Hvordan kan du stemme på klima og miljø i høstens kommunevalg? Sjekk hvilke partier i din kommune som prioriterer disse ti miljøtiltakene – eller press dem til å gjøre det.

(For en guide til hvordan du rent praktisk finner fram i lokalpolitikk-jungelens miljøtiltak – les vår guide for dummies her!)

I sommer okkuperte rundt 1000 mennesker kullgruven Garzweiler i Tyskland, i protest mot klimaendringene den forårsaker. Nå trekker stadig flere sparepengene sine ut av kull. Kanskje kan din kommune bli den neste?

I sommer okkuperte rundt 1000 mennesker kullgruven Garzweiler i Tyskland, i protest mot klimaendringene den forårsaker. Nå trekker stadig flere sparepengene sine ut av kull. Kanskje kan din kommune bli den neste? Foto: Pixabay

1. Gjør kommunens sparepenger grønne

Penger er makt! Ifølge FN må minst to tredeler av de fossile ressursene vi allerede har funnet bli liggende under bakken. Den globale divestment-kampanjen har inspirert mange fond og banker til å kvitte seg med aksjer i selskaper som tjener penger på kull, olje og gass.

En god måte lokalpolitikere kan være med på denne dugnaden på, er å flytte kommunens penger i pensjonsfond, forsikringer og andre innskudd over i grønne fond, eventuelt å trekke seg ut av fossile selskaper.

Eid kommune i Sogn og Fjordane var for eksempel den første kommunen i Norge som innførte grønn forvaltning av kommunens midler. Eid trakk pengene sine ut av kull, og satte et tak (syv prosent) på hvor mye som kunne investeres i andre fossilselskaper.

Stem på partiene som går for grønn finans i lokalvalget!

Les også: Equinor vil bore etter olje i «Australias Lofoten»

Elfergen Vestrått ble levert til rederiet Fjord1 i fjor høst. Fergen kan bære 50 biler, og skal gå på fergesambandet Brekstad - Valset i Trøndelag.

Elfergen Vestrått ble levert til rederiet Fjord1 i fjor høst. Fergen kan bære 50 biler, og skal gå på fergesambandet Brekstad – Valset i Trøndelag. Foto: K Horsevik / Flickr

2. Elektrifiser

I mange kommuner kommer størsteparten av utslippene fra transport. En del av løsningen er å elektrifisere bilen, bussene og ferga.

Fylkeskommunen, som vi også velger i år, har store muligheter til å gjøre en forskjell: Batterirevolusjonen vi nå ser til sjøs med stadig flere elferger, er for eksempel drevet fram av fylkeskommunenes miljøkrav.

En fristende gulrot som får folk til å velge elbil, er offentlige ladepunkter på parkeringsplasser, bensinstasjoner og ved institusjoner. 

Kommunen eier også gjerne biler som for eksempel ansatte i hjemmesykepleien bruker. De kan være elektriske. Kanskje er det til og med noen av bilene til kommunen som kan byttes ut med elsykkel?

Sjekk hva slags planer din lokalpolitiker har for elektrifisering i kommunen!

Les også: Å børne med strøm – vi testet roadtrip med elbil

Sykkelhotellet på Drammen togstasjon gjør at sykler kan stå trygt mens eieren tar toget. Det kan gi folk i nabokommunene lyst på sykkelhotell hos seg også. Foto: Buskerudbyen / Flickr

3. Miljøkonkurranse og synlige miljøtiltak

Psykologien vår er sånn at vi har mer lyst til å være flinke hvis naboen er det. Elsykler i hjemmesykepleien i Mandal har en mye større klimaeffekt hvis sykepleierne i Lyngdal blir sjalu og får til å innføre det samme.

For at det skal bli vei i vellinga, bør kommunen derfor vise fram de gode, kommunale miljøtiltakene.

Miljøtiltak kan også få store ringvirkninger i kommunen ved at de som for eksempel er med i en prøveordning, får mer miljøvennlige holdninger. For å motivere hverandre, kan kommuner lage miljønettverk der man kan utveksle ideer og la seg inspirere av hverandres gode eksempler. 

