Norges kuleste marinbiolog Pia Ve Dahlen snakker om korallrev, oljeboring og håpløse politikere – og om hvorfor hun trives bedre i havet enn blant mennesker.

Pia Ve Dahlen synes nordmenn har forbausende lite kunnskap om havet.

Marinbiolog Pia Ve Dahlen lurer på når nordmenn virkelig skal få øynene opp for livet i havet, og for klimaendringene. – Heldigvis fikk vi endelig kjenne på hvordan det kan bli når klimaet går ut i fullt anarki i sommer, sier hun.

Det siste året har Pia Ve Dahlen, Infinitum-ambassadør og faglig leder i Passion for Ocean, tilsynelatende vært overalt.

I NRK-programmet Planet plast, som ekspertkommentator på diverse TV-innslag, som foredragsholder i Operaen og på Infinitum Think-in-konferansen, blant annet. Hun har snakket på engasjerende vis om livet i havet, men innimellom også – det er kanskje uunngåelig i disse tider – plast.

Børstemark og sneiper

Vi møtes på Østbanehallen i Oslo en kald novemberkveld. På forhånd har hun advart om at hun er litt blåst i hodet og kommer rett fra visning. Skal vi bare spise litt burger, kanskje?

Pia blir boblende glad når jeg sier at vi dropper plastsnakket.

Jeg spør heller om noe jeg har lurt på siden jeg så min første video av henne. Hva er egentlig greia med børstemark? Hvorfor er de så kule?

- Vi burde få inn marinbiologi inn i den norske skolen.

Trodde du at livet i havet, eller i hvert fall livet i norske farvann, var kjedelig? Da har du ikke hørt Pia Ve Dahlen snakke om selvlysende hai, børstemark og snegler med solcellepanel på ryggen.

Pia leter etter bilder av forskjellige mark på Google, og viser fram børstemarkene hun liker best.

– Er den ikke fin? Børstemarken er søskenbarnet til meitemarken, og gjør samme nytten i havet som meitemarken gjør på land. Den har fått navnet fordi det er en meitemark med børster på sidene, forteller Pia engasjert.

– Det som er litt leit for børstemark og andre havdyr, er at de ikke tåler nikotin. Nå vet jeg at vi ikke skulle snakke om plast, men sneip er liksom i særklasse, for det er overalt. Én liten sneip kan tilsynelatende ta livet av alt som rører seg i en tolitersbøtte.

Pia vil snakke om livet i havet, men livet i havet har det sånn middels for tiden. Så da blir det til at hun snakker litt om det kjipe også.

– Jeg liker egentlig ikke folk

Hvis man har dårlig tid, bør man ikke spørre Pia Ve Dahlen om hvorfor noen dyr lyser i mørket. Ellers er det en forbannet god idé. Hvorfor lyser noen dyr for å slippe å bli spist?

Pia smiler bredt og forklarer tålmodig. Glass, pepperbøsse og colaflaske får spille rollene som ulike fisker og maneter i havet.

– Tenke seg til at vi har selvlysende hai i Norge. De svømmer rundt der
ute sammen med selvlysende maneter. Og under brygga di finner du verdens lengste dyr; kjempeslimormen. Den kan bli 60 meter lang, ser ut som sjokoladesaus og skiller ut nervegift når den blir irritert.

Pia Ve Dahlen er litt lei av å snakke om plast. Hun vil heller snakke om alt det fine som finnes der.

Pia vil helst snakke om alt det fantastiske livet i havet, og mindre om plasten som finnes der.

Man merker at Pia girer om når hun begynner å snakke om livet under overflaten. Det er ikke så rart, for det er der hun liker seg best.

– Jeg liker egentlig ikke folk. Aller best har jeg det når jeg får ligge og surre nedi tareskogen og kikke på ting som går sakte. Som rur, og nakensnegler, sier hun.

Likevel har det ikke vært selvsagt at det var biolog hun skulle bli.

