Mens resten av Europa har senket sine klimagassutslipp, fortsetter norske utslipp å øke. I fjor gikk utslippene opp 0,4 prosent.

Tidligere satset regjeringen på å kutte norske utslipp ved bruk av drivstoff av palmeolje, noe som bidro til hogging av regnskog.

At norske utslipp økte i fjor, skyldes blant annet at Stortinget vedtok å fase ut biodiesel av palmeolje. Tidligere satset nemlig regjeringen på å kutte norske utslipp ved bruk av palmeoljedrivstoff, noe som bidro til avskoging i andre land. Foto: Pixabay

Norske klimagassutslipp økte med 0,4 prosent i 2018 sammenliknet med 2017, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dette skjer altså samtidig som Norges klimagassutslipp minst må halveres innen 2030 for å bidra til å unngå katastrofale klimaendringer.

Når vi sammenlikner oss med våre naboer, settes vi ikke i et bedre lys: Hele 23 av 28 land i EU har kuttet sine utslipp siden 1990. Sverige og Danmark hadde for eksempel kuttet henholdsvis 26 og 24 prosent i 2016. I samme periode har norske utslipp gått opp med 3,4 prosent.

– Regjeringens klimapolitikk er fullstendig avkledd

– Det går i helt feil retning. Utslippene må ned, men Norge fortsetter å være annerledeslandet i Europa, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Les også: Ernas miljøpolitikk gir meg lyst til å ikke få barn

Titusener av norske barn og ungdommer har demonstrert for en bedre klimapolitikk. I forrige uke avviste flertallet i energi- og miljøkomitéen klimastreikernes krav - og regjeringen lyste ut 90 nye oljeblokker.

Titusener av norske barn og ungdommer har demonstrert for en bedre klimapolitikk. I forrige uke avviste flertallet i energi- og miljøkomitéen klimastreikernes krav – og regjeringen lyste ut 90 nye oljeblokker. Foto: Alva Førsund / Natur og Ungdom

Christofer Eriksen, fagsjef i miljøstiftelsen Bellona, kaller regjeringens klimapolitikk “fullstendig avkledd”. 

– Vi står overfor en enorm utfordring globalt: Å nå netto nullutslipp innen få tiår. Men i Norge fortsetter vi som før. 2020-målet kom og gikk, og det vil 2030-målet også med dagens politikk. Det regjeringen allerede har gjennomført av politikk er dyrt, ineffektivt og bidrar ikke til det store teknologiskiftet et nullutslippssamfunn krever, sier Eriksen.

Norske politikere har nemlig bommet på målene i klimapolitikken siden 1990. Det gjelder blant annet Kyoto-målet (16 prosent reduksjon innen 2020) og Klimaforliket (6 prosent reduksjon innen 2020).

Parisavtalen forplikter oss foreløpig til å kutte 40 prosent innen 2030, men med dagens politikk styrer vi mot 13 prosent kutt, ifølge statsbudsjettet.

– Norske politikere er gode til å sette mål, men evner ikke å prioritere tiltakene for å nå dem. Det er ikke forslag til tiltak som mangler. Det vi trenger er handlekraft og prioriteringsevne, sier Eriksen. 

Derfor øker norske klimagassutslipp

SSB peker på to hovedårsaker til at norske klimagassutslipp økte i 2018. Det ene er en betydelig reduksjon av biodrivstoff i form av importert palmeolje. Det andre er at forbruket av anleggsdiesel, marine gassoljer og jetparafin (flydrivstoff) har steget.

Les også: Hurtigruta skal gå på død fisk

Det økte forbruket av blant annet anleggsdiesel fra byggeplasser, bidrar til at Norges utslipp har gått opp.

Det økte forbruket av blant annet anleggsdiesel, bidrar til at norske klimagassutslipp har gått opp. Foto: Lars Igelström / Flickr

Bakgrunnen for at forbruket av palmeolje går ned, er at bruk av palmeolje som biodrivstoff er kontroversiell.

Selv om det å erstatte fossile drivstoff med palmeolje bidrar til å redusere CO2-utslippene i Norge, bidrar palmeoljeindustrien til klimagassutslipp og miljøødeleggelser i form av blant annet hogst av regnskog.

I januar nedla Stortinget derfor et forbud mot drivstoff med palmeolje i 2020, noe som bidro til å redusere palmeoljebruken i fjor.

Slik kan vi redusere klimagassutslippene våre

Utslippet av klimagasser lå på 52,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor. Det er omtrent det samme som Sverige slipper ut, selv om de har nesten dobbelt så mange innbyggere.

Les også: Nordmenn forbruker mest i Norden

Norske klimagassutslipp fra olje- og gassproduksjon har økt mest, med hele 75 prosent siden 1990.

Utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon har økt mest, med hele 75 prosent siden 1990. Over 90 prosent av utslippene fra norsk olje og gass skjer imidlertid i andre land, når oljen og gassen forbrennes i bilmotorer og aggregater. Foto: Robert Greiner / Flickr

– Hva kunne regjeringen gjort for å kutte i norske klimagassutslipp?

– De kunne blant annet kuttet der utslippsveksten er størst, som er innen transport. Noe av det viktigste da, er så skrinlegge nye motorveier. Det beste eksempelet er Ferjefri E39, et prosjekt som ikke bør gjennomføres, sier Silje Lundberg.

Hun etterlyser også en kraftigere satsing på å bygge ut kollektivtransporten, og å reversere trenden med at stadig mer godstransport flyttes over til lastebiler.

Les også: Mer gods flyttes fra tog til lastebiler i 2019

 
Transport (veitrafikk og annen transport) er den største kilden til klimagassutslipp i Norge.

Transport (veitrafikk og annen transport) er den største kilden til utslipp i Norge. I 2017 var utslippene fra transport 22 prosent høyere enn i 1990, noe som skyldes en kombinasjon av økonomisk vekst og befolkningsvekst. Illustrasjon: Miljødirektoratet

Et annet sted norske politikere burde kutte utslipp, er i oljesektoren, sier Lundberg. Olje- og gassproduksjon står nemlig for de nest største utslippene etter transportsektoren.

– Utslippene fra oljeproduksjon har økt mest i Norge siden 1990. Samtidig setter regjeringen nye rekorder i å dele ut letelisenser til oljeindustrien, og vil dermed låse inne nye utslipp i lang tid fremover. 

– Tror du regjeringen vil sette oss på kurs mot å nå målet i Parisavtalen i 2030?

– Nei, ikke med mindre det kommer en kraftig opptrapping i klimapolitikken. Det må blant annet bli dyrere å forurense, og da må CO2-avgiften ytterligere opp. Vi har også foreslått KAF (karbonavgift til fordeling, red.anm.) som skal sikre at miljøavgiftene blir sosialt rettferdige.

Avviste ungdommers klimakrav – åpner for mer oljeboring