Hvilke av dine lokalpolitikere virker ivrige på å snakke om klima- og miljøtiltak? Vil de støtte miljønettverk, eller ha litt godlynt miljøkonkurranse med andre kommuner eller fylkeskommuner?

Les også: Hurtigruten skal gå på død fisk

Mindre bil og mer kollektiv? Det betyr blant annet bedre muligheter til å ta seg en øl i sentrum etter jobb.

Mindre bil og mer kollektiv? Det betyr blant annet bedre muligheter til å ta seg en øl i sentrum etter jobb. Foto: Jenny Downing / Flickr

4. Mer frihet fra bilen

Se for deg at du kommer deg til jobben, treningssenteret, barnehagen eller en hyggelig café uten å måtte bruke bilen. By- og bygdeplanlegging som bygger tett rundt et kollektivknutepunkt, kutter utslippene fra bil og sparer dem som bor på større steder for slitsomme minutter i kø.

Kollektivtransport betyr mer frihet for alle som enten ikke kan eller ikke har råd til å kjøre bil, eller som bare liker å ta seg en halvliter etter jobb. Det blir også bedre plass på veien for dem som virkelig trenger bilen.

Også der det ikke bor nok folk til at bussen kan gå en gang i kvarteret, finnes det smarte måter å få ned bilbruken på: For eksempel ved å gjøre det lettere å kjøre til nærmeste togstasjon og parkere.

Der det ikke er for kaldt, eller altfor store avstander, kan lokalpolitikerne også få flere til å gå eller sykle hvis man bygger sykkel- og gangveier.

Les også: Livet uten bil – en virkelighetssjekk

Ved hjelp av solfangere, solceller, geotermisk energi fra bakken og en gunstig plassering i terrenget - for å nevne noe - har Snøhetta designet dette plusshuset i Larvik. Bygget vil produsere mer energi enn det bruker i løpet av hele levetiden.

Ved hjelp av solfangere, solceller, geotermisk energi fra bakken og en gunstig plassering i terrenget – for å nevne noe – har Snøhetta designet dette plusshuset i Larvik. Bygget vil produsere mer energi enn det bruker i løpet av hele levetiden. Foto: Snøhetta

5. Miljøvennlige bygg

Når politikerne regner på hvor mye et bygg kommer til å koste, bør de også regne på hele livssyklusen. Da blir det lettere å velge materialet som har et lavere miljøavtrykk, selv når det koster litt ekstra.

Kommunen bør gå foran ved å bygge nullutslippshus eller plusshus: Bygg som har null eller negativt utslipp av klimagasser over hele livsløpet sitt, ofte ved hjelp av solceller. Bygg som allerede finnes, kan også bli mer miljøvennlige ved å bytte ut eller restaurere vinduer, og man kan installere solceller på taket

Les også: Ny teknologi kan lagre solenergi i 18 år

På Deichman bibliotek på Tøyen kan du låne utstyret du trenger. Slike tiltak bidrar til å få ned klimagassutslippene og miljøpåvirkningen fra kommuner.

En drill brukes i gjennomsnitt i 12 minutter i løpet av sin levetid. Må alle ha en hver? På Deichman bibliotek på Tøyen kan du heller låne utstyret du trenger. Det er også et godt, sosialt tiltak for dem med mindre å rutte med. Foto: Oddvar Thorsen / Deichman Tøyen

6. Utstyrsbibliotek

Hvor ofte bruker du drillen din? Hvor ofte bruker du tennisracketen du fikk av den snobbete tanten din til jul?

Vi nordmenn er nedlesset av sportsutstyr, verktøy og annet dilldall vi nesten aldri bruker. Alle tingene vi kjøper bidrar til de store, økologiske fotavtrykkene våre. Hva om vi kunne dele litt mer på ting?

I Trondheim og Oppegård kan man allerede låne verktøy og fritidsutstyr på biblioteket, som om de var bøker. Går det an å sette opp en bod utenfor biblioteket i kommunen din? Hør med kandidatene hvordan de vil legge til rette for utstyrsbiblioteker. Kanskje blir det ordføreren som låner den første drillen.

Les også: Sånn får du et mer miljøvennlig interiør

Kaffegruten i din kommune kan bli til biodrivstoff på bussen.

