Hvor er Singapore på klimaskalaen?

En gang i tiden var de små og store øyene vi i dag kaller Singapore, dekket av regnskog. Siden den britiske koloniseringen på begynnelsen av attenhundretallet og frem til i dag, har enorme mengder trær og planter blitt hugget ned til fordel for bebyggelse. Nå finnes det kun noen få naturreservater igjen og mange sjeldne fugler og pattedyr har måttet bukke under som følge av den enorme rovdriften.

Singapore sin miljøfasade

ASFALTJUNGEL: Enorme mengder trær og planter har blitt hugget ned til fordel for bebyggelse.

Regnskog ble altså på relativt kort tid omgjort til en asfaltjungel. Det er først i de senere år det har blitt gjort grønne tiltak og fokuset på å bedre luftkvaliteten har økt.

Der fintfolket og turister oppholder seg ser man ikke søppel. Det vanker store bøter for å blant annet spytte ut tyggis på gaten. Singapore blir i dag ofte omtalt som en av verdens reneste og mest grønne byer. Men er dette kun en fasade, eller har de mer å by på utover søppelfrie hovedgater og skyskrapere dekket av planter?

Singapore sin miljøfasade

SKITTEN ELV: Elven i Singapore er heldigvis mindre forurenset enn den var for noen år siden, men den bærer fortsatt preg av det.

En grønn by på planteplan

Når man som turist tar sine første steg rundt i Singapore blir man utvilsomt begeistret av storslått infrastruktur i skjønn forening med naturen. På mange av de høye bygningene er det plantet trær på balkongene som suger til seg co2, og som gir et vakkert estetisk preg.

Et konkret eksempel på dette er boligkomplekset Vertical Gardens, der vertikale gressletter pryder hele vegger på de enorme konstruksjonene. Gardens By The Bay er et annet eksempel, hvor høye, kunstige solcellepaneltrær, såkalte supertrær, troner høyt nede ved havneområdet.

Singapore sin miljøfasade

GARDENS BY THE BAY: I denne parken dyrkes det frem økologiske frukter og grønnsaker.

Mer enn to hundre arter orkideer, bregner og tropiske klatreblomster er plantet på «trærne». Mellom hus og bygg er det flust av små parker, trær og blomster. På dette feltet er virkelig Singapore et eksempel til etterfølgelse. Vakkert, nyttig og imponerende.

Men bør ikke dette være en selvfølge? Skylder de ikke den tapte regnskogen og alle de utryddede artene litt planter som stikker opp mellom asfalten? Og hvor nyttig er denne grønne fasaden når alt kommer til alt, når klimaregnestykket skal gjøres opp?

Singapore sin miljøfasade

GARDENS BY THE BAY: Supertrærne som genererer solkraft og har en rekke plantearter voksende på seg.

For til tross for denne grønne fasaden, hugges det fortsatt regnskog til fordel for nye boligkomplekser og industri. Dette har blant annet skjedd i nærheten av MacRichie naturreservat.

– Her hender det at apene, som tidligere levde i skogsområdet, hopper inn i leilighetene til folk og er aggressive. Det er forståelig, siden de har blitt fratatt sitt naturlige habitat, opplyser skuespiller og miljøentusiast Lim Yu-Beng, som er født og oppvokst i Singapore.

Turister reiser til de lille restene av det som er igjen av regnskog for så å bli møtt av en flott utsikt og aper som flerrer tenner. Apene er våre slektninger, de er kloke og de hater oss. Dette setter virkelig ting i perspektiv.

Singapore sin miljøfasade

APER NÆR MACRICHIE NATURRESERVAT: Selv om mange dyrearter har måttet bukke under på grunn av nedhugging av regnskog, er det heldigvis noen krabater som har klart seg, blant annet finnes det fortsatt en god del aper som lever fritt i Singapore.

Gjemt søppel

Du verden så mye avfall som genereres her borte. Enorme menger plastavfall fra bæreposer og drikkeflasker. Det virker som om resirkulering ikke blir praktisert i særlig stor grad, men de prøver, og myndighetene har satt i gang tiltak både på offentlige plasser og for husholdninger.

Singapore sin miljøfasade

RESIRKULERING, MEN I SAMME SPANN: Disse klistermerkene har blitt satt på søppelbøttene i Singapore, hvor det gis et inntrykk av sortering innen mange felt. Det påstås at artiklene sorteres manuelt, men vi har ingen bevis for dette.

