Liv og Yngvar har alltid vært opptatt av andre ting enn ting. Likevel hadde de huset fullt av det. Helt til de fikk nok og halverte eiendelene sine, for å få plass til det som er viktig for dem. Det som ikke kan kjøpes for penger.

Når du går inn i stua, i førsteetasjen av det 165 kvadratmeter store huset, blir du kanskje tatt tilbake til en gang du har flyttet. Til tiden etter du har hengt gardiner i vinduene og lagt tekstiler på gulvet, men ikke har pakket ut resten ennå. Alle tingene.

Huset til Liv Loftesnes og Yngvar Andersen har tre etasjer med sånne, sparsommelig møblerte rom. I den ene enden av den kalkmalte stua står et gammelt skap, en stor sofa og et trebord de er glad i. I den andre, kettlebells og tredemølle. Og ellers? Plass, rom og tid til å gjøre akkurat det familien vil, fordi det er så lite som bør tørkes støv av eller må ryddes vekk. Men sånn har det ikke alltid vært.

Nådde nok-punktet

Det er omtrent halvannet år siden Liv og Yngvar begynte med «mer med mindre»-prosjektet sitt, etter de nådde det de kaller for nok-punktet. De hadde fått nok av å ikke komme seg ut av døra i tide, fordi de ikke kunne finne tingene de trengte, og de hadde fått nok av «hvem har sett» og «hvem har tatt». Noe de innså oppi et hverdagskaos av aviser og Duplo-klosser.

Og i stua? Der stod møblene nesten oppå hverandre, og veggene var så dekorerte, at Yngvar fikk en klage etter NRK Puls hadde sending derfra. Seerne mente det hadde vært vanskelig å se treningsøvelsene han viste fram, fordi det var så mye støy i bakgrunnen. Barnetegninger, kunst og «kunst».

Liv og Yngvar fikk mer med mindre ting hjemme

– Vi er fullstendig klar over at det å ha treningsutstyr i halve stua ikke er for alle, men for oss er det helt supert. Det gjør det enklere for oss å drive med det vi elsker.

Siden den gang har paret halvert eiendelene sine. Det som har blitt resirkulert eller solgt, ikke kastet (!), er blant annet jakka som Liv følte hun burde bruke, men som hun alltid snudde i døra med for å skifte til favoritten. Og vasen som aldri ble brukt, fordi de egentlig synes det er finest med syltetøyglass. Mellom besøkene på gjenbruksstasjonen, har de skrevet bok om prosessen. De beste tingene i livet er ikke ting.

– Vi har kastet veldig, veldig lite. I lignende litteratur snakker folk gjerne om å kaste, og det har gjort meg veldig opprørt, fordi jeg mener man heller skal gi tingene et videre liv. Så sant tingen er i orden, skal den gis bort eller selges, og hvis ikke skal den resirkuleres. Fretex for eksempel, tar imot alt av tøy, uansett stand. For de som har vanskeligheter med å kvitte seg med ting, er det en veldig fin tanke at de tingene som du ikke lenger er glad i eller trenger, skal få leve videre hos noen andre, mener Liv.

Mange vil ha mindre

Med «mer med mindre»-prosjektet har Liv og Yngvar blitt en del av minimalisme-bevegelsen som stadig blir mer mainstream. Flere og flere flytter inn i mindre hus, rydder ut av garderobene sine og har shoppestopp, noen i en motreaksjon til forbrukersamfunnet.

Liv og Yngvar startet "mer med mindre"-prosjektet

Liv og Yngvar har fått kommentarer på at de har blitt morsommere foreldre, fordi de har mer tid til å slenge seg ned på gulvet og leke med barna, uten at de må rydde det først.

Ifølge en artikkel hos Forbes vil minimalistene heller betale for opplevelser enn ting, og når de først skal handle, er de opptatt av at produktene er bærekraftige, etiske og miljøvennlige. Flere vil tilbake til tiden da vi tok skikkelig vare på tingene våre, fordi vi eide så få av dem. Tilbake til da plast ikke var overalt, engangs ikke var et begrep, og det bare var ett selskap som hadde samlebånd (Ford). For selv om det kan være vanskelig å forestille seg i dag, fantes det faktisk en tid uten shopping.

Fra nødvendighet til tidsfordriv

Mannen som revolusjonerte måten vi shopper på var Harry Gordon Selfridge. Det gjorde han ved å åpne dørene til Selfridges i London i 1909. Andre varehus hadde ekspeditører som kundene henvendte seg til, som hjalp dem å finne akkurat det de trengte, og dermed også unngå alt de ikke trengte. Selfridge derimot, oppfordret kundene sine til å bare se, og forsøkte å holde de lengst mulig i butikken. Med dette gikk shopping etterhvert fra å være en nødvendighet til å bli et tidsfordriv.

Han introduserte også en kjeller med kupp, men med varer som ble vist fram på samme måte som de dyrere tingene ble. Inntil da var det bare de rike som hadde hatt mange ting, fordi ting var vanskelige å produsere, og derfor var de dyre også.

Men snart hadde også vanlige folk mer enn én jakke, én bukse og ett par sko. Mye, mye mer. I en artikkel i Aftenposten kobler Pål Strandbakken, forsker ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO), det «tingsuget» nordmenn har til at vi ikke har blitt vant til vår egen rikdom ennå. Det er ikke så lenge siden Norge var et fattig land, og å kjøpe oss ting gir en følelse av rikdom.

"Mer med mindre"-prosjektet til Liv og Yngvar

Med «mer med mindre»-prosjektet har Liv og Yngvar blitt en del av minimalisme-bevegelsen som stadig blir mer mainstream.

Miljømotivasjonen

I dag er tilgangen på ting ekstrem. Flere av oss opplever at vi har så mange ting, at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av dem lenger