Utenlandskablene handler ikke om oss. Det handler om hva slags verden vi ønsker å bygge.

Bygger vi utenlandskabler til Europa, er det noe av det beste Norge kan gjøre for klimaet, skriver Anders Imenes

Mange frykter høyere strømpriser dersom Norge selger mer kraft til andre land. Men dammer som denne ved Lysefjord i Rogaland, kan hjelpe Europa å bli kvitt kull, skriver Anders Imenes. Foto: Emilie Ashley / Lyse Konsern

Da jeg var liten, stoppet familien ofte innom for å se på kraftmagasinene hvis vi kjørte over fjellet. Det gjør jeg fortsatt. Jeg har alltid elsket vannkraft, for det er den reneste energien vi kan få.

Vi utnytter at regnet har falt i fjellene. Så sparer vi det i store magasiner gjennom året frem til vinteren.

Når kulden biter, kan vi skru på panelovnene. Eller badstua eller dusjen. Vi kan holde lyset på gjennom vintrene, og vi kan kjøre tog og t-bane. Vi kan gjøre bauksitt til aluminium, og vi kan trekke oksygenet ut av kvarts. For det er elektriske ladninger som holder universet sammen.

En varm dusj trumfer kols

Når vi kan lage vår egen strøm, kan vi foredle naturen rundt oss. Elektrisitet har endret livene våre. Det har gitt oss frihet og komfort våre forfedre bare kunne drømme om.

Hvis Norge hadde vært en egen planet, som Delillos nesten synger om, hadde jeg sluppet å skrive mer. Vi er ikke det.

For alle land i verden drømmer om den samme levestandarden som oss. De vil ha den varme dusjen og det kalde lyset. De vil ha t-bane og internett, de vil ha industriarbeidsplasser og kino.

Men fordi de ikke har våre fossefall, bruker de fossil energi og atomkraft. Kull, gass og uran. I Kina betaler de prisen i form av astma og kortere levealder. Kullosforgiftning og sot i lungene. Men de vil ha elektrisitet likevel. Og jeg forstår dem. En varm dusj nå trumfer kols om 40 år.

Miljølandet Tysklands enorme utslipp

I Europa har de strengere reguleringer mot luftforurensing. De bruker mer gass, og de renser kullkraft på en helt annen måte. Og når dieselbilene blir byttet ut med elbiler, vil luften bli enda renere. Jeg merker det selv, her jeg bor i Oslo mellom de to hovedfartsårene ring 2 og 3. Luften er renere i dag enn for 10 år siden.

Men luftforurensing er en ting. CO2 fra fossil energi kommer vi ikke unna.

I 2016 slapp Europa ut tilsvarende 4,44 milliarder tonn CO2. Tyskland alene slapp ut 936 millioner tonn. Over en femtedel av hele Europas utslipp kommer altså fra landet med de beste økonomiske forutsetningene, og de mest miljøbevisste velgerne. Men utslippene minker minimalt.

Kullkraftverk på tomgang

For Tysklands problem ligger i elektrisitetens natur. Det er vanskelig å lagre strøm. Så det må alltid lages like mye strøm som det brukes. Når alle lager middag klokken fem, må kraftverkene jobbe tilsvarende hardere.

Norge må bygge strømkabler til Europa, mener Anders Imenes.

– Selv om tyskerne peprer landet sitt med vindmøller og solpaneler, er de aldri garantert at de har strømmen når de faktisk trenger den, skriver Anders Imenes. Foto: Pixabay

I Norge har vi vannkraftverk som med et tastetrykk kan slippe gjennom mer vann når vi trenger det. For tyskerne er det mer vrient.

Selv om de peprer landet sitt med vindmøller og solpaneler (de er godt i gang), er de aldri garantert at de har strømmen når de faktisk trenger den.

Når vinden slutter å blåse og solen går bak en sky, må de ha kullkraft som backup. Og kullkraftverkene starter ikke med et tastetrykk. Det tar mange timer å fyre dem opp. Det er derfor de i stedet står på tomgang, i tilfellet vinden løyer. Dette er grunnen til de enorme Co2-utslippene, til tross for den ambisiøse fornybarsatsningen.

