 8 ganger fortere enn virveldyr og pattedyr, ifølge den nye rapporten. Sommerfugler er blant dem som er hardest rammet. I Kullaberg naturreservat i Sverige, for eksempel, hadde nesten halvparten av stedets sommerfuglarter forsvunnet siden 1950-tallet. Dette ifølge en studie fra 2007. Foto: Pixabay

Tallet på verdens insekter stuper. Det kan føre til en katastrofal kollaps av naturens økosystemer, ifølge en ny forskningsrapport publisert i tidsskriftet Biological Conservation.

Rapporten skal være den første som tar for seg tap av insekter globalt, og baserer seg på 73 studier av insektspopulasjoner til lands og til vanns. 

Konklusjonen? Mer enn 40 prosent av verdens insektarter er i tilbakegang, og en tredjedel er truet.

Utviklingen går dessuten raskt. Fortsetter vi å miste 2,5 prosent av vekten av verdens insekter hvert eneste år, slik vi gjør med dagens tempo, vil alle insekter være utdødde innen et århundre, konkluderer rapporten ifølge The Guardian.

En verden uten blomster

Dør insektene ut, er vi i trøbbel, mildt sagt. Insekter er blant annet mat for en rekke arter. De pollinerer også planter og bryter ned biologisk avfall.

Den sjette masseutryddelsen er i gang, og insekter er intet unntak.

Flyvende insekter i tyske naturreservater gikk ned med 75 prosent på 30 år (målt i vekt), ifølge en forskningsrapport fra 2017. Rapporten som kom denne uken har samlet 73 liknende rapporter fra hele kloden, og er utarbeidet av forskere ved universitetene i Queensland og Sydney, og det kinesiske China Academy of Agricultural Sciences.Foto: Pixabay

I en New York Times-artikkel med tittelen «The Insect Apocalypse Is Here» fra november i fjor, beskrev insektsforsker David Wagner en verden uten insekter:

«Det er en verden uten blomster, med stille skoger. Avføring, gamle blader og råtnende kadavre hoper seg opp i byer og grøftekanter. Kollaps eller forråtnelse, erosjon og tap vil spres gjennom økosystemet», fortalte forskeren.

Noen av de mest truede insektgruppene skal være sommerfugler, bier, møkkbiller og øyenstikkere. Tilsvarende tendenser gjelder også for Norge.

Så, hva er årsakene til at insektene blir borte?

Insekter dør ut i hopetall, ifølge en ny studie.

Man skal ikke kimse av møkkbillen. Da europeere innførte kuer i Australia, tok det årevis før avføringen fra dyrene forsvant. Den ble liggende i store, stinkende hauger, og tiltrakk seg enorme mengder fluer. Da man endelig skjønte hvorfor (de lokale insektene ikke var tilpasset den kompakte kumøkka) ble til slutt møkkbiller tilpasset kubæsj innført til landet. Foto: Pixabay

Fire årsaker til at insekter forsvinner

Den nye rapporten peker på fire hoveddrivere:

  1. Tap av leveområder til fordel for urbanisering og intensivt landbruk. Sistnevnte skal være den viktigste årsaken globalt: Med mindre vi endrer måten vi produserer mat på, vil samtlige insekter utryddes i løpet av noen få tiår, advarer rapporten.
  2. Forurensing, i hovedsak fra plantevernmidler og gjødsel.
  3. Biologiske faktorer som sykdommer og invaderende arter.
  4. Klimaendringer. Foreløpig er denne effekten størst i tropiske regioner.
Insekter er på vei mot utryddelse, ifølge en ny studie.

Naturmangfoldet taper. Senest i desember godkjente regjeringen planer for en omstridt omkjøringsvei på Karmøy. Den vil blant annet vil gå igjennom et viktig leveområde for den truede hubroen, som det bare finnes 500 igjen av i Norge. Veien vil også bygge ned den truede naturtypen kystlynghei. Foto: Stein Arne Jensen / Flickr

Vern av natur og omlegging av landbruket (mindre bruk av sprøytemidler, flere «øyer» med blomster o.l. der insektene trives) er altså noen av de viktigste løsningene for å hjelpe insektene.

De fire årsakene til tap av insekter gjelder også for Norge, selv om bruken av plantevernmidler er et mindre problem her enn i andre land. Her er tap av leveområder den største trusselen mot naturmangfoldet.

Dessverre ser det ikke ut til at politikerne gjør en tilstrekkelig innsats for å bedre utviklingen. For å ta et eksempel: Siden regjeringsskiftet i 2013 har antallet plan- og bygningssaker som går i favør av naturmangfoldet sunket fra 56 til 20 prosent, ifølge miljøorganisasjonen Sabima

Slik kan du hjelpe insektene

Politikere og næringslivet bærer det største ansvaret for å redde naturmangfoldet (les mer om det her og her). Men hva kan man selv gjøre?

Det finnes heldigvis mange måter du kan hjelpe insektene på. Her er noen av dem:

1. Stem på partier, både nasjonalt og lokalt, som prioriterer vern av natur foran utbygging av for eksempel veier og hyttefelt. Velg også partier som kjemper mot klimaendringer, og som jobber for et landbruk som er snillere mot naturmangfoldet.

2.Vern om grønne lunger der du bor – også de små. Insektene trenger flere «øyer» for blant annet å kunne bevege seg over lengre strekninger.

En stor del av verdens insekter har forsvunnet, ifølge en ny rapport.

Slåttemarkene ga tradisjonelt fôr til husdyr, men er nå i stor grad byttet ut med soya og annet importert fôr. De er spesielt artsrike, og viktige for et stort antall insekter, sopp og plantearter. I dag har vi mindre enn én prosent igjen av slåttemarkene, som nå regnes som en kritisk truet naturtype. Foto: Sissel Rübberdt / Flickr

3. Spis mindre kjøtt. Og, når du først spiser kjøtt: Forsøk å kjøpe norsk kjøtt fra dyr som beiter mest mulig i utmark (riktig beite er gunstig for blant annet blomster og insekter), og som spiser mest mulig norsk fôr – gjerne fra slåttemark. Sjekk for eksempel med ditt lokale matkooperativ, lokale bønder e.l.

4. Meld deg inn i, støtt eller følg en miljøorganisasjon som tar naturmangfold på alvor – for eksempel Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima eller WWF. Da holder du deg oppdatert, og gir organisasjonene større tyngde når de taler naturens sak.

5. Bruk minst mulig plantevernmidler hjemme i hagen, balkongen, på hytta eller i åkeren. Mer miljøvennlige metoder kan du for eksempel finne på nettet. 

6. Apropos hage: Tolerer litt «rot». La døde greiner og strå ligge, og la kløver og blomster vokse. Da trives insektene. Du kan også plante blomster, busker og trær som pollinerende insekter liker. Sjekk for eksempel ut denne blomstermenyen. Eller hva med å lage et humlehotell?

Vil du bli klokere på naturmangfold? Da bør du lese denne saken:

Derfor trenger naturen en egen, internasjonal avtale