Oljeboring ved korallrev, gruvedumping og manglende vern. At Norge skal være best i verden på å forvalte havområdene sine, gjør ikke fagfolk mindre bekymret.

Øya Træna er blant annet kjent for den årlige Trænafestivalen. Nå kan det bli oljeboring noen få mil lenger ute i havet.

Øya Træna er blant annet kjent for den årlige Trænafestivalen. Nå kan det bli oljeboring noen få mil lenger ute i havet. Foto: Manu El Loco / Flickr

– Nå er det litt sånn at vi bare utnytter og utnytter uten å gi noe tilbake, lyder det fra Pia Ve Dahlens voiceover.

Det var i mai at Pia, marinbiolog og faglig leder i Passion for Ocean, var på Træna, en liten øy i havgapet, for å spille inn en film for panteordningen Infinitum.

I den resulterende filmen, over bilder av buktende tareskog, snakker hun om havet. Om hvor dårlig vi i Norge er til å ta vare på det, og om mangelen på kunnskap. Hun snakker også om at vi kan gå foran med løsninger, om vi vil – som med panteordningen:

– Jeg er bare veldig, veldig sint

Et par måneder etter innspillingen oppsto det man må kalle et ironisk sammentreff.

Rett utenfor Træna, tett opp til LoVeSe-området som i april ble skjermet mot olje- og gassleting av et flertall på Stortinget, åpnet regjeringen opp for oljeboring.

Området som det tyske selskapet Wintershall DEA har fått tillatelse til å bore i, ligger så å si ved inngangen til Lofoten, der havstrømmene kommer inn. Bare åtte kilometer unna ligger de verdifulle dypvannskorallene på Trænarevet.

Les også: Hoppet i havet mot oljeboring ved Trænarevet

Det finnes ikke bilder fra Trænarevet. Her er blomkålkorall, risengrynkorall og en liten rosa, Lophelia fra et korallrev et annet sted i landet.

Havforskningsinstituttet har ikke bilder fra Trænarevet. Her er blomkålkorall, risengrynkorall og en liten, rosa Lophelia fra et korallrev et annet sted i landet. Foto: MAREANO / Havforskningsinstituttet

– Jeg er ikke skuffet. Jeg er bare veldig, veldig sint, sier Pia om avgjørelsen.

Hun mener boretillatelsen ved Træna og Lofoten bare understreker det hun sier om norsk miljøpolitikk i filmen.

– Træna er magisk, med en helt utrolig fin natur. Å potensielt destruere naturen og fisket som er der, som kommer rett fra den store, sunne tareskogen og korallrevene… Jeg fatter ikke hvordan det går an å være så korttenkt og egoistisk.

Pia er blant dem som frykter at en oljeulykke vil kunne gjøre uopprettelig skade både på revet og Lofoten. Miljøvernere mener det kan bli den nye LoVeSe-saken, og gjør seg klare for kamp.

– Vi driter i kunnskapen om havet

I et portrettintervju av Pia som vi publiserte tidligere i år, hevdet hun at Norge ikke bør klappe seg på skulderen for å være best på havforvaltning. Bare fordi du er best, betyr ikke det at du er bra, sa hun, og sammenliknet det med å vinne “et veddeløp mot ti drita pirater med trebein“.

– Vi i Norge er liksom best fordi vi klarer å verne om et par ting, som skreien. Men så deler vi ut rekordmange oljelisenser og gjør om Førdefjorden og Repparfjorden til dumpingplasser for dritt. Det er så idiotisk. Vi vet så mye, men så gir vi fingeren til kunnskapen og tenker bare penger på kort sikt.

Les også: – Ernas miljøpolitikk gir meg lyst til å ikke få barn

Pia Ve Dahlen på dykketur i fjor, i forbindelse med et portrett til Infinitum Magasinet.

Infinitum-ambassadør Pia Ve Dahlen på dykketur i fjor, i forbindelse med et portrett til Infinitum Magasinet. Hun etterlyser en mer helhetlig tankegang i havforvaltningen: For eksempel bør vi ta bedre vare på myrer og andre våtmarksområder på land som renser vann før det renner ut i havet.

– Det burde være et krav for de som skal styre landet og ta de viktige beslutningene at de i hvert fall har åpnet en bok før, og har en minimal forståelse om hvordan natur funker, sier hun, og minner om at Træna og Lofoten er viktige oppvekstområder og matfat for torsken.

– Man må skjønne at man hvis man ødelegger et område, så har det konsekvenser.

Gruveslam og fallende bestander

Om man vil kritisere norsk havforvaltning, finnes det nok å ta av.