– Havet er jæveli rart

– Jeg har aldri hatt noen plan, eller peiling på hva jeg driver med. Da jeg var fem år gammel, skulle jeg bli dinosaur, og jeg begynte på idrettslinja for å bli jagerflypilot, forteller hun.

– Men selv om den siste til å skjønne at jeg skulle bli biolog var meg, har tilsynelatende alle rundt meg visst det lenge.

Over bordet viser hun hvordan hun som barn lå med hodet nedi vannet for å se på reker hun egentlig ikke kunne se.

– Jeg hadde jo ikke dykkermaske eller noe sånt, så jeg bare lå med huet nedi vannet og stirret.

Som barn var det fantasy og science fiction som fascinerte Pia. Hun ble dratt mot alt som er rart og annerledes.

– Det har nok spilt inn på fascinasjonen for havet. For havet er jævlig rart.

Kunnskapsløs Norsk olje og gass-leder

Fascinasjonen for havet førte henne til Bergen for å bli biolog, via et halvår på Hawaii for å lære om tropiske systemer, og til slutt inn i frilanslivet for å skape engasjement rundt havet.

De siste årene har hun bygget opp foreningen og festivalen Passion for Ocean, for å lære folk å elske havet.

Næringslivsledere som Norsk olje og gass leder Karl Schjøtt Pedersen er forbausende kunnskapsløs om livet i havet, synes Pia Ve Dahlen

Pia Ve Dahlen undrer seg over hvor ufattelig lite næringslivsledere vet om hvordan økosystemene og livet i havet fungerer.

– Vi driver med forskningsformidling, og har som mål å bli best på det. Utover vår egen festival, prøver vi å ikke tråkke for mye i andres bed. Vi fyller heller andre arrangement med innhold, enn å skulle arrangere et selv, om du skjønner.

For hvordan kan noen egentlig ta vare på noe de ikke er glad i, eller ikke vet så mye om?

– Når Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør i Norsk olje og gass, tidligere AP-statsråd, red.anm.) mener at fiskebestanden ikke vil lide under en oljeutblåsning fordi den bare tar livet av fiskeyngelen, da spør jeg meg ikke bare hvordan vedkommende ble politiker, men hvordan han kom seg gjennom barneskolen. Det virker som om mange næringslivsledere og politikere tror skreien på magisk vis manifesterer seg ut av et sort hull oppe i Barentshavet.

– Ikke en kjeft snakker om norske korallrev

Noe av det som det haster mest med at folk blir mer glad i, er korallene. Det florerer med overskrifter av typen «Alle korallrevene dør» eller «Nei vent, noen korallrev lever». Hva er egentlig korallstatus for 2018?

– I Norge har vi over 6000 kjente forekomster av koraller. Halvparten av dem er allerede ødelagt, hovedsakelig som følge av uvettig fiske. Men Røstrevet, det finnes fortsatt. Det ligger utenfor Lofoten, og er verdens største kaldtvannskorallrev. Vi har altså verdens største kaldtvannskorallrev i Norge og ikke en kjeft snakker om det, annet enn når noen vil åpne for oljeboring i området.

– Hva tror du er grunnen til at folk overhodet vurderer å bore etter olje i et så rikt område?

– Penger og kunnskapsløshet. Men jeg skjønner jo, med litt godvilje, hvor det kommer fra. Det er ganske forstyrrende at vi i Norge ikke snakker mer om hav, med tanke på hvor mye av det vi har.

Norge har nemlig verdens nest lengste kystlinje, verdens største kaldtvannskorallrev og torskebestand, og rår over seks ganger så mye hav som land, forteller Pia.

– Men på tross av at over 80 prosent av Norges befolkning bor mindre enn en mil fra havet og at rundt 70 prosent av inntektene våre kommer derfra, så er det altså null marinbiologi i skolen i dag.

Ville starte politisk parti

Pia tror det må en oppvåkning til.

