I Norge bruker vi mer penger på å lage fastlandsforbindelse til tre tusen mennesker enn vi årlig gjør på å redde regnskogen. Hva sier det om den norske satsingen på klima og miljø?

Regnskog

3,2 milliarder i året bruker Norge på å forhindre avskoging i utlandet. Foto: sarangib / Pixabay

Innen år 2029 vil staten bevilge 3,7 milliarder kroner, 6 millioner kroner per person, til veisikring tilknyttet ti bygder der det bor 600 personer til sammen. Det går fram i en sak NRK publiserte i går, der de har gått igjennom bevilgninger til sikring av norske veier.

Denne uken ble det også vedtatt å bruke 5,1 milliarder kroner på å gi fastlandsforbindelse til 2900 mennesker i Nordøyvegen-prosjektet (riktignok delvis finansiert gjennom bompenger og private midler, og over en seks års periode), til 1,7 millioner per person.

Et omtrentlig kart over den planlagte Nordøyvegen

Et omtrentlig kart fra 2016 over den planlagte Nordøyvegen. Veien er anslått å koste 5,1 milliarder og vil gi fastlandsforbindelse til om lag 2900 mennesker. Foto: Wikimedia Commons

Diskusjonen om hvorvidt det er riktig å bruke så mye penger på samferdselstiltak for så få mennesker, er én ting. Men kan bevilgningene også si noe om summene som brukes på klima og miljø?

Fem ganger mindre til fornybart i u-land

For å få en viss idé om proporsjonene – her er fire av regjeringens største enkeltsatsinger på klima og miljø i det nyeste statsbudsjettet:

– Om lag 7 milliarder i subsidier til elbil.

3,2 milliarder til klima- og skoginitiativet, som skal forhindre avskoging av tropisk skog i utlandet. Dette regnes som Norges desidert viktigste internasjonale klimatiltak.

3 milliarder til Enova, som bevilger penger til klima- og energitiltak i Norge.

1,1 milliard til fornybar energi i utviklingsland.

At rike land hjelper fattigere land med overgangen til fornybar energi er et av de viktigste punktene vi må lykkes med dersom man skal nå 1,5-gradersmålet. Likevel brukes det nesten fem ganger mer på å gi fastlandsforbindelse til 2900 nordmenn enn man årlig bruker på å hjelpe fram fornybarskiftet i utviklingsland. Kan det tyde på at sistnevnte post er litt i minste laget?

Silje Ask Lundberg savner bedre klimapolitikk i statsbudsjettet

Statens satsing på det grønne skiftet er langt fra nok, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet

– Motorveiene et større problem

– Overordnet tenker jeg at det ikke er de 3,7 milliardene til veisikring som er utfordringen her, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

-Problemet er blant annet de 18 milliardene som regjeringen neste år bevilger til i hovedsak å bygge nye, store motorveier.

Lundberg trekker også fram prosjektet Ferjefri E39, et veiprosjekt som skal halvere reisetiden mellom Kristiansand og Trondheim via vestlandskysten for 340 milliarder kroner. Hun kaller utbyggingen unødvendig.

– Vi har en samferdselsminister som sier at han skal gjøre om flere veier til motorveier, men flere av dem har ikke en gang trafikkgrunnlag for å bygges ut til motorvei. Staten fortsetter å bevilge store midler til tiltak som bare vil øke klimautslippene, og som spiser opp klimakuttene man får vedfor eksempel satsingen på jernbane.

Rassikring mellom Narvik og Beisfjord.

Rassikring mellom Narvik og Beisfjord. Veisikring kan regnes som et klimatilpasningstiltak – med økende nedbør og temperaturer vil det bli enda flere ras i framtiden. Foto: Wikimedia Commons

– Betyr dette at det regjeringen bruker på klima- og miljøtiltak egentlig bare er småpenger?

– Det er i hvert fall langt fra nok. Med dagens virkemidler vil man kun redusere norske klimagassutslipp med 13 prosent frem til 2030. Så vi er fortsatt milevis unna å nå 1,5-gradersmålet (på minst 45 prosent, journ.anm.), sier hun.

– Ikke dyrt å nå 1,5-gradersmålet

Per Espen Stoknes, BI-økonom og MDG-profil, jobber for tiden med et prosjekt der han ser på hvor mye penger staten bruker på klimareddende versus klimaødeleggende tiltak. Han er enig i Lundbergs konklusjon.

– Det vi bruker på klima og miljø er snakk om lommerusk i forhold til det som trengs, sier Stoknes.

– Hvor mye burde for eksempel statsbudsjettet ha bevilget til det grønne skiftet i andre land for å nå 1,5-gradersmålet?

– Det er ikke dyrt i hvert fall. Det ville kostet oss cirka 2000 kroner i snitt per person per år, altså 10 milliarder totalt årlig, anslår Stoknes.

Det er ifølge Stoknes’ beregninger det doble av hva som gis til utenlandske klima- og miljøtiltak i statsbudsjettet.

Pia Ve Dahlen liker heller ikke Ernas miljøpolitikk så godt:

Ernas miljøpolitikk: Den beste prevensjon.