Enkelte husstander har en søppelcontainer for restavfall, matavfall og én for resirkulerbart avfall som plast, glass og metall. De har også egne søppelbiler som plukker opp kompost fra hagen. Men det virker ikke som det er nok vilje eller kompetanse blant «vanlige» folk til å bruke disse ordningene. Kildesorteringen i Singapore er foreløpig svært prematurt, men det er iallfall en start.

Her elsker de plastposer. Folk vil ha plastposer til frokost, lunsj, middag og kvelds. Når man går på butikken, betaler man ikke for plastposene, og ofte puttes det svært lite i hver pose, gjerne doble poser.

Singapore sin miljøfasade

DRAMATISK: Varer blir utlevert i poser med ekstra plaststripp rundt.

Noen ganger får man ekstra plaststrips rundt posen. Dette virker svært unødvendig. Brus og kaffe kjøpt på mathaller blir ofte servert på pose med sugerør i. Singapore er et land med høy luftfuktighet og temperatur, og det konsumeres store mengder drikkevarer. Et velfungerende pantesystem, á la det vi har i Norge, hadde kanskje gjort at flere hadde benyttet seg av resirkuleringssystemet når det kom til flasker, på grunn av følelsen av en gevinst ved innlevering.

Singapore sin miljøfasade

PLAST UTENPÅ PLAST: Ofte kommer drikkevarer i en ekstra, liten pose rundt.

De strenge reglene i Singapore

Singapore har veldig strenge regler og bøter for en rekke ting, som å kaste søppel på bakken, krysse veien på rød mann, spise mens man kjører kollektivt og så videre. Og folk er tilsynelatende veldig flinke til å følge disse reglene.

Men det finnes ennå ingen strenge regler for å ikke resirkulere. Kanskje det hadde vært løsningen? Ingen hyllest til maktutnyttelse altså, men det virker faktisk til å fungere her nede. Så hvorfor ikke slå like hardt ned på miljøskadelig oppførsel? Er det ikke nok gevinst for myndighetene?

Det er rent i mange av Singapores gater på grunn av høye bøter dersom man kaster søppel på bakken. En annen grunn er den store andelen lavtlønnede arbeidere som jobber hver dag for å rengjøre byen. At gatene er såpass fri for søppel, betyr jo ikke at søppelet ikke finnes. Men det er med på å skape en grønn fasade.

Mange tiltak peker i riktig retning

Men la oss ikke svartmale det helt, for pilen peker tross alt slakt oppover. Det finnes også friske pust, flinke gründere som er med på å dytte landet i riktig, grønn retning.

Singapore sin miljøfasade

RESTAURANTEN PÅ EDIBLE GARDEN CITY: Her serveres hjemmedyrket, økologisk og kortreist mat.

Edible Gardens And Bollywood Veggies lager små urbane hager, på hustak og i nærheten av naturreservat, hvor de dyrker frem sine egne, økologiske frukter og grønnsaker. Når det gjelder kollektivtransporten, fungerer den utmerket. Det er utrolig gode forbindelser gjennom hele byen for en billig penge.

Singapore sin miljøfasade

OBIKE: En av appene man kan laste ned for å sykle fra A til B uten å bekymre seg for å finne stativ.

Bysykkelordningen fungerer kjempegodt. I byene i Norge hvor vi har bysykler, må vi levere syklene tilbake til spesifikke stasjoner, mens man i Singapore kan sette syklene hvor som helst, til noen andre plukker dem opp og kjører til en ny destinasjon. Alt man trenger å gjøre er å scanne sykkelen gjennom en app, slik at den låses opp og man fritt kan sykle videre. Det må likevel legges til at når det kommer til andre transportløsninger, troner Singapore høyt når det gjelder co2-utslipp fra fly, skip og biltrafikk.

Singapore sin miljøfasade

PRAKTISK SYKKELLØSNING: Bysyklene i Singapore har ikke noe stativ de skal tilbakeleveres til, slik som i Norge. Hvis man finner en sykkel man vil låne, er det bare å laste ned en app, legge inn noen penger, scanne sykkelen, sykle til det stedet man ønsker og deretter sette sykkelen fra seg hvor man vil.

Endring skjer ikke over natten og mange land og byer tar klimautfordringene på alvor. Det er viktig å gi ros for forbedring og Singapore er på vei i riktig retning. Men den sørøst-asiatiske republikken er også et godt eksempel på hvor viktig det er å ta en titt bak fasaden. For fasader stopper ikke drivhuseffekten og renser heller ikke havene for plastavfall og andre giftstoffer.

Les også: Hvor er Paris på klimaskalaen?

Les også: Hvor er Oslo på klimaskalaen?