Infinitum-ambassadør Troels tok seg en ukes jobb som reinsdyrslakter på Golsfjellet. Her forteller han og reineier Asgrim om prosessen.

Var det opp til Troels Rosenkrantz, skulle alle dyr hatt like gode liv som reinsdyr i Norge. Det ville gjort mye for dyreetikk og dyrevelferd, mener han.Et magisk lys møtte meg en desember morgen på Golsfjellet. Temperaturmåleren viste minus 20 grader, og på parkeringsplassen var det stille. Jeg hadde sagt ja til en ukes jobb hos et reinlag, for å lære mer om reindrift. Utover det visste jeg lite om hva som skulle skje.

I løpet av de neste timene kom folk på plass. Vi begynte så smått med silingen, der reinen sorteres inn i forskjellige kategorier. Noen skal slaktes, andre må veies. Noen blir sluppet rett ut i fjellet igjen.

Lystet, lydene, luktene og måten reinsdyrene beveget seg på, kommer jeg aldri til å glemme. Inntrykkene er vanskelige å formidle, men med denne filmen kan du kanskje føle litt på noen av dem:

I dag er det få som jobber på denne såkalt tungvinte måten. Når man driver med reindrift, blir alle dyr håndtert helt tett på. Ingen automatisering eller robot kan gjøre denne jobben. Fra generasjon til generasjon har tradisjon, håndverk og kunnskap gått i arv.

Heldigvis finnes det folk som både kan og vil dele av sin kunnskap. Asgrim Opdal er en av disse. Her forteller han litt om rein, utfordringer og drift av Filefjell Reinlag hvor han er medeier:

«Tradisjonell reindrift er antakelig den mest naturlige kjøttproduksjonen som finnes. Reinen er i fjellet 365 dager i året, der den beiter på naturlige vekster. Krekling, gras, einer, urter, bær, lyng, kratt, brisk, mose og lav. Når den beiter, binder det også CO2 i bakken.

Var det opp til Troels Rosenkrantz, skulle alle dyr hatt like gode liv som reinsdyr i Norge. Det ville gjort mye for dyreetikk og dyrevelferd, mener han.

Reinen er svært god til å pleie naturen, og til å gjere seg nytte av det marginale som finnes i fjellet og resten av utmarken.

Ingen år er heilt like. Enkelte år kommer frost og snø tidlig på høsten, andre år kommer frost og snø seinare. Det som kan være utfordrende for reinen, er at det blir store temperaturforandringer på vinteren. Då kan ein få ising av beitet, og dette er nok en av de største utfordringen for reinen. Andre utfordringer for reinen kan være rovdyr. I våre beiteområder er det mange kongeørner som dreper reinkalver i kalvingperioden og tidlig sommer.

Var det opp til Troels Rosenkrantz, skulle alle dyr hatt like gode liv som reinsdyr i Norge. Det ville gjort mye for dyreetikk og dyrevelferd, mener han.

Vist ein tenkjer seg reindriftsåret med start i kalvingstida, så foregår den for det meste i områdene i og rundt Smådalen i Vang. Deretter flytter reinen seg litt lenger vestover på høgfjellet på Filefjell og Hemsedalsfjellet. 

Desse fjellområdene er særs bra for reinane, ettersom det er grassbeite svært høgt i terrenget – heilt opp i 1700-1800 meter over havet. På hausten er ofte reinen litt lenger austover i Hemsedal og Vang. Så samler me all reinen i november og reiser til vinterbeite i Vassfaret. Omtrent halvveis har me eit slakteanlegg der me normalt slakter ca 2100-2300 rein i løpet av fem dager.

Det er fleire utfordringer for reindriften. Bestanden av rovdyr bare øker for kvart år, og antall beitedyr går ned. Det er også ein utfordring kring arealer. Presset frå storsamfunnet kring utbygginger av forskjellig art, gjer at beitearealer for rein og reindrift blir mindre og mindre.

Troels Rosenkrantz forsøkte seg som reinsdyrslakter i en uke på Golsfjellet.

Samtidig har reinen har ein utrolig evne til å tilpasse seg over tid. Reindrift og reinkjøtt er også ein viktig del av løysinga kring framtiden: Både fordi den binder opp store mengder karbon, men også fordi det er det sunnaste kjøttet som ein kan eta.

Framtiden er det alltid vanskelig å spå kring. Men det som er heilt sikkert, er at det vil finnes rein også da.»

Etter en uke hos Asgrim, hadde jeg lært enormt mye. Det gjaldt først å observere ham og de andre en liten stund. Så var det bare å hoppe rett i det, ta reinen ved hornene, og lære underveis.

Å være så tett på dyr du ikke vanligvis er i nærheten av, var ganske eksotisk for meg. Reinsdyrene er for eksempel utrolig sky. De løper stort sett i ring rundt deg, og forsøker ikke å skade deg på noe vis. 

Troels Rosenkrantz forsøkte seg som reinsdyrslakter i en uke på Golsfjellet.

Jobben vår var etter at reinen var drevet mot slakteanlegget, var å sortere dem inn grupper. Vi begynte med kanskje 2000 dyr, og så sorterte vi dem ut til stadig mindre enheter i stadig mindre innhegninger. Til slutt står du i en ring med 30 dyr. 

Måten man flytter reinsdyr på, er ved å holde dem rundt roten på hornene og føre dem dit du vil. Det synes sikkert noen er brutalt, men jeg er vokst opp med å håndtere dyr på gård. Sauer er heller ikke glade i mennesker, og du må flytte på kuer også.

Troels Rosenkrantz forsøkte seg som reinsdyrslakter i en uke på Golsfjellet.

Hvis vi kunne holdt dyr mer som man holder reinsdyr, tror jeg vi hadde kommet langt på vei når det gjelder dyrevelferd. Ku og gris som går inne på et fjøs, har ikke noe særlig til liv.

Så lenge reinsdyrene får være ute og ha et godt liv, er det greit for meg at vi slakter dem for matens skyld. Selv spiser jeg ikke kjøtt, men vi vil fortsatt ha et kjøttforbruk i fremtiden også. Og skal man først spise kjøtt, er reinsdyr noe av det bedre man kan spise.  
 
Les mer om Troels og påfunnene hans her:

Troels og det enkle livet