Da det ble gjort en analyse av norske restavfallsposer fra hele landet, fant de mer enn bleier og bind der. To tredjedeler av det som var kastet i søpla kunne vært kildesortert, gjenbrukt eller spist opp. Derfor gjør vi et forsøk på å rydde opp i søpla di, ved å få svar på det du kanskje lurer på. Restavfall eller ressurs?

Restavfall og matavfall i Norge

Omtrent en tredjedel av all mat som produseres i verden kastes. Ifølge tall fra Mepex sin analyse, kaster gjennomsnittsnordmannen 20 kilo matavfall og 26 kilo spiselig mat i året.

Du kjenner kanskje igjen situasjonen. Du lager mat fra bunnen av, muligens en vegetarisk lasagne, fordi du forsøker å spise mindre kjøtt og bruke opp grønnsakene som har blitt liggende. Når gulrøttene er ternet legger du den tomme posen i den blå for plastemballasje, og gresset fra gulroten i den grønne for matavfall.

Sånn er det i hvert fall i Oslo, kildesortering varierer noe fra kommune til kommune.

Men hva med basilikumplanten du kjøpte på butikken, som allerede har visnet, er det matavfall eller ikke? Og hvor i alle dager skal nettet som løken lå i? Noen ganger er det ikke like lett å forsøke å være grønn, når det ikke bare er matavfall og plastemballasje vi skal forholde oss til, men også fastfoodemballasje med søl i. Som på en måte blir papp og matavfall i én. Tenker du at du har mer enn en burgereske i hendene, men også fremtiden til planeten der, kan denne usikkerheten få et annet navn. Restavfall.

Vi kaster 11,5 kilo papir hver i restavfall per år

Vi kaster 11,5 kilo papir hver i restavfallet i året, når det egentlig kunne blitt gjenvunnet mellom seks til åtte ganger, før det til slutt blir brukt som dopapir.

Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og avfall

I en perfekt verden er det bare det som ikke kan gjenbrukes, kildesorteres eller spises opp som skal kastes i restavfallet. Fredrikke Friis Bertheussen er kommunikasjonsrådgiver i LOOP, stiftelsen for kildesortering og gjenvinning som Infinitum sitter i styret til, og hun forteller at det er mye annet som også havner der.

Nordmenn er blant verdens beste, eller verste, på å bruke og kaste. Ifølge Miljødirektoratet er det økonomisk vekst som bidrar til økt forbruk og mer avfall. Tallene fra 2016, som er de nyeste Statistisk Sentralbyrå har, viser at hver og en av oss kastet ni kilo mer da enn i 2010 (433 kilo per innbygger).

Til tross for at folk kildesorterer, produserer vi like mye restavfall som før, ifølge Bertheussen. Omtrent to tredjedeler av det nordmenn kaster i restavfallet kunne vært gjenbrukt, kildesortert eller spist opp.

Mye av søppelet blir kastet i restavfall

I løpet av ett år unnlater hver og en av oss å kildesortere 14,5 kg plastemballasje.

I snitt kaster hver og en av oss 46 kilo matavfall, 14,5 kilo plastemballasje, 11,5 kilo papir og papp, 7,6 kilo tekstiler, 7,5 kilo glass- og metallemballasje, 1,3 kilo EE-avfall, 0,5 kilo farlig avfall og 0,4 kilo pant der. Alt dette er ifølge en sammenstilling fra plukkanalyser av restavfallsposer, som Mepex gjennomførte rundt om i landet i 2016.

Ressurssløsing og miljøgifter

Hvilken konsekvens det har, at det som kan gjenvinnes kastes i restavfallet, er det delte meninger om. Kildesortering og gjenvinning blir ofte sammenlignet med andre klimatiltak hvor reduksjonen av CO2-utslipp er større, og kritikerne mener at miljøeffekten av kildesortering er minimal når man ser på CO2-utslipp.

Glass og metall er ikke restavfall

Gjennomsnittlig kaster vi 7,5 kilo glass og metallemballasje i søpla hver.

Andre mener at kildesortering har en gevinst. Dette har blant annet Annegrete Bruvoll fra Vista Analyse og Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender diskutert i Aftenposten.

