Hvorfor flyr vi når vi vet at vi burde la være? Om vi skal kunne løse klimakrisen, må vi forstå oss selv bedre, mener miljøpsykologen Marika Mellegaard Bové.

- Jeg vil gjerne være med på å skape en positiv utvikling og snu den trenden vi har startet. Selv om jeg ikke kan gjøre så mye, kan jeg gjøre litt, sier miljøpsykolog Marika Mellegaard Bové.

– Jeg vil gjerne være med på å skape en positiv utvikling og snu den trenden vi har startet. Selv om jeg ikke kan gjøre så mye, kan jeg gjøre litt, sier miljøpsykolog Marika Mellegaard Bové. Foto: Aleksander Myklebust

Marika Mellegaard Bové er en av landets svært få miljøpsykologer. Da hun startet på sitt masterstudie ved Høgskolen på Lillehammer i 2016, var de det første kullet miljøpsykologer som ble utdannet i Norden. Vi stilte henne noen spørsmål om miljø, plastforsøpling og politisk engasjement.

– Hva gjør en miljøpsykolog?

– Miljøpsykologi handler om forholdet mellom mennesker og miljø. Det handler både om hva som avgjør valgene hver enkelt tar, og hvordan de fysiske omgivelsene påvirker oss i ulik grad. Vi kan for eksempel se på hvordan man kan jobbe med miljø- og klimatiltak for å få dem til å fungere i praksis.

– Hvor mange miljøpsykologer finnes det i Norge?

– Det er foreløpig bare en håndfull. Miljøpsykologi er en ny retning innenfor psykologien, som ikke er så veldig etablert enda.

– Hvorfor begynte du på denne utdanningen?

– Fordi jeg syntes det var interessant. Etter å ha studert i tre år, oppdaget jeg hvor mye det omfatter. Siden mitt kull var det første som fikk muligheten til å starte på masterstudiet, ble jeg veldig nysgjerrig. Etter hvert så jeg hvor viktig det er, og ble stadig mer miljøengasjert. Det er viktig at vi kan forstå mennesker, og hvordan vi tenker og handler, for å kunne tilrettelegge for miljøvennlige tiltak som fungerer.

– Hvor har du fått miljøengasjementet ditt fra?

– Det ble i hvert fall mer synlig da jeg holdt på med masteroppgaven min. Jeg satt i to år og leste statistikk og forskning om miljø, og ble deprimert over utviklingen. Jeg vil gjerne være med på å skape en positiv utvikling og snu den trenden vi har startet. Selv om jeg ikke kan gjøre så mye, kan jeg gjøre litt.

– Hvordan håper du å kunne utgjøre en forskjell?

– Løsningene på miljøutfordringene vi står overfor blir altfor ofte negativt ladet, men jeg tror mange av utfordringene kan løses ved morsomme prosjekter. Hvis ikke man tar hensyn til hvordan mennesket fungerer, går det ikke, men ved å ta hensyn til hvordan mennesker tenker og handler, kan vi tilrettelegge for suksess.

– Hva er det beste du gjør for miljøet?

– Jeg prøver å tenke over alle valg jeg tar. Særlig når det kommer til forbruk, reise og transport, hva slags produkter jeg velger å spise, og hvilke produkter jeg unngår. Jeg forsøker også å engasjere meg og være et forbilde for andre. Det tenker jeg kan ha store ringvirkninger.

Les også: Jo, dine miljøtiltak nytter – her er fire grunner til det

Å legge om til et mer plantebasert kosthold er noe av det beste du (forbruksmessig) kan gjøre for miljøet, ifølge denne studien. Men det viktigste generelt er antakelig å stemme på partier som tar klima- og miljøkrisen på alvor.

Å legge om til et mer plantebasert kosthold er noe av det beste du (forbruksmessig) kan gjøre for miljøet, ifølge denne studien. Men det aller viktigste er antakelig å stemme på partier som tar klima- og miljøkrisen på alvor. Foto: Pixabay

– Hva er det verste du gjør for miljøet?

– Det er sikkert mange ting. Akkurat nå studerer jeg i Danmark, og har flydd ned hit. Det får jeg veldig dårlig samvittighet for. Jeg prøver å ta ferge eller reise kollektivt, men det tar jo veldig mange ekstra timer.

– Hva mener du er vår tids største miljøutfordring?

– Jeg prøver å se helhetlig på det. Det er jordas velbefinnende og menneskets livskvalitet som står på spill. Jeg er særlig opptatt av at masseproduksjon og teknologi har ført til en skummel vekst, og at arter utryddes i rekordfart.

– Du har tidligere vært veldig engasjert i plastproblemet i Mjøsa. Kan du fortelle litt om det?

– Det har vært veldig mye fokus på plast i havet og hvordan det går utover dyrelivet der, men det har ikke vært så mye fokus på problemet i innsjøer og andre vannområder. Jeg har alltid vært veldig glad i vann, så jeg ble kjempefrustrert og opprørt da jeg var på en strand utenfor Lillehammer og så hvor mye plast som var der. Hele stranda var full av biofilm-plastprikker som hører til avfallsanlegget, og som fløt ut i Mjøsa under en flom i 1997 – 20 år tidligere. Da kontaktet jeg mediene, fordi jeg ønsket at flere skulle bli klar over problemet. Jeg har også vært med på mange strandryddingsaksjoner i Mjøsregionen.

Les også: 7 ting du kan gjøre for å hjelpe insektene

– Til slutt: Er det egentlig håp om at vi kan klare å løse de enorme miljøutfordringene vi står overfor?

– Ja, men vi må ha regjeringen og store krefter med på laget for at det skal fungere. Selv om individuelle handlinger også kan utgjøre en forskjell, er det de store kreftene som kan være med på å føre oss i en mer riktig retning. Vi må ha mer politisk engasjement rundt miljø – og mer handling. Jeg synes det er rørende å se på skolestreiken, og på hvor mye vilje det er til å handle blant de unge.

En guide til kognitiv dissonans