Nyere forskning indikerer at mikroplast er å finne så å si overalt i verden. Blant de siste funnstedene er Yangtzee-elven i Kina, Illinois’ grunnvann og Mjøsa.

Fra Yangtzee-elven i Kina, der det nylig ble påvist mikroplast. Foto: Bengt 1955 / Flickr

Stadig flere studier påviser mikroplast på steder de ikke skal være, rapporterer avisen The Guardian.

En nylig, britisk studie skal ha funnet det mest mikroplast-forurensede stedet i verden så langt: I elva Tame ved Manchester målte forskerne 1000 biter mikroplast per liter.

Selv mer avsidesliggende elver og innsjøer i Skottland hadde en rate på to-tre plastbiter per liter, ifølge forskerne.

Plast på avveie kan potensielt gjøre stor skade på naturen.

Mikroplast får blåskjell til å bokstavelig talt miste grepet, ifølge en ny studie. Det blir dermed vanskeligere for dem å danne rev, som igjen hjelper dem å formere seg. Foto: Pixabay

– Det var sjokkerende. Jeg forventet ikke å finne så mye som vi gjorde, sier Christian Dunn fra Bangor University, som ledet studien.

– Mikroplast blir funnet absolutt overalt, men vi vet ennå ikke hvilken fare den utgjør. Det er ikke noe poeng i å tenke tilbake om 20 år og si “om vi bare hadde skjønt hvor ille det sto til”. Vi må kartlegge vannområdene våre nå og finne ut hvordan vi kan redusere vår avhengighet av plast, sier Dunn til The Guardian.

Mikroplast i Norge

Nylig skal det også ha kommet rapporter om mikroplast på Spanskekysten, i Yangtzee-elven i Kina, og i delstaten Illinois’ grunnvann.

Norge er intet unntak.

Senest i februar fant norske forskere mikroplast på bunnen av Nordsjøen og Barentshavet, deriblant i børstemarken som lever der. Samme måned ble det også funnet mikroplast i Mjøsa og Femunden.

Mikroplast har også blitt funnet i Norge - deriblant i Mjøsa.

I år påviste forskere fra NIVA mikroplast i Mjøsa. De største funnene ble gjort i nærheten av bebyggelse. Foto: Carina Morland / Flickr

Hvert år genereres ca. 10 000 tonn mikroplast i Norge, ifølge organisasjonen Hold Norge Rent. 

Hvilken effekt mikroplast har på mennesker og økosystemer, er man enda ikke helt sikker på. Men forskere har funnet at det blant annet kan skade leveren og forstyrre jernopptaket til fugler. Det er også påvist skade på skalldyr og fjæremark, ifølge The Guardian.

I fjor ble det også påvist mikroplast i mennesker for første gang.

Hvor kommer mikroplasten fra?

Ifølge Miljødirektoratet er de tre største kildene til mikroplast i Norge bildekk, maling og gummigranulat fra idrettsbaner (tall i tonn):

Kilder til mikroplast i Norge

En oversikt over mikroplasten vi slipper ut på land, og mikroplasten som havner i havet. Fra 1. januar i år ble det påbudt å ha utstyr for å fange opp gummigranulat på kunstgressbaner, et forslag som ble fremmet av SV. Illustrasjon: Miljødirektoratet 2017 / Miljøstatus.no

Dette kan du gjøre for å kutte utslipp av mikroplast

(Listen er  ikke uttømmende)

1. Kjør mindre med personbil, om mulig. Ta tog, trikk, sykle eller gå i stedet.

2. Bruk miljøvennlig maling uten plast der det er mulig. Bruker du plastmaling – ikke skyll malingen i vasken, og lever malingrester og malingspann hos nærmeste gjenvinningsstasjon.

3. Kjøp klær i rene naturmaterialer, også når du kjøper brukt – for eksempel ull, lin eller viskose, og vask plastklærne dine (de som f.eks. inneholder polyester) med en plastrenser – for eksempel Guppy Friend.

4. Kjøp møbler, kjøkkenutstyr, o.l. i naturmaterialer som tre i stedet for plast der det lar seg gjøre. 

5. Pant flaskene dine! Det er mye takket være et godt håndteringssystem for plastavfall og en svært høy panteandel at Norge har mindre mikroplast enn andre land.

6. Stem på partier lokalt og nasjonalt som tar plastforsøpling på alvor

Du kan også støtte norske Empower som betaler for plastrydding verden rundt:

Ny startup vil betale for plastrydding