Jorda mister natur i et rasende tempo. Nå haster det å få til en forpliktende, internasjonal avtale for naturmangfoldet vårt.

Korallrevene er svært viktige for både naturmangfold og for folk. Revene er oppvekstområder for svært mange fiskearter, som igjen er viktig for lokale fiskerier – og de kan gi store inntekter fra turisme. Foto: Sverre Lundemo / WWF

Det er nok ikke veldig mange som har hørt om FNs biomangfoldkonvensjon, og enda færre om Aichimålene, FNs internasjonale miljømål. Det er kanskje ikke så rart, siden politikere og myndigheter altfor sjelden snakker om dem.

Men de er veldig viktige for miljøet. Og skal vi klare å stoppe tapet av natur verden over, må de følges opp skikkelig.

Naturmangfoldet forsvinner – også i Norge

Tap av artsmangfoldet på jorda skjer i høyt tempo. Tall fra WWFs Living Planet Report viser at reduksjonen av dyrebestandene har vært på minst 60 prosent siden 1970. I Mellom- og Sør-Amerika er over 80 prosent av artsmangfoldet borte.

Tareskogene kan ses på som havets regnskoger – de lagrer store mengder karbon og er leveområder for et stort antall arter. Men varmere vann som følge av klimaendringer gjør at sukkertaren sliter. I tillegg er forurensing et problem for taren, blant annet gjennom avrenning fra fiskeoppdrett og kloakk. Foto: Per Arvid Åsen / Flickr

Situasjonen i Norge er også svært bekymringsverdig. Bant annet er 2355 arter oppført som truet på den norske rødlista for arter. Dette inkluderer blant annet jerv, sanglerke, orkideen myrflangre og sommerfuglen heroringvinge.

I tillegg er hele 75 naturtyper er oppført som truet på den norske rødlista for naturtyper. Slåttemark, sukkertareskog og palsmyrer er blant disse. Boreal regnskog og kystlynghei er også truet, og attpåtil er dette natur som Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på. Ifølge den norske naturindeksen står det dårligst til i skogen, mens den negative utviklingen de siste tiårene er tydeligst i våtmarker og i åpent lavland.

Når raser byggverket?

Naturen og mangfoldet som finnes der gir oss en rekke goder og tjenester, og disse utgjør til sammen livsgrunnlaget vårt.

Tenk bare på insektene som bidrar til pollinering av avlinger, elvemuslingene som renser ferskvann, skogene som kan by på sopp og bær, og våtmarker som lagrer store mengder karbon og bremser flommer. Og alle former for naturopplevelser som er rekreasjon, avkobling og folkehelse.

Det haster å bevare biomangfold - mange mener vi nå opplever den sjette masseutryddelsen i klodens historie.

Fuglefjellene langs kysten stilner, og veldig mange av sjøfuglene våre har det blitt mange færre av. Både alken (bakerst) og lomvien (fremst) sliter – mer enn 8 av 10 lomvier har forsvunnet! Problemet er ofte mangel på nok mat, som følge av overfiske av fisken fuglene lever av, og på grunn av klimaendringer. Foto: Sverre Lundemo / WWF

Litt forenklet kan man si at naturen er som et byggverk sammensatt av mange klosser. Kanskje raser det allerede når vi tar ut en eneste kloss, kanskje står det fremdeles oppreist etter at kloss nummer fire er fjernet?

Men vi vet sjelden hva konsekvensene vil bli på forhånd, siden koblingene mellom alle artene og elementene i naturen vår sjelden er godt kjent. Kanskje lever det en ubetydelig sopp i norske skoger som i fremtiden vil bli avgjørende i behandling av en alvorlig sykdom? Kanskje det finnes insekter som i dag ikke anses å ha noen betydning, men som på sikt er helt nødvendige for å opprettholde epleproduksjonen her til lands?

Det vil i hvert fall være viktig å sikre en mest mulig intakt natur, gjennom bevaring, restaurering, og mer bærekraftig bruk. Ikke minst fordi en intakt natur er mer motstandsdyktig mot endringer, eksempelvis som følge av et endret klima.

Internasjonale miljømål med for dårlig oppfølging

Aichimålene som skal sikre bevaring av naturmangfoldet, bærekraftig forvaltning av natur, og rettferdig fordeling av godene fra utnyttelsen av genetiske ressurser, ble vedtatt på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan, i 2010.

Verdenssamfunnet satte seg ti år for å oppnå dem, og flere av målene kunne nok karakteriseres som relativt hårete. Samtidig er de viktige for å stoppe tapet av natur og sikre tilgangen på naturgoder som er grunnlaget for den levestandarden vi har.

Verdens naturmangfold er truet.

