Har vi riktig fokus i kampen mot plast på avveie? Strandrydding og kamp mot plastposer og innpakket frukt i butikkene  – er det som å forsøke å tørke opp vannet med en klut når huset er oversvømmet og krana fortsatt står åpen?

Verden oversvømmes av plast på villspor, og livet i havet står i fare for å drukne i søppel. Forskere og miljøvernere har vært klar over det lenge, men takket være en død hval og en ung NRK-kjendis har det gått opp for alle og enhver hvilken alvorlig situasjon vi er i.

Etter at både plasthvalen og Planet Plast har satt forsøplingen i havet på dagsordenen, så er engasjementet stort og viljen til handling på plass. Stadig mer plast blir fjernet fra norsk natur gjennom ryddeaksjoner, Miljødirektoratet har delt ut mange millioner i støtte til tiltak mot marin forsøpling, Tine har redusert tykkelsen på rømmebegerene sine, Kiwi tar bort flere hundre tonn plast fra frukt- og grønt-avdelingene og Coop har papirposer i kassa. Hjelper det?

Steng plastkrana.

Tørke opp eller skru av?

«Hvis noen skulle glemme å skru av vannkrana på kjøkkenet hjemme, slik at vannet flommer utover gulvet, vil nok de fleste skru igjen krana før de begynner å tørke opp. Når det gjelder plastforsøpling, lar vi krana stå åpen mens vi desperat forsøker å tørke opp plastsølet.» Det skriver Arne og Oda Maria Gjul her.

I 2017 ble det ryddet 1400 tonn marint avfall i norske strandryddeaksjoner registrert av Hold Norge Rent(*). Det er omtrent like mye som det dumpes i havet hver halvannen time på verdensbasis. Om alle land ryddet like mye som Norge hvert år (inkludert de uten kystlinje dreier det seg om rundt 200 land) ville det fortsatt bare utgjøre en tredjedel av det som slippes ut.

Det er klart at det viktigste er å skru av krana. Eller kranENE – i flertall. Når vi vet at 90% av søppelet som tilføres havet kommer fra 10 av verdens største elver, 2 i Afrika og 8 i Asia (*), så har vi jo 10 kraner å starte med der. Av søppel funnet langs Norskekysten stammer 37%*   fra havbruksnæringen, så det er en annen viktig kran å få stengt. (Dette er målt etter antall funn, ikke vekt, og når vi vet hva et fiskegarn veier i forhold til en plastpose så er det klart at dette er en alvorlig lekkasje.)

Les også: Plast i havet kommer fra elvene

40% fra deg og meg

Over 40% av antallet enheter av søppel som er ryddet i Norge og resten av Norden er ting som stammer fra personlig forbruk*; Matvareemballasje, drikkevareemballasje, plastposer, q-tips-pinner, og så videre. Målt i vekt blir ikke dette den mest alvorlige lekkasjen, men det er jo nettopp denne lekkasjen som vi selv har mulighet til å gjøre noe for å stenge. Var det leiligheten din som sto under vann, så ville du jo ikke la være å stenge krana på kjøkkenet selv om det var en enda større lekkasje på baderommet vel? Og i alle fall ikke om du kunne fikse krana på kjøkkenet selv, mens du ventet på rørleggeren som måtte til for å stoppe den på badet?

Plast fra havet

Din og min kran

Det er her kampen mot engangsbestikk, plastposer, mikroplast i kosmetikk og unødvendig plastemballasje rundt frukt og grønnsaker kommer inn. Dette er krana som vi enkeltmennesker, forbrukere, er med på å styre. Det handler ikke bare om forsøpling i naturen, men også om unødvendig ressursbruk og klimagassutslipp. Og det handler om bevissthet, om at handling og holdning henger sammen slik som også de store og de små tingene gjør, og generelt at vi er nødt til å begrense forbruket vårt. Det handler om at alle starter med å stenge den krana som hver av oss er ansvarlig for, og som vi selv har mulighet til å stenge, uansett om det er andre lekkasjer som er større.

