Plastflasker er et mindre forsøplingsproblem i Norge enn i mange andre land. En viktig grunn er pantesystemet vårt.

Vi nordmenn kunne vært flinkere til å ta oss av havet vårt. Men pante, det kan vi. Marinbiolog Pia Ve Dahlen setter ting i perspektiv:

I Norge blir nesten 9 av 10 plastflasker pantet. Det utgjør den høyeste returandelen i verden. Stadig flere kommer på besøk for å la seg inspirere av den norske panteordningen 

I mange andre land er nemlig situasjonen en ganske annen. Plastflasker på avveie er et enormt problem. Men er det pantesystemet som hjelper oss å holde flaskene våre unna havet og naturen?

En ting er å sammenlikne seg med fattigere land. Men hva med landene som har fungerende avfallssystemer, men ingen panteordning?

Les også: Startupen Empower vil betale folk for å rydde plast

Flasker av plast er en av de vanligste typene plastsøppel globalt. 

Plastflasker er en av de vanligste typene plastsøppel globalt.

– Begredelig

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet, vet hva han ville valgt.

– Man ser det i England, for eksempel, som ikke har panteordning. Det er helt begredelig. Utrolig mange plastflasker kommer på avveie. Den norske panteordningen er kjempebra – den hindrer forsøpling og plast i havet.

"Clean Planet" - Aksjon for pantesystemer over hele verden: Kina

Det globale nettverket Clean Planet aksjonerte tidligere i år for å innføre pantesystemer for drikkevareemballasje over hele verden. Her i Kina.

Schulze kunne imidlertid tenkt seg enda høyere pant, og pant på flere produkter.

– Det burde for eksempel være pant på en del ting fra fiskeriene, som trålkuler og fiskekasser. Begge deler kunne vært gjenbrukt direkte, i stedet for at de søpler ned havet.

Finner færre plastflasker i Norge

Da non profit-organisasjonen Ocean Conservancy holdt strandryddingaksjoner over hele verden, lå plastflasker på tredjeplass over typen søppel man fant mest av.

I Norge befinner plastflasker seg på fjerdeplass, men da i en samlekategori som også inkluderer aluminiumsbokser og glassflasker. Dette ifølge organisasjonen Hold Norge Rents strandrydderapport for 2018.

I tillegg er mange av flaskene vi finner langs norskekysten utenlandske, og kommer hit med havstrømmene.

Les også: Årets vakreste strandryddingsekspedisjon

Simen Knudsen fra Nordic Ocean Watch viser fram alle de utenlandske plastflaskene som flyter i land i Hoddevika

I 2017 ble Infinitum-ambassadør og grunnlegger av Nordic Ocean Watch, Simen Knudsen, intervjuet i en reportasje om havsøppel og pant på britiske Sky News. Der fortalte han at de fleste panteflaskene organisasjonen finner på norske strender stammer fra utlandet.

Akkurat hvor stor andel utenlandske flasker som finnes langs kysten, vet man ikke helt sikkert. Men ifølge en pågående dybdeanalyse i regi av Mepex og Hold Norge Rent, kommer cirka 60 prosent av de 3000 drikkeflaskene de har telt opp så langt, fra utlandet.

Energidrikker kastes i naturen

Vi bør imidlertid ikke hvile på laurbærene av den grunn. Fortsatt havner for mange flasker og bokser i havet og naturen også her til lands. 

– Bildet ser litt annerledes ut i innlandsnorge enn ved kysten, sier Malin Jacob, Infinitum-ambassadør og fagsjef for marin forsøpling i SALT Lofoten.

Ryddeaksjoner ved bekker, innsjøer og elver i innlandet i Norge, på steder der utenlandske flasker ikke like lett kommer til, viser at om lag 80 prosent av plastflaskene har norsk opphav.

Drikkeflaske- og bokskategorien havner der på femteplass over de vanligste typene søppel.

Les også: Mikroplast funnet «over hele verden» – deriblant i Mjøsa

En fin innsjø - som det ikke bør kastes plastflasker eller bokser i.

En fin innsjø – som ikke bør brukes som søppelbøtte. 

 – Mye av det som havner i naturen, er ting folk drikker på farten. Vi ser mye sports- og energidrikker, for eksempel. Det er usikkert hvorfor de havner der, men det er vanskelig å tro at ikke mye blir gjort med overlegg, sier hun.

– Likevel er det åpenbart at panteordningen funker, fordi vi har så høy returgrad. Ni av ti drikkeflasker i Barentshavet er utenlandske. Det hadde nok sett veldig annerledes ut om vi ikke hadde hatt en panteordning i Norge.

– Panteordningen kan gjøre en forskjell

– Vi panter mest i verden og kan være stolte av det. Men vi er ikke helt i mål ennå, sier Kjell Olav Maldum, direktør i Infinitum, bedriften som eier og driver panteordningen.

En utfordring er at en mindre andel av norske panteflasker blir brukt til å lage tekstiler som kan bidra til å spre mikroplast i havet. Infinitum kan ikke bestemme hva flaskene kan brukes til – men de forsøker å påvirke, forteller Maldum.

Infinitum har derfor foreslått en sirkulæravgift etter modell fra panteordningen, som kan bidra til å øke andelen resirkulert plast i norske panteflasker fra 10 til 80 prosent. Det vil i så fall bety enda mindre plast i havet. 

For å bidra til at enda flere leverer pant til resirkulering, har Infinitum lenge kjempet for høyere pant. I fjor sommer fikk de gjennomslag.

– At panten økte til to og tre kroner, har allerede bidratt til høyere innsamlingsgrad. Vi forventer at den vil øke mot fem prosentpoeng.

Les også: Vinmonpolet satser på pant!

Pantesystemet bidrar til mindre plast i havet

Panter du en plastflaske i stedet for å kaste den i søpla, sparer du klimaet for 0,18 kg CO2. Da er utslipp og energiforbruk fra hele livsløpet tatt med – fra utvinning av råolje til transport fra panteautomaten, samt hele prosessen som gjør brukte flasker til materiale som kan brukes i nye.

Fem prosent høres kanskje ikke så mye ut. Men hver eneste prosent økning tilsvarer 11,3 millioner flere flasker som blir pantet og resirkulert i stedet for å havne i søpla, boden eller i naturen.

– Pantesystemet er et godt eksempel på at det vi gjør i hverdagen har stor betydning, sier Maldum.

– Hver enkelts innsats har bidratt til at vi har verdens mest effektive pantesystem, som nå er i ferd med å eksporteres videre ut i verden. Der kan det gjøre en enda større forskjell – blant annet for livet i havet.

Om du fortsatt er usikker på om din innsats betyr noe – her er ytterligere fire grunner til at dine handlinger gjør en forskjell i verden:

Derfor nytter dine klima- og miljøtiltak