Kaffegruten i din kommune kan bli til biodrivstoff på bussen. Foto: Pixabay

7. Sirkulær økonomi i kommunen

Sirkulær økonomi handler om at det som i dag blir til søppel, i stedet kan gjenbrukes eller bli til råmaterialer i framtiden. Det fungerer allerede med flaskene og boksene vi panter, men bør også overføres til andre produkter. Sånn kan vi fortsette å forbruke, samtidig som vi reduserer det økologiske fotavtrykket vårt.

Noe kommunen kan gjøre, er å legge til rette for gode kildesorteringssystemer og gjenbruk. Et kult eksempel på førstnevnte, er å bruke matavfall fra for eksempel skoler, sykehus og boliger til å lage biodrivstoff, som igjen kan brukes i kollektivtransporten.

Les mer: Dette enkle grepet kan gjøre norsk økonomi mer sirkulær

Kommunen kan innføre kjøttfrie dager, eller innføre flere vegetaralternativer i kommunale kantiner. I samme slengen kan de støtte lokale grøntprodusenter. Foto: Anna Verdina (Karnova) / Flickr

8. Grønne storinnkjøp

Når du spør om miljøvennlig såpe på butikken, er det ikke sikkert at du får tak i det. Kommunen din, derimot, kjøper så mye såpe at den kan stille krav til hva som helst.

Tenk på alt dopapiret som hvert år kjøpes inn til norske skoler, rådhus, sykehjem og NAV-kontorer. Selvfølgelig spiller det en rolle hva slags CO2- og miljøavtrykk disse produktene har!

Kommunen bør bare kjøpe inn de mest miljøvennlige produktene. Da Oslo kommune ville ha fossilfrie byggeplasser og oppdaget at det ikke fantes elektriske gravemaskiner, fikk de like så godt noen til å lage dem for seg. Så mye makt kan kommunen og fylkeskommunen ha som innkjøper! 

Sjekk hva dine lokale partier vil gjøre lokalt. Søk for eksempel på «grønne innkjøp» eller «offentlige anskaffelser» i partiprogrammet.

Ved karbonfangst og -lagring kan kommunen rense pipa i den lokale hjørnesteinsbedriften. Bruk kommunevalget til å stemme på miljøvennlig lokalpolitikk!

Hva med å rense pipa i den lokale hjørnesteinsbedriften? Foto: Pixabay

9. Rens pipa!

Hadde det ikke vært deilig om vi fant opp en støvsuger som kunne fjerne klimagassene fra atmosfæren? Foreløpig finnes ikke den, men vi kan støvsuge klimagassene før vi slipper dem ut i lufta. Det gjøres ved å installere såkalte CO2-renseanlegg eller karbonfangstanlegg der vi slipper ut veldig mye på ett sted – for eksempel der kommunen din brenner søppel, eller i pipa på hjørnesteinsbedriften i din kommune.

At du maser om karbonfangst og lagring, eventuelt stemmer på dem som vil satse på teknologien, kan være dyttet kommunestyret trenger for å prøve ut teknologien lokalt.

I tillegg til å kutte utslipp direkte, kan det bidra til arbeidsplasser i det lange løp: Hvis Norge klarer å få på plass et fullverdig system for karbonfangst og lagring, noe som blant annet krever oppskalering og videre utprøving, kan Norge ifølge SINTEF få titusener av jobber i sektoren fram mot 2050.

Ved å lage et klimabudsjett i kommunen, kan man telle klimagassutslipp som man gjør med penger.

Ved å lage et klimabudsjett i kommunen, kan man telle klimagassutslipp som man gjør med penger. Foto: Pixabay

10. Tell utslipp som man teller penger

Hva har du mest kontroll på – din egen personlige økonomi eller ditt eget personlige økologiske regnskap? Sannsynligvis det første. Sånn er det nok med kommuneadministrasjoner flest. Selv om de ikke alltid er like flinke til å holde dem, så er budsjetter med penger noe som kommuner er vant til å forholde seg til.

Det blir lettere å fordele ansvar og følge opp målene våre hvis vi budsjetterer klimagassutslipp sånn som vi gjør med penger. Kommunen bør vedta et budsjett som viser hvor mye utslippene skal ned, og hvor mye hver sektor skal kutte. Sånn viser vi at naturen er like viktig som økonomien.