Selv om vi i Norge har gode ordninger for avfallsinnsamling og har generelt gode holdninger mot forsøpling, så har vi et enormt forbruk, og til sammen er det ikke ubetydelig det som ender i naturen. De færreste kaster fra seg søppel når de er på tur i skogen, på havet eller ut av vinduet når de kjører bil. Men gode Ola Nordmann forsøpler kanskje likevel mer enn han tror. Når vi inkluderer sigarettsneiper, snusposer, q-tips, og mikroplast fra fotballbaner, klær, kosmetikk og tyggegummi så gjelder det plutselig mange flere.

Les også: Stopp mikroplasten!

Pant for havet

Ser vi på panteordningen i Norge, så er det et godt eksempel på en måte å stenge krana. I verdenshavene er milliarder av plastflasker en del av problemet. Dette er egentlig verdifulle ressurser på avveie, og kunne blitt brukt til å lage ny plast istedenfor å ødelegge for livet i havet. Grunnen er selvfølgelig manglende eller ikke-fungerende systemer for innsamling og gjenvinning i de fleste land i verden. I Norge er situasjonen en helt annen, selv om vi ikke er perfekte og det fortsatt havner norske plastflasker i naturen.

Plastflasker er et forsøplingsproblem verden over. Det norske pantesystemet sørger for at over 95% av drikkeflaskene og boksene samles inn.

I USA alene selges det over 50 milliarder plastflasker hvert år, og gjenvinningsandelen er på bare rundt 30% (*). På verdensbasis samles under halvparten av flaskene inn for gjenvinning. Det betyr enorm sløsing med ressurser og et enormt bidrag til mengden plast i havet. Her har altså verden en kran som står åpen, som vi i Norge sitter på oppskriften for å få skrudd igjen. Det minste vi kan gjøre er å passe på å pante selv. Alltid.

Over 95% av alle panteflasker og bokser i Norge blir samlet inn, noe som plasserer oss helt i verdenstoppen. Samtidig sparer vi kloden for både utvinning av olje til plastproduksjon og mineraler til aluminiumsproduksjon, samt all energien og klimagassutslippet som følger med. Regner vi med alle panteflasker og -bokser som selges i Norge, tilsvarer det rundt 180.000 tonn CO2-ekvivalenter og 1,4 ganger energiproduksjonen til Alta kraftverk.

Det handler altså ikke bare om å hindre flasker fra å havne i naturen, men også å hindre at de havner i søpla. I et klimaperspektiv bør man strengt tatt velge bort drikke uten pant når man handler drikke i butikken. Glassflasker, for eksempel, har enormt mye større klimapåvirkning enn en panteflaske. Og det samme gjelder melkekartonger(*).

Les også: Glassflasker er klimaversting

Materialet i panteflasker og bokser kan brukes om og om igjen, og det er det som er det viktigste poenget her. Vi har ikke råd til å sløse med ressurser. Det er ikke greit å bruke noe som jorden har blødd for – enten det er av plast, glass eller metall – bare én gang, og så kaste det. En plastpose fra butikken blir halvparten så ille for miljøet om du bruker den to ganger, så noe av det enkleste du kan gjøre for å stenge din kran er faktisk å ta både panteflaskene og plastposene med tilbake neste gang du er i butikken.

#Plukkanopp

Så tilbake til å tørke opp. Det er en jobb som må gjøres uansett, så strandrydding, plogging – eller ploga for den saks skyld – er absolutt ikke bortkastet. Det som er kommet ut og det som fortsetter å komme ut, det MÅ opp. For de av oss som ikke sitter i regjeringen eller i styret til et stort foretak, så er rydding en av de tingene vi faktisk kan bidra med, ved siden av å stenge vår personlige kran, bruke forbrukermakten og bruke stemmeretten til å velge et parti som setter miljø foran penger.

Les også: Hva skjedde med ploga?

Derfor går denne ut til alle enkeltpersoner og organisasjoner som tar tak i saken og gjør noe: Fortsett med det gode arbeidet dere gjør – både når det kommer til rydding, informasjon og påvirkningsarbeid mot selskaper, politikere og myndigheter.