Algegründer Sofie Allert mener at løsningen på klimakrisen finnes i havet – og i sollyset. Algene hun dyrker i en fabrikk i Sverige kan bidra til å spare verden for flere millioner tonn CO2.

– Vi bruker evolusjonen som ingeniør, sier Sofie Allert. – Skallet på algene fanger opp sollyset på en veldig effektiv måte, og kan dermed øke effektiviteten i solcellepaneler.

Tidlig 2000-tall. Svenske Sofie Allert henger blant plantene på farfarens bondegård, og har en pappa som kalker innsjøer for å redde dem fra forsuring.

Når hun ser Al Gores velkjente film “En ubehagelig sannhet” om klimakrisen, blir det en vekker.

– Det var da jeg skjønte at vi ikke utvikler og forandrer verden til det bedre. Tvert imot: Vi skaper for så å ødelegge, ved hjelp av skadelige utslipp og forsøpling, sier hun.

Da Allert var 16 år gammel, hadde hun bestemt seg.

– Jeg ville kjempe for at industrien skulle begynne å jobbe med naturen istedenfor mot den.

En løsning i mørket

I dag er Allert 28 år, utdannet bioteknolog og leder for Swedish Algae Factory. Selskapet spås en lys fremtid, og har kommet godt på vei allerede.

Fascinasjonen for alger begynte i studietiden. Det var da Allert forstod at det var noe helt spesielt ved organismene som noen ser på som litt ekle sommerstid. 

– Jeg forelsket meg i alger da jeg innså at de ikke bare er en ekstremt uutnyttet ressurs. De kan også bidra til å skape en bedre og mer bærekraftig verden, sier hun.

Det var imidlertid noe hun stusset ved. Hvordan får man til å dyrke alger i stor skala her i det kalde, mørke nord?

Da Allert møtte Angela Wulff, professor i marinøkologi, falt den puslebiten på plass. Wulff hadde nemlig forsket på kiselalger (alger med celleskall av kisel, eller silisium) som kan vokse selv på undersiden av arktisk is, og som utnytter det lille sollyset og næringsstoffene de får maksimalt.

Sammen startet de to Swedish Algae Factory i 2014. 

Alger som klimaløsning

– Algenes kiselskall kan fange opp synlig lys på en veldig effektiv måte. De kan blant annet brukes til å øke effektiviteten i solcellepaneler, forteller Allert.

Små isalger på undersiden av den arktiske havisen trenger bare 0.02% av lyset på overflaten av isen (og det på en solrik dag) for å vokse, ifølge forskere fra Aarhus universitet. Foto: Pixabay

I dag kan algene som produseres i Swedish Algae Factorys algefabrikk øke effektiviteten i silisiumsolcellepaneler med fire prosent.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men samlet blir effekten stor:

Da miljøorganisasjonen WWF kåret selskapet til “Climate Solver 2017”, beregnet de at Swedish Algae Factorys solcelleinnovasjon kan bidra til å minske CO2-utslipp med 21 millioner tonn per år globalt.

Forutsetningen er at innovasjonen, eller noe som likner, får en markedsandel på 30 prosent innen 2027.

Kan bli solkrem

Algene kan også brukes til mye annet.

Den næringsrike innmaten kan for eksempel brukes i fiskeoppdrettsindustrien for å erstatte langreist soya, i legemiddelindustrien eller som biodrivstoff.

For øyeblikket satser Swedish Algae Factory på hudpleie i tillegg til solceller. Kiselalgene til Allert har nemlig også svært god evne til å blokkere ut UV-stråler, og til å ta opp og avgi kjemiske substanser. Dermed kan de bli en mer bærekraftig ingrediens i solkremer og kosmetikk. 

Sofie Allerts alger er bra for både klima og miljø

– Helt siden jeg var liten har jeg gått mine egne veier, og gjort det jeg har syntes vært gøy og interessant, forteller algegründer Sofie Allert.

Ifølge selskapets hjemmesider har de også et forskningsprosjekt på gang med en “spin out”-selskap fra NTNU, hvor målet er å bruke algenes silisiumskall til å øke kapasiteten i batterianoder med 40 prosent

En sirkulær forretningsmodell

Produksjonen av algene foregår i en sirkulær forretningsmodell, noe som betyr at færrest mulig ressurser går tapt i produksjonen.
 
Kiselalgene vokser i spillvann fra fiskeoppdrettanlegget rett ved algefabrikken, som er rikt på fosfor og nitrogen. Algene nærer seg også på CO2 fra luften, og renser vannet de vokser i.
 
Selskapets mål er at det skal finnes 100 Swedish Algae Factory’er over hele verden i 2030.
 
– Skulle ikke det gå veien, er jeg i hvert fall en erfaring rikere, sier Allert.
 
– Det må ha vært stunder da du tenkte at gründertilværelsen var litt overveldende?
 
– Selvfølgelig. Men samtidig er motgang helt nødvendig. Er ingenting vanskelig eller slitsomt, utvikler du heller ikke noe nytt og unikt. Da deler av pilotanlegget vårt havarerte, for eksempel, førte det til at vi utviklet en ny og mer innovativ design. Som igjen økte konkurranseevnen vår.
 
Allert er generelt en glass-er-halvfullt-type:
 
– Hver morgen når jeg våkner, føler jeg at vi kommer nærmere og nærmere målet jeg satte meg som 16-åring: Å skape noe som i stor skala er nyttig for miljøet.
 

Intervjuet er hentet fra vårt nyeste Infinitum-magasin, som har temaet Norden.

Interessert i alger? Les Nora Heyerdahls tekst om alle de spennende tingene vi kan bruke dem til:

Denne kommen-taren kan forandre jorda