Etter å ha steget jevnt og trutt i flere årtier, gikk nordmenns kjøttforbruk ned med nesten en kilo i fjor.

I 2018 spiste nordmenn mindre kjøtt som biff og kylling.

I 2018 spiste nordmenn mindre av blant annet denne karen. Foto: Pixabay

Pilene for norsk kjøttforbruk pekte nedover i 2018, melder Nationen. Tallene stammer fra en rapport gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Animalia, et fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon.

Biff og kylling synker mest

Ifølge rapporten ble kjøttforbruket redusert med 0,9 kilo per person. Det er andre året på rad – i 2017 var nedgangen på 0,6 kilo.

Størst er nedgangen for storfe og fjærfe, med tre prosent reduksjon. For sau og svin var nedgangen på bare 1 prosent.

– Kjøttforbruket går litt ned, men samtidig må man si at når man ser forbruket over de siste ti årene, så er det overordnede bildet at forbruket er ganske stabilt, sier fagdirektør Ola Nafstad i Animalia til Nationen.

Les også: Kjøttfri mandag – cowboygryte AKA chili sin carne

I fjor hadde hver nordmann et kjøttforbruk på 51,9 kilo kjøtt. Dette er hva forskerne kaller "reelt kjøttforbruk", det vil si vekten av kjøttet du har liggende hjemme, før det har blitt tilberedt og varmebehandlet.

I fjor spiste hver nordmann 51,9 kilo kjøtt hver. Dette er hva forskerne kaller “reelt kjøttforbruk”, det vil si vekten av kjøttet du har liggende hjemme, før det har blitt tilberedt og varmebehandlet. Foto: Pixabay

Fortsatt et stykke unna EAT-dietten

Det norske kjøttforbruket har økt enormt de siste ti årene.

I 1960 spiste hver nordmann 34 kilo kjøtt i året. I fjor spiste vi 51,9 kilo hver. Av dette var 40,1 kilo rødt kjøtt, noe som vil si 770 gram i uken.

Inntaket er bare noen få gram høyere enn det som er anbefalt de statlige kostholdsrådene, som ligger på 700-750 gram rødt kjøtt (vekt før tilberedning) i uken.

Om man derimot skulle fulgt EAT-Lancet-dietten, som både skal ta hensyn til global helse og klodens tålegrenser, burde vi spist langt mindre kjøtt. Der anbefales verdens befolkning å spise under halvparten av de norske rådene – 301 gram kjøtt i uken i snitt.

Les også: Dette bør du spise, ifølge EAT-dietten

Om vi skal dempe de negative konsekvensene av klima- og naturmangfoldkrisen, bør vi spise mer grønnsaker og få et lavere kjøttforbruk.

Om vi skal dempe de negative konsekvensene av klima- og naturmangfoldkrisen, bør vi spise mer grønnsaker og mindre kjøtt. Foto: Pixabay

Kjøttforbruk og miljøet

Reduksjonen i det norske kjøttforbruket er altså ikke voldsomt stor. Nedgangen fra 2017 til 2018 er på bare 1,3 prosent.

Den trenden bør kanskje fortsette – kjøtt er nemlig noe av det mest klima- og miljøskadelige vi kan spise.

Ifølge denne studien fra i fjor står kjøtt (og meieriprodukter, riktignok) for 18 prosent av verdens kaloriinntak og 37 prosent av proteininntaket, men opptar hele 83 prosent av tilgjengelig jordbruksareal. Disse produktene står også for 60 prosent av utslippene fra jordbruket.  

Les også: Et miljøvennlig landbruk med god dyrevelferd er mulig

Slåttemarkene ga tradisjonelt fôr til husdyr, men er nå i stor grad byttet ut med soya og annet importert fôr. De er spesielt artsrike, og viktige for et stort antall insekter, sopp og plantearter. I dag har vi mindre enn én prosent igjen av slåttemarkene, som nå regnes som en kritisk truet naturtype. Foto: Sissel Rübberdt / Flickr

Norsk kjøtt kommer imidlertid bedre ut av det både på klimafronten, og er derfor et bedre valg enn utenlandsk kjøtt, som regel. Beite er også bra for naturmangfoldet.

Men spesielt norsk storfe og sau har fortsatt et langt større klimagassavtrykk enn vegetariske alternativer.

Vegetariske alternativer seiler opp

For dem som vil styre unna eller redusere kjøttforbruket, har det kommet stadig flere vegetaralternativer i butikkene i det siste.

Forskere undersøker i disse dager mulighetene for at norske bønder kan produsere vegetariske alternativer til kjøtt, og de har troen på en eksplosiv økning:

Norge kan få belgfrukt-bonanza