Så mye som en tredjedel av mikroplastfibre i havet kan stamme fra klær. Det ønsker Action for Ocean å gjøre noe med, med kampanjen «Sjekk lappen».

Lurer du på hvilke tekstiler du bør unngå for å bidro til mer mikroplast i havet? Se listen over plastholdige plagg lenger ned i saken

– Styr unna nye tekstiler laget av plast om du kan, sier Karoline Hestnes, kategorileder for mote i Action for Ocean. Se listen over plastholdige plagg lenger ned i saken, og sjekk lappen i klærne dine! Foto: Liis Klammer / Flickr

60 prosent av klærne som produseres i dag inneholder plast, ifølge en ny rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Når vi vasker og bruker disse klærne, drysser vi om oss med mikroplast, som til slutt havner på land og i havet.

Ifølge rapporten kan opptil en tredjedel av syntetiske mikrofibre i havet stamme fra klær.

Det vil Action for Ocean hjelpe forbrukerne å gjøre noe med. Gjennom «Sjekk lappen», en kampanje som allerede har har blitt omfavnet av greenfluencere som Radical Broccoli, Lene Gravdal og Anja Stang, vil de skape større bevissthet rundt temaet plast og klær.

Les også: Moteindustriens utslipp større enn fra fly og sjøfart

Ikke kjøp nye klær laget av plast

– Vi ønsker at folk skal begynne å sjekke merkelappen i klær de vurderer å kjøpe, og i klær de allerede har. På den måten kan folk blant annet bidra til å redusere utslippet av mikroplast fra klærne våre. Vi ønsker også å spre kunnskap om hvordan forskjellige materialer påvirker naturen generelt og havet spesielt, sier Karoline Hestnes, kategorileder for mote i Action for Ocean.

Les også: Mikroplast funnet «overalt» ifølge forskere

 

 
 
 
 
 
View this post on Instagram
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 

Wuhaa, what a week 💥 This years #fashionrevolutionweek is over, but I’m so ready to continue 52 weeks a year with my take on a green closet 🌱 I will try not to buy new synthetic textiles at all ( Did you know that they consist of up to 60 % plastic?!) I will focus on what’s already in my wardrobe 👘👖👚 and sparkle it up with some Slow Fashion jewellery, 2ndhand & vintage scoops 💥This pink dress used to belong to my grandmom 💗 I will post more pics of it next time I’m re-wearing it ♻️ Ever since I took my first 6 moths shopping «time-out» in 2009, I’ve never gone back to my not so sustainable shopping habits. For 10 years, I’ve saved a bunch of money, time, energy and carbon footprints by connecting with my wardrobe ✅ It really makes me feel good too, so if you never tried a time-out, I absolutely recommend it! #lovedclotheslast #chooseused #whomademyclothes #fashionforgood #fashionrevolutionnorway #sjekklappen #forhavet @actionforocean 🐬💦

A post shared by Karoline Hestnes (@abarenesskaroline) on


Første steg dreier seg om å bruke kjøpekraften sin riktig.

– Vi vil gjerne at man styrer unna kjøp av nye, syntetiske tekstiler, om man kan. Jo mer vi lar være å kjøpe disse produktene, jo mindre kommer produsentene til å produsere av det.

Kampanjen omfatter også kosmetikkprodukter som kan inneholde mikrokuler i plast.

Sjekk lappen – disse tekstilene er laget av plast:

Listen er hentet fra DinSide

  • Polyester
  • Nylon
  • Akryl
  • Polyamid
  • Spandex (Elastane, Lycra)
  • Polypropylen
  • Polyetylen
  • Polyuretan (kunstskinn, skai)

Velg naturlige tekstiler – og helst gjenbruk

Selv om man bør unngå plasttekstilene ovenfor, er det ikke sånn at naturlige tekstiler automatisk er kjempebra for miljøet og klimaet. Selv økologisk bomull har for eksempel et stort klimaavtrykk, og forbruker store mengder vann.

Lin, ull, hamp og kork er bedre alternativer – men det aller beste er å kjøpe brukt.

Les også: Lager miljøvennlig mote av stoffrester

Sjekk lappen! Da kan du se om plagget inneholder plast eller ikke.

Sjekk vaskelappen! Dette plagget er ikke laget av plast, men av naturfibrene ull og silke og rayon, et kunstfiber av cellulose som er biologisk nedbrytbart i naturen. Ulempen ved kunstfibre er imidlertid at de ofte krever mye energi og kjemikalier i produksjonen. Foto: avantbored / Flickr

– Hva skal man gjøre med plaggene man allerede har som inneholder plast?

– Hvis det er et plagg du kommer til å bruke, så tenker jeg at du ikke bør kaste det. Plaggets klimaavtrykk, vann- og kjemikalieforbruk har jo allerede skjedd, og da er det jo synd om man for eksempel kaster plagget og erstatter det med et helt nytt et, sier Hestnes.

De plastholdige klærne vi allerede har, bør heller behandles så skånsomt som mulig, forteller hun, med ett mulig unntak:

– Syntetisk velur er kanskje noe av det verste. Der ser man mikroplasten nærmest drysse av. Jeg har faktisk en velurbukse liggende her som jeg akkurat bestemte meg for å levere som tekstilavfall hos Fretex.

Reduser mikroplast ved å vaske sjeldnere

– En ting jeg tenker, er: Må vi vaske ting så ofte som vi gjør? Kanskje dreier det seg i stedet bare om en liten flekk man kan vaske av med vann og kanskje litt såpe. Når man først vasker kan man bruke Guppy-vaskeposer, som er med på å hindre at en del av fiberne som tar turen videre ut i havet.

Les også: Vaskeposen som redder havet

Klær av syntetiske materialer som akryl og polyester er ikke biologisk nedbrytbare i naturen. Det bidrar til mikroplast i naturen når vi bruker og vasker klærne.

Syntetiske tekstiler som akryl og polyester er ikke biologisk nedbrytbare i naturen, og er stort sett laget ved videreforedling av petroleum. Det bidrar til mikroplast i naturen når vi bruker og vasker klærne. Foto: ahthatslove / Flickr

Trenden med å vaske klær hyppig, har kanskje tatt litt av, mener Hestnes.

– Man har på seg plagg én gang, og så skal det vaskes. Men det er ikke uhygienisk å ikke vaske et plagg etter hver bruk, så lenge det ikke lukter. Og så trenger man ikke overdosere med vaskemidler, ikke minst – man trenger gjerne mye mindre enn man tror. Da sparer man både miljø og penger.

Noen klær genererer mer mikroplast enn andre

– Er det forskjell på hvor mye forskjellige plastplagg bidrar med mikroplast? Vil ikke for eksempel en glatt polyestertopp være mindre problematisk enn en fluffy strikkegenser i ull- og akrylblanding?

– Jo mer ullete, frynsete eller løs en tekstil det er, jo lettere vil det røyte. De løsere plaggene krever altså at man er enda mer forsiktig – de bør blant annet vaskes så lite som mulig.
 
– Siden plaggene våre røyter mikroplast også hjemme – bør man unngå å kaste støv i do eller vasken, for eksempel når man vasker på badet?
 
– Absolutt. Sjansen for at det er mikroplast i støv er veldig, veldig stor, så det bør heller kastes i søpla.
 
Vil du være med på å redusere og skape oppmerksomhet rundt mikroplast fra klær? Bruk #sjekklappen-tagen i sosiale medier, og oppfordre andre til å sjekke lappen de også!