Hvordan endre folks strømvaner?

Verdens beste hoder jobber med å finne nye måter å balansere nettet på. I Sveits bygger de kunstige vannmagasiner høyt oppe i fjellene, der de kan pumpe vann opp når det er overskudd på kraft, for så å slippe det ned igjen når det er underskudd.

Sveits har høye fjell som egner seg godt, men de har ikke de samme naturlige fjellformasjonene som utgjør våre kraftmagasiner, så dette er svært dyre prosjekter. Andre metoder for å spare strøm til vi trenger den, er å varme opp vann i store siloer, eller å dra tunge tog i oppoverbakke for så å slippe dem ned igjen for å generere strøm.

Selv forsker jeg på om det er mulig å få strømkundene til å endre forbruket sitt. Hvordan motivere folk til å ta badstue og lade bilen når det er overflod av strøm, og slå av varmtvannsberederen når det er underskudd?

For når alle Europas elbiler, varmtvannsberedere, termostater og airconditions snakker sammen, vil vi ha fleksibilitet på forbrukersiden til å balansere toppene og bunnene vi får fra sol og vind.

Problemet er bare at europeere foreløpig hverken har elbiler eller elektriske varmtvannsberedere. Og de har masse kull.

Utenlandskabler er vårt største bidrag

Da står vi igjen med de norske vannmagasinene. Når vinden blåser og solen skinner, kan Norge bruke billig kraft fra Europa, eller til og med pumpe vann opp igjen i magasinene når vi får mange nok kabler. Så kan vi slippe vannet ned igjen når vinden har løyet.

Den siste kabelen til Europa som skal blir ferdig i 2020, kan alene gi en Co2-besparelse på 6,8 millioner tonn CO2. Til sammenlikning slipper den norske bilparken ut omkring 10 millioner tonn CO2 pr år.

Dette sier noe om klimaeffekten av utenlandskablene. Utenlandskablene er vårt største og viktigste bidrag til et grønt Europa.

CO2 kjenner ikke landegrenser

Mange spør seg hvorfor vi skal bidra til det grønne skiftet i Europa. Kan vi ikke bare sitte og være fornøyde på vår egen tue med oljeformuen vår? Vi trenger ikke pengene uansett. Hvorfor kan vi ikke trekke nisselua enda litt lenger ned og bli liggende i de vannkraftoppvarmede boblebadene våre?

Bygger vi utenlandskabler til Europa, kan det spare verden for enorme utslipp CO2, skriver Anders Imenes

Kvilsteinsvatn sperredam på Vikafjellet. Foto: Statkraft / Flickr 

Det første argumentet er at Co2 ikke kjenner noen landegrenser. Vi er ikke en egen planet. Den samme CO2en gir like mye global oppvarming uansett hvor den slippes ut.

Det andre argumentet er at vi har blitt rike på olje og gass. Vår rikdom er knyttet til utslipp av klimagasser. Da har vi et moralsk ansvar for å bidra til å redusere utslipp av disse gassene uansett hvor de er i verden.

Det siste argumentet er at det er lønnsomt. Også her er vi begunstiget fra naturens side. Hvem skulle trodd at fjellformasjoner for lagring av vann skulle være et av det 21 århundrets mest ettertraktede ressurser? Balansetjenester til nettet er en eksportvare vi kan være spesielt stolte av.

Les også: Vi må bygge ut strømkabler, men ikke for enhver pris:

Naturen ofres for vindmøller på land

*Grunnlag for regnestykket: Kabelen som bygges vil ha en kapasitet på 1400 MW. Hvis vi bruker OECD-talene for 2009 på tysk kullkraft (Antrasitt, 42 % virkningsgrad), og forutsetter at kabelen sender strøm til Tyskland 70 prosent av tiden og at all energien vi eksporterer kommer fra fornybare kilder, gir dette en Co2-besparelse på 6,8 mill.