– Skal du se på betydningen av kildesortering, kan du ikke bare se på CO2-utslipp. Du må også se på hvordan kildesortering sørger for at vi tar vare på og begrenser uttak av nye ressurser fra jordkloden. Tar du både klimautslipp og ressursbruk med i regnestykket, er det ingen tvil om at kildesortering er et godt valg for miljøet, sier Friis Bertheussen.

Hun legger til at avfallet kun kan gjenvinnes én gang ved forbrenning, og at alt avfall som er egnet til gjenvinning bør brukes om igjen så mange ganger som mulig, før det til slutt utnyttes til produksjon av strøm og varme.

Flasker må pantes og ikke kastes i restavfall

I året kaster vi 0,4 kilo pant hver i restavfallet, noe som tilsvarer omtrent 15 bokser og planteflasker.

– Hvis du ikke kildesorterer, men heller kaster alt i restavfallet, er konsekvensen ressurssløsing. At verdifulle materialer som kunne vært gjenvunnet mange ganger ikke blir det. Plastemballasje kan for eksempel gjenvinnes opptil 10 ganger, og emballasje av glass og aluminium kan gjenvinnes i det uendelige. Kildesorterer vi ressursene i avfallet vårt, reduserer vi behovet for å ta ut nye naturressurser, noe som skaper unødvendig forurensning og klimautslipp, sier hun.

Hva er typisk at vi kaster feil?

Tekstiler er et typisk eksempel på noe som ikke skal kastes i restavfall, men som ofte havner der, fordi mange ikke vet at aktører som Fretex samler inn det. Også duken det er flekker på og den enslige skoen, så lenge det er vasket og tørt.

Klær bør ikke kastes i restavfall

I løpet av ett år kaster hver og en av oss 7,6 kilo klær og tekstiler i søpla, som kunne blitt gjenbrukt eller resirkulert.

Det som ikke er i god nok stand til å selges, blir til nye ting, sånn som fyll i puter. Småelektriske artikler har også en tendens til å havne i restavfall, og der kan det gjøre stor skade.

– Det er miljøgifter i mer enn folk flest tror, for eksempel skal det bare en teskje kvikksølv til for å forurense en middels stor innsjø. Derfor er det svært viktig at selv småelektriske artikler som kalkulatorer, blinkesko og miljøskadelige batterier aldri kastes i restavfallet. Anlegg som er laget for å håndtere restavfall, er ikke laget for å håndtere store mengder miljøgifter, noe som betyr at eventuelle miljøgifter kan komme på avveie, sier Bertheussen.

Elektronikk skal ikke kastes i restavfall

84 prosent av materialene i elektriske produkter kan gjenvinnes, men likevel kaster hver og en av oss 1,3 kilo elektronikk og 0,5 kilo farlig avfall i restavfallet i året.

Hun forteller videre at vi kan gå tomme for flere naturressurser allerede om 10 til 30 år, hvis vi fortsetter å gjøre som nå; kaster det som kan energi- eller materialgjenvinnes i restavfallet. Sånn som basilikumplanten som har visnet, nettet som løken lå i, den grisete fastfoodemballasjen og veldig mye annet vi har stusset over ved kjøkkenbenken.

Fredrikke Friis Bertheussen gir oss en innføring i hva som er restavfall

Fredrikke Friis Bertheussen er kommunikasjonsrådgiver i LOOP, og gir oss en innføring i hva som er ressurs og restavfall.

Derfor har vi spurt Bertheussen: Ressurs eller restavfall?

Aluminiumsform det har vært mat i?

– Skal sorteres som metallemballasje, ta en rask sveip med oppvaskbørste og kaldt vann for å fjerne mest mulig matrester.

Aske?

– Restavfall.

Gavepapir?

– Glanset gavepapir inneholder fargestoffer og leire som gjør at det ikke kan gjenvinnes til nytt papir. Det egner seg heller ikke som brensel da det inneholder miljøgifter. Glanset gavepapir inneholder så lite papirfibre og så mye fargestoffer og leire, at det ikke egner seg til gjenvinning. Det skal derfor kastes som restavfall. Bruker du gråpapir eller annet naturpapir som som gavepapir, kan du kaste det sammen med papiret.