Geparden er det raskeste landpattedyret i verden, men klarer ikke å løpe fra truslene mot sin egen eksistens. Den sliter spesielt med tap av og oppsplitting av leveområder når landbruk og husdyrhold tar i bruk nye områder og nye veier bygges som øker risikoen for påkjørsler. I dag finnes det bare omtrent 7000 geparder igjen i verden, og den står oppført som truet på den internasjonale rødlista. Foto: Sverre Lundemo / WWF

I 2020 går disse målene ut på dato, og statusen for dem er ikke spesielt oppløftende. For de fleste målene vil ikke nås, og Norge er heller ikke noe foregangsland.

Vi ligger langt etter hva gjelder målet om vern av havområder (minst 10 prosent – i Norge er så langt litt over 3 prosent vernet). Fjerning eller endring av miljøskadelige subsidier (som tilskudd til hogst i bratt terreng, og gjødsling i skog) har heller ikke norske myndigheter tatt tak i.

Og det er nettopp dette som er utfordringen med målene. De er i utgangspunktet ganske gode, men de trenger oppfølging fra politikere og myndigheter. Og det er der det butter. I Norge som andre steder i verden følges ikke målene opp godt nok. Og nå går snart målene ut på dato.

Hva skal til for å snu situasjonen?

Norsk naturmangfold nedprioriteres

Ødeleggelse og forringelse av artenes leveområder er det som truer flest arter i Norge.

Norsk artsmangfold er truet.

Senest i desember godkjente regjeringen planer for en omstridt omkjøringsvei på Karmøy, som blant annet vil gå igjennom et viktig leveområde for den truede hubroen. Veien vil også bygge ned kystlynghei og dyrka mark. Regjeringens beslutning tok i liten grad hensyn til den tydelige kritikken mot veiprosjektet fra Sivilombudsmannen. Foto: Stein Arne Jensen / Flickr

Måten vi bruker naturen på går ofte ut over artene som bor der, så sant vi ikke tar skikkelige miljøhensyn eller kompenserer for inngrepet på en eller annen måte.

I kommuner og fylkeskommuner blir naturen i mange tilfeller lett ansett som kun en utgiftspost, og hensynet til naturen blir fort overkjørt av økonomiske interesser. Det er jo så mye av denne naturen andre steder, det har ikke så mye å si om vi bygger en ny vei, et nytt boligfelt, eller et nytt kraftverk her.

Når miljøhensyn og helhetlig forvaltning hele tiden nedprioriteres på den måten, blir det lett en bit-for-bit nedbygging av naturen. Og sakte, men sikkert, forsvinner naturmangfoldet. I utgangspunktet har Fylkesmannen hatt rolle som vaktbikkje over kommunale vedtak for å forhindre at naturen ødelegges, men regjeringen bestemte for noen år siden at Fylkesmannen helst ikke skal gripe inn slike saker. Dette er ansvarsfraskrivelse fra høyeste hold.

Vi trenger mer naturbeskyttelse, restaurering og miljøhensyn

For å stoppe naturtapet i Norge, trengs det engasjement og vilje fra politikere og myndigheter for å sette i gang flere tiltak. Norske myndigheter må få på plass en strategi og tiltaksplan for å reparere ødelagt og skadet natur.

Vår bruk av naturen har over lang tid ført til at naturmangfoldet mange steder har blitt ødelagt eller forringet, og dette har medført at arter har mistet sine leveområder.

Naturmangfold og truet kystlynghei

Den flotte kystlyngheien er en truet naturtype i Norge. Den er en av de eldste kulturmarkene vi har, og er avhengig av beite og brenning for å opprettholdes. Kystlynghei er også en såkalt “utvalgt naturtype”, som Norge i tillegg har et spesielt ansvar for å ta vare på i europeisk sammenheng. Foto: Arnt Kvinnesland / Flickr

Vi har fått en fattigere og mer utarmet nærnatur. Dette gjelder eksempelvis myrer, elvedeltaer, kroksjøer og annen natur knyttet til typer våtmark, som over tid har blitt bygd ned og drenert.

Men at naturen blir fattigere kan også skyldes at bruken opphører. Strandenger og slåttemarker er for eksempel avhengige av et visst beitetrykk og/eller slått for å fjerne plantematerialet (og derigjennom næringsstoffer). Dermed kan de sørge for livsmiljøer for langt flere arter enn når bruken opphører og områdene risikerer å gro igjen.

Vi må verne mer!

Samtidig er det et stort problem med subsidieordninger som skal stimulere næringslivet, men som samtidig går på bekostning av naturen. Disse må erstattes med subsidier som sikrer naturhensyn.

Mye av utfordringene for naturen er knyttet til produksjon og utnyttelse av naturressursene, og på verdensbasis er det økende kjøttkonsumet en stor trussel for naturmangfoldet, direkte og indirekte.

Vern er viktig for naturmangfold

Norge ligger langt etter det internasjonale miljømålet om 10 prosent vern av havområder innen 2020. Så langt er bare litt over tre prosent vernet.