– Nå kom jo FNs rapport ut, og den sa at vi må kutte noe sånt som 50 prosent av utslippene våre i løpet av de neste 12 åra. Vi har fått den oppjustert for Norge til omtrent 75 prosent, rett og slett fordi vi er verdensmestere på utslipp og konsum også. Regjeringen legger opp til 13 prosent. Det er ganske patetisk. Heldigvis fikk vi endelig kjenne på hvordan det kan bli når klimaet til slutt går ut i fullt anarki, nå i sommer.

Les også: Skal det være litt global oppvarming i glasset?

Pia Ve Dahlen mener vi må få mer kunnskap om livet i havet og klimaendringer.

Pia Ve Dahlen startet i sin tid et politisk parti over en kasse øl: Opplysningspartiet.

– Har du aldri vurdert å bli politiker selv?

– Jo, to kompiser og jeg delte faktisk en treliter en kveld og skrev partiprogrammet til Opplysningspartiet; et politisk parti der man faktisk må ha kunnskap om feltet man skal være statsråd for. Hadde jeg hatt mer overskudd, så kanskje.

For i det siste har Pia blitt tvunget til å bli kjent med egne grenser.

– Jeg tror jeg kræsja litt i vår. Sist jeg var hos legen begynte hun å mumle noe om ME-symptomer, men det gidder jeg ikke. Jeg får heller bare rydde litt opp i huet og håpe på det beste.

Utbrent på havets bunn

Pia har vært ujevnt og trutt hos legen i omtrent et år, tatt mange tester og prøvd å finne ut hvorfor hun, som framstår så full av energi, kjenner seg tom og energiløs.

– Det var helt krise i vår. Jeg satt ute i havgapet på Træna, midt ute i tareskogen, og så på nakensneglene som krøp forbi. Midt ute i det jeg elsker aller mest, og følte ingenting.

Pia Ve Dahlen kjenner stadig på utbrenheten.

– Det har vært godt å si det høyt og få tilbakemeldinger fra folk om at “shit, der har jeg vært”, sier Pia Ve Dahlen.

Etter apatien på Træna tok Pia en pause for å passe på seg selv. Hun er fortsatt sykmeldt, men ting blir bedre.

Noe som virkelig har hjulpet, er at andre vellykkede damer som Birgit Liodden og Kriss Rokkan har vært åpne om symptomer på utbrenthet i sosiale medier, forteller hun.

– Det har vært godt å si det høyt og få tilbakemeldinger fra folk om at “shit, der har jeg vært”. Når man først begynner å prate om disse tingene, får man tips og triks om hvordan folk har kommet seg ut av det.

– Hadde antakelig drept noen

Så ja, Pia har tenkt på å bli politiker, men har funnet ut at hun ikke orker. Da hadde hun antakeligvis drept noen, sier hun.

– Men hvis Frp eller Høyre kommer og spør meg om å være politisk rådgiver, så skal jeg faen meg si ja. De trenger en makeover.

Les også: Klimastreiken og de “voksne”

Norge og Erna er for dårlig på hav og kystforvaltning, sier Pia Ve Dahlen.

Pia Ve Dahlen er lei av norske politikere som skryter av at de er best, når de egentlig bare er minst ille.

Det som frustrerer henne aller mest, er «jattet om hvor flinke vi er til alt mulig».

– Norge slår seg på brystet med å være mester på kystforvaltning. Det er som å skryte av å ha vunnet et veddeløp mot ti drita pirater med trebein. Bare fordi du er best, betyr jo ikke det at du er bra. Erna sier at vi skal være best på hav og forvaltning, men snakker fortsatt om oljeboring i Lofoten og dumping av giftig gruveavfall i noen av de mest artsrike fjordene våre.

– Én ting er politikernes ansvar. Men har ikke også folk som deg, som er opptatt av verden og klima, men som reiser til den andre siden av jordkloden for å dykke, et ansvar?

– Jeg har sluttet helt å fly utenlands i feriesammenheng. I en periode hadde jeg to turer til Alpene i året for å rulle rundt i pudderet der. Men det blir liksom litt feil nå.

Intervjuet er hentet fra vårt nyeste Infinitum-magasin, som har temaet Norden.

Ernas miljøpolitikk: Den beste prevensjon.