Magasiner (med cover i plast)?

– Dersom magasinet er pakket i plast skal denne emballasjen sorteres som plastemballasje, mens selve magasinet/ukebladet kan sorteres som papir.

Melkekartong med plastkork?

– Sorteres sammen med papiret i de aller fleste kommuner, men enkelte kommuner har egen innsamling av kartonger. Plastkorkene kan være på eller sorteres i plastemballasjen.

Snuspose?

– Restavfall.

Tom hårspray?

– Hårspray, og andre spraybokser med gass, sorteres som farlig avfall. Ikke alle spraybokser er farlig avfall, men ved å levere alle som farlig avfall, slipper du som forbruker å gjøre vurderingen. Boksene blir sortert av fagfolk etter at de er kommet til mottaket for farlig avfall.

Fastfoodemballasje, for eksempel pizzaeske med søl i?

– Fjern matrester i esken. Kast eventuelt bakepapir, servietter og plastsak til å holde lokket oppe i restavfallet. Om pizzaesken er veldig tilgriset er det best å kaste den i restavfallet. Grunnen er at matsøl ødelegger for gjenvinningen. Men det aller meste av emballasjen, også pizzaesken, er ren nok når den er tom. Det er helt greit om det er et lite fettlag igjen.

Tomme krydderbeholdere?

– Er toppen i plast sorteres denne i plastemballasjen, krydderglasset sorteres som glassemballasje.

Visne potteplanter/krydderplanter?

– Er potten av plast, skal den sorteres som plastemballasje. Blomster og planter skal ikke i matavfallet fordi de inneholder plantevernmidler. Matavfallet fra de grønne posene går til produksjon av biogass og biogjødsel, ikke til kompostering. Plantevernmidler kan være skadelig for denne prosessen.

Knust kjøkkenglass?

– Kopper, glass, ildfaste former og lignende kan inneholde krystall og keramikk, eller andre stoffer som ødelegger for gjenvinningsprosessen for glassemballasje. Derfor skal knuste kopper og glass som ikke er emballasje kastes i restavfallet. Pass dem godt inn slik at renovatørene som skal håndtere restavfallet ikke skader seg.

Nettingen som løk ligger i?

– Sorteres som plastemballasje.

Tuber det har vært pålegg i, f.eks. makrell i tomat, som det er vanskelig å rengjøre?

– Sorteres som metallemballasje. Tuben er tom nok når du har klemt ut det du kan av innholdet. Et triks er å dra tuben langs bordkanten, eller bruke en kniv for å presse ut resten av innholdet. Korken sorteres som plastemballasje.

Brukte kontaktlinser?

– Sorteres som restavfall.

Brukte teposer?

– Vanlige teposer skal i matavfall/våtorganisk avfall. Men det finnes også teposer av nylon, og disse skal i restavfallet.

Isopor?

– Mindre mengder fra husholdning kan sorteres som restavfall, mens større mengder må leveres til gjenvinningsstasjon.

Brukte telys?

– Hvis lyset er tomt for stearin, skal aluminiumsformen i metallemballasje. Husk å løsne vekeholderen (stålbiten som veken er festet i) ved å trykke på bunnen av telyskoppen. Det er ikke nødvendig å sortere vekeholderne for seg, det er nok at de er løse, under gjenvinningsprosessen skilles de fra telyskoppene ved hjelp av en stor magnet. Hvis vekeholderen ikke er løs, blir ikke telyskoppen med stålet og aluminiumen gjenvunnet. Er formen laget av plast skal denne i restavfallet. Stearin skal i restavfall. Telys som ikke er tomme for stearin, skal også i restavfall.

Kaffefilter med grut oppi?

– Sorteres som matavfall.

Brukte servietter?

– Sorteres som matavfall.

  • Tips! Skyll skitten emballasje i kaldt vann, ikke varmt vann, da det krever for mye energi. Fjern gjerne matrester med et sveip fra oppvaskbørsten.
  • Tips! På Sortere.no kan du søke opp og få mer informasjon om hvordan ulike ting skal sorteres.