Vern er en streng og viktig form for beskyttelse av naturen. I dag har vi blant annet 40 nasjonalparker (47 om vi inkluderer Svalbard) og over 2000 naturreservater. Men mye av naturen vi har vernet er høyt til fjells og langt fra folk, og naturmangfoldet er størst i områder der det også bor mye folk. Vi må derfor sikre at natur av alle typer vernes i tilstrekkelig omfang.

I tillegg er det mange truede arter som trenger hjelp. Handlingsplaner med konkrete mål og tiltak vil være viktig for å få til dette. Men myndighetenes arbeid med dette går tregt, det er dessverre ikke stor nok politisk interesse for å redde de truede artene vi har.

En forpliktende avtale

Den nye naturavtalen som skal vedtas i Beijing vil gjelde for perioden fra 2020 og framover.

Mange snakker i den sammenheng om at det må bli en sterk og forpliktende avtale, en slags Parisavtale for naturen. Om en skal bruke Parisavtalen som modell, innebærer det at verdens land forhandler seg fram til noen overordnede, felles målsettinger. I tillegg vil de ulike landene levere inn nasjonale forpliktelser, som hvert land så vil måtte stå inne for.

Naturmangfold kan reddes - blant annet om vi bevarer slåttemark

Slåttemark er arealer som blir regelmessig slått, tradisjonelt for å gi fôr til husdyr. De er spesielt artsrike, og er viktige for et stort antall insekter, sopp og plantearter. Med gjødsling, oppdyrking eller opphør av slåtten forsvinner raskt mange av artene som lever der. I dag har vi kanskje mindre enn 1 prosent igjen av det arealet som ble holdt i hevd med slått for 50 år siden, og slåttemark er blitt en kritisk truet naturtype. Foto: Sissel Rübberdt / Flickr

Det viktigste ved en ny avtale er at den blir langt mer forpliktende enn hva tilfellet er med dagens miljømål. Aichimålene er i seg selv gode og ambisiøse, men myndighetene verden over er altfor dårlige til å følge dem opp. Det mangler politisk vilje og interesse for å ta tak i miljøproblemene i den skalaen som er nødvendig for å stoppe naturtapet.

Ansvarliggjøring av verdens land må på plass, og det kan blant annet gjøres gjennom å legge til et antall indikatorer (en slags huskeregler, f.eks. at alle land innen 2025 skal ha utviklet nasjonale tiltaksplaner for restaurering av natur), og som alle må rapportere på utviklingen av, fremfor at land rapporterer om akkurat det som passer best for dem selv.

Norge må ta en lederrolle

WWF har utfordret klima- og miljøminister Ola Elvestuen til å jobbe for at Norge tar internasjonalt lederskap i arbeidet med en slik avtale. Men da kreves det at vi også gjør mer på hjemmebane, og setter fortgang i arbeidet for å stoppe tapet av norsk natur.

Bevaring av skog er viktig for å redde naturmangfoldet

I Nordland finnes det unike skoger med et stort artsmangfold, og muligheter for å finne nye arter – i løpet av det siste tiåret har det blitt funnet både arter som aldri har vært funnet i Norge før og arter nye for vitenskapen. Kanskje det i Nordlands skoger gjemmer det seg en unnselig art som vil få betydning for å kurere alvorlige sykdommer? Foto: Sverre Lundemo / WWF

Vi trenger også mye mer blest og oppmerksomhet om utfordringene ved tap av artsmangfold enn det vi opplever i dag.

I dag er arbeidet for å ta vare på og styrke naturen ofte sett på som en særinteresse, og vekker lite engasjement blant politikere og myndigheter som jobber med eller er ansvarlige for andre sektorer. Men dette er en høyst problematisk og feilaktig innstilling. Det er jo naturen som er livsgrunnlaget vårt, og å ta vare på natur er å ta vare på de godene eller tjenestene naturen leverer – og som vi trenger.

Norske skoger er enorme karbonlagre

Nordlige skoger og myrer lagrer enorme mengder karbon. Våtmarker fungerer i tillegg som flomdempere og renser vann. Nærnaturen vår er svært viktig for folkehelse og opplevelser, og mye mer. I tillegg er en variert og intakt natur en natur som er langt bedre i stand til å håndtere klimaendringene vi vet kommer.

Til sist må arbeidet med å stoppe tapet av natur omfatte mer enn bare miljømyndighetene og politikere. Både næringsliv, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og andre aktører må involveres. Ødeleggelsen av natur er omfattende, og krever mange tiltak, både små og store, for å snu den negative trenden.

Dette er en utfordring for oss alle, derfor må også alle bidra. Naturen og alle artene der utgjør vårt livsgrunnlag, og er i høyeste grad verdt å bevare.

Interessert i å vite mer om ståa til norske arter? Les om norske fuglefjell som stilner her:

Sjøfuglene som forsvant