Olje- og gassvirksomhet som gjør skade på både hav og klima. Kvoter som ikke strammes inn før bestander nærmest er nede for telling. Fiskeoppdrett som truer villaksen. Giftig gruveslam som dumpes i fjorder.

Les også: Vil lenke seg fast mot gruvedumping Repparfjorden

Olje- og gassvirksomhet gjør både direkte og indirekte skade på havet. Direkte, ved blant annet seismikkskyting og potensielle oljesøl, og indirekte ved hjelp av klimagassutslipp som varmer og forsurer havet. Foto: Pixabay

Olje- og gassvirksomhet gjør både direkte og indirekte skade på havet. Direkte, ved blant annet seismikkskyting og potensielle oljesøl, og indirekte ved hjelp av klimagassutslipp som varmer og forsurer havet. Foto: Pixabay

– At Norge sier at vi er best på havforvaltning, handler delvis om at vi klarer å holde bestandene og uttaket fra mange bestander i nord, spesielt skreien, på et historisk høyt nivå. Det skyldes blant annet at vi har vært relativt restriktive med å dele ut fiskekvoter, forklarer Sigurd Enge, fagansvarlig for shipping og Arktis i Bellona.

Han kaller det norsk-russiske samarbeidet i Barentshavet en suksesshistorie.

– Hvert år blir man enige om hvor store kvotene skal være, og hvordan de skal fordeles. Det gjør at vi har relativt store bestander av torsk, sei og hyse i Barentshavet.

En risiko Norge ikke kan ta

Likevel er ikke Enge helt fornøyd med innsatsen.

– At norsk havforvaltning er noe av det beste i verden, er kanskje litt trist, sier han.

– Et eksempel som brukes høyt og lavt, er den store og bærekraftige skreibestanden. Det er den siste, store store torskebestanden i verden som fremdeles er i godt hold. Det har blitt gjort mye riktig i Norge, men vi frykter at det vel så mye kan skyldes en gunstig bieffekt av temperaturøkningen i havet.

Les også: – Norge må kutte 75 prosent innen 2030

Oljeboringen ved Trænarevet vil også bidra også til å spre slam, ifølge Bellona. Det er svært dårlig nytt for korallene i næromådet. Bildet viser et sjøtre i Andfjorden, ved Harstad.

Oljeboringen ved Trænarevet vil også bidra også til å spre slam, ifølge Bellona. Det er dårlig nytt for korallene i næromådet. Bildet viser et sjøtre i Andfjorden, ved Harstad. Foto: MAREANO / Havforskningsinstituttet

Bellona er blant dem som har gått hardt ut mot boretillatelsen ved Lofoten og Trænarevet. Ifølge Enge vil 70 prosent av de kommersielle artene i Barentshavet og Norskehavet befinne seg i Lofoten i en eller annen sårbar fase av livet.

– Et oljeutslipp på Trænarevet vil havne på gytefeltene i Lofoten. Det er en risiko havnasjonen Norge ikke har råd til å ta, sier han.

– Belastningen på økosystemet i Nordsjøen er formidabel

Et annet område som bekymrer Enge, er Nordsjøen og økosystemet der.

– Oljenæringen belaster miljøet med seismikk, utslipp av kjemikalier, borekaks og slam. I tillegg kommer oljeutslipp i form av både oljeholdig vann og oljesøl, ramser han opp.

Les også: Avviste ungdommers klimakrav – åpnet for mer oljeboring

Kysttorsken nord for 62 grader (fra ca. litt nord for Bergen)

Senest i går meldte Havforskningsinsituttet om “totalkollaps” i matfatet til torsken langs Skagerrakkysten: Fra 50 000 til bare 500 funn siden år 2000. I juni ble det også meldt om kraftig nedgang for torsk i Nordsjøen. Varmere hav og fiske er en viktig årsak, ifølge forskerne. Foto: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet

Men oljenæringen er ikke alene om å påvirke miljøet i området negativt.

– Utslipp fra industri, landbruk, kloakk, skipstrafikk og overfiske, gjør at det er mange som bidrar til å ødelegge økosystemene i Nordsjøen. Hvis vi legger til klimaendringene, havforsuring, fremmede arter som kommer med ballastvann, arter som forflytter seg på grunn av klimaendringene, og ikke minst marint plastavfall, er summen av belastningen formidabel.

– En dag kan det skje en oljeulykke

Livet i havet utenfor Norge befinner seg i stor grad på kontinentalsokkelen utenfor kysten. Der er havbunnen relativt grunn, før den brått skråner ned i dypet. Den grunnere kanten er særlig rik på liv og næring, og mange arter unngår det mørke dypet utenfor.

