Denne uken lanserte Meny et brød delvis laget av larver fra Voss. Det kan bli startskuddet for mer proteinrik, miljøvennlig insektmat i Norge.

Insekter kan være et bærekraftig alternativ til kjøtt, og egne seg for vegetarianere.

Brødet Mjølmums inneholder foreløpig en beskjeden mengde larvemel. Foto: Larveriet

I et gammelt trehus på Voss kravler noen millioner melbillelarver. Gründerbedriften bak, Invertapro, har så langt solgt dem som fritert snacks med chilikrydder, og som dyrefôr.

Denne uken beveget de seg også inn i det mest dagligdagse av dagligvaresegmentet.

Brødet Mjølmums, som nå selges hos utvalgte Meny-butikker, inneholder 2,1 prosent mel fra tørkede larver, tilsvarende omtrent 100 larver i hvert brød.

Protein i hver larve

– Larvemelet tilfører litt ekstra protein i brødet, forteller Alexander Solstad Ringheim.

Han er medgründer og daglig leder av Invertapro og Larveriet. Sistnevnte tar seg av larvene som blir til menneskemat. 

– Larver er en kjempegod kilde til proteiner. Tørkede larver inneholder 49 gram protein per kilo. Det er like mye som i biff, forteller han.

Bærekraftig produksjon av larver og insekter mer generelt kan være et miljøvennlig og klimavennlig alternativ til kjøtt.

I kjelleren på dette bygget, i det som tidligere var et ysteri, vokser larvene fram. Nå flytter de snart inn i langt større lokaler på Voss. Foto: Anette Skutevik

Om Mjølmums-produktet slår an, er planen å øke andelen larvemel i brødet, og kanskje tilby flere produkter.

– Tanken er at dette kan være en inngang til å spise mer insekter for folk. Det er jo litt uvant i Norge, så vi starter forsiktig.

Insekter som et bærekraftig alternativ til kjøtt

Ringheim tror larver og andre insekter vil bli en stadig viktigere proteinkilde, både her og i resten av verden.

– FN mener også at vi må finne andre kilder til matproduksjon, i takt med en økende befolkning, sier han.

Meny lanserer Mjølmums, et brød laget av miljøvennlige larver.

Larveriet har fått godkjenning fra Språkrådet til å kalle melbillelarvene for mjølmums. – Ordet melbiller kan være litt belastet, spesielt blant eldre mennesker, forklarer gründer Alexander Solstad Ringheim. Foto: Larveriet

Ifølge FN er insekter «en lovende matkilde og et alternativ til kjøtt, både for mennesker og dyr».

Melbillelarvene har blant annet lavere klimagassutslipp enn proteinkilder som storfekjøtt, gris og kylling, ifølge utregninger Larveriet har gjort.

– For å produsere et kilo protein fra larver, kreves bare 16 prosent av klimagassutslippet som produksjonen av et kilo protein fra storfekjøtt, forteller Ringheim.

Å spise insekter kan hjelpe insektene

Det høres kanskje tvilsomt ut å skulle begynne å spise mer insekter i en verden der insektspopulasjonene stuper.

Men å spise insekter kan faktisk hjelpe på situasjonen – og spesielt om det kan erstatte noe av kjøttforbruket vårt.

Les mer: Verdens insekter er i ferd med å forsvinne

Insekter er både et miljøvennlig og klimavennlig alternativ til kjøtt.

Larvene formerer seg i imponerende fart. Av hvert kull spares ti prosent som blir til pupper og deretter biller. Hver billehunn kan legge 300 egg. – Går dette bra, er det bare å sette enda flere larver til side, sier Alexander Solstad Ringheim. Foto: Anette Skutevik

En av de viktigste årsakene til at verdens insekter forsvinner, er nemlig tap av leveområder og intensivt jordbruk.

Med et arealbehov på bare en brøkdel (i dette tilfellet fem prosent) av det som trengs for å produsere protein fra storfekjøtt, kan det å spise insekter bedre forholdene for insektene i det fri.

Larvene på Voss er heller ikke særlig kravstore på fôr- og vannfronten. For å lage én kilo protein fra mjølmums trengs bare åtte prosent av fôrbehovet til protein fra storfekjøtt, og 21 prosent av vannbehovet.

Kaffegrut og ølrester blir til mat

Produksjonen av larvene inngår i en sirkulær forretningsmodell der lite eller ingenting går til spille. Larvene spiser vegetabilsk avfall som kaffegrut og meske fra ølproduksjon, og gjør avfallet om til menneskemat eller dyrefôr.

Det jobbes også for at ekskrementene til larvene kan selges som gjødsel, forteller Ringheim.

Larveriet og Invertapro AS produserer larver som skal bli til mat. Nå håper de å få flere nordmenn til å spise insekter.

Gjengen bak Invertapro AS og Larveriet. F.v. Giuseppe Russo, Johannes Irgens Blakstad, Alexander Solstad Ringheim, Lukas van der Horst og Marie Rødsten Sagen. Foto: Larveriet

– Så langt har vi fått veldig gode tilbakemeldinger fra dem som har testet gjødselet. Tanken er at vi skal oppsirkulere så mye som mulig, sier han.

– Kan larver være noe for vegetarianere også?

– Insekter er jo et animalsk produkt. Men nå er det mange vegetarianere som unngår kjøtt på grunn av miljøhensyn, så for dem kan dette absolutt være interessant. 
 

Vi spiser 140 000 insektdeler i året

Mange steder i verden er insekter en naturlig del av kostholdet.
 
Europa og USA er et unntak, muligens fordi det ikke var mange nok insekter i Europa til å bedrive høsting da menneskene kom hit. Dermed forsvant insektene fra kostholdet, og tradisjonen spredte seg senere til USA.
 
Likevel får også du og jeg i oss en hel del insekter gjennom maten vi spiser.
Larver og insekter er sunn og proteinrik mat. Det kan for eksempel brukes som kjøtterstatning i taco.

Larver kan for eksempel spises som kjøtterstatning i taco. Eller hva med å strø dem over salaten? Foto: Anette Skutevik

– Hvis du spiser korn, frukt, grønnsaker eller kaffe, spiser du i gjennomsnitt 140 000 insektdeler i året. Så det er egentlig ikke så uvanlig for oss heller. Det er bare når du spiser snacksen vår, for eksempel, at du er klar over at du spiser et insekt, sier Ringheim.
 

Larver og dyrevelferd

Larveproduksjonen skulle gjerne vært hundre prosent økologisk. Men de er ikke helt i mål i dag, forteller Ringheim.
 
– Hvis vi tar inn matavfall fra Hansa eller Friele, er ikke alt av deres produksjon økologisk. Vi må ta hensyn til hva vi har tilgang på i Norge. Men, vi har valgt å gjøre dette så rent som mulig. Vi bruker ingen medisiner, hormoner, kjemikalier eller tilsetninger av noe slag, sier han.
 
– Hvordan er det med dyrevelferd når man produserer larver?
 
– Vi forholder oss til internasjonale retningslinjer. Det handler blant annet om å holde riktig temperatur, luftfuktighet, lys og CO2-nivå hos larvene. Det er viktig for oss at de har det så godt som mulig. Så langt har vi nesten ingen dødelighet, den ligger på bare et eller to prosent. Vi er jo også en ny næring, så det er viktig at vi gjør ting skikkelig.
 
Interessert i fremtidens grønne næringer? Les om Sofies algefabrikk som kan kutte millioner av tonn CO2.