Les mer: Derfor protesterer de mot Norges oljeplaner i Australbukta

Den røde firkanten viser hvor Trænarevet og de vernede korallene befinner seg - og området hvor det nå tillates oljeboring. Øverst i midten sees tuppen av Lofoten-øyene.

Den røde firkanten viser hvor Trænarevet og de vernede korallene befinner seg – og området hvor det nå tillates oljeboring. Øverst i midten sees den sørlige tuppen av Lofoten-øyene. Kart: Mareano / Havforskningsinstituttet

En av grunnene til at området utenfor Lofoten er så sårbart å bore i, skyldes at kontinentalsokkelen smalner av akkurat der. Skjer det en ulykke, kan det bli ekstra vanskelig for planter og dyr å slippe unna.

At mange dyr og planter også kommer sørfra for å følge den nordgående kyststrømmen over det aktuelle området, kan forverre konsekvensene av en ulykke ytterligere.

– Oljeindustrien putter utrolig mye penger og teknologi inn i å forhindre store oljeulykker. Men en dag kan det skje noe, sier Gro van der Meeren, som forsker på økosystemer ved Havforskningsinstituttet.

– Når “verste fall”-konsekvensene av å tillate oljevirksomhet i slike områder kan bli såpass gale, har Havforskningsinstituttet anbefalt at det bør unngås.

Verner havområder “ingen bryr seg om”

Sist uke kom FNs landrapport. Den viste at naturen på landjorda er presset, og at natur forsvinner i en skremmende fart. Bildet i havet er ikke noe bedre, tror Sigurd Enge.

Bare i Norge skal vi ha ødelagt 30 til 50 prosent av korallrevene våre, for å ta et eksempel. Vi har forpliktet oss til å verne 10 prosent av havområdene våre innen 2020, men ligger foreløpig på tre prosent

Les også: En million arter kan forsvinne det neste tiåret

Saltstraumen i Nordland ble vernet i 2003, som en av de tre første marine verneområdene i Norge. Det er langt til målet om å verne 10 prosent av norske marine havområder innen 2020, da vi foreløpig ligger på tre prosent. Foto

Saltstraumen i Nordland ble vernet i 2013, som en av de tre første marine verneområdene i Norge. Det er langt til målet om å verne 10 prosent av norske marine havområder innen 2020, da vi foreløpig ligger på tre prosent. Foto: Pierre Gorissen / Flickr

Van der Meeren er mest opptatt av at vi verner de “riktige” arealene.

– Island er veldig langt framme når det gjelder vern av havområder. Men de har vernet områder som ingen bryr seg om. Det går igjen mange steder. Å verne områder som kan utnyttes industrielt, er langt mer kontroversielt.

Selv skulle forskeren ønske at vi også vernet noe av den mer ordinære naturen, og ikke bare akkurat der det finnes rødlistede arter.

– Når man har mye av ordinær natur, tenker man gjerne at den samme naturen finnes i nabokommunen. Så forsvinner den bit for bit. Man fyller igjen og bygger ut, og endrer lokale strømforhold med brygger og sånt, noe som kan påvirke gyte- og oppvekstområder. Alle tenker: Det er ikke noe spesielt her. 

Et redningsprosjekt for hummer

Blant de marine artene som sliter i Norge, og spesielt i sør, er hummeren, og i de senere år rekene. I år har det blitt satt ned forbud mot torskefiske i Oslofjorden, etter at den nesten har forsvunnet fra sør- og østkysten. 

– Det er bra. Men det kommer antakelig 20-30 år for seint, sier van der Meeren.

Les også: Med disse syv rådene kan du hjelpe insektene

Foto fra Kvitsøy i Rogaland, der forsker Gro van der Meeren var med på å sette ut hummer for noen år tilbake. Det viste seg å være fånyttes.

Foto fra Kvitsøy i Rogaland, der forsker Gro van der Meeren var med på å sette ut hummer for noen år tilbake. Det viste seg å være fånyttes. Foto: Kystverket / Flickr

Et problem er at når man først får en bestand opp igjen, svarer man med å høste tilsvarende mer, forteller hun. Da hun var med på å sette ut hummer på Kvitsøy i Rogland for en tid tilbake (man ønsket ikke stans i fisket, men ville heller sette ut nye eksemplarer), økte antallet teiner i sjøen voldsomt. Etter 15 år var så å si alt forskerne hadde satt ut, fisket opp igjen.

– Det sitter veldig tungt i Norge, og ikke minst i norsk politikk, at naturen er til for å utnyttes. Jeg tror vi må få en større forståelse for at det er grenser for hvor langt vi kan pushe det.  Vi kan ikke betale oss ut av et ødelagt økosystem.

Denne kommen-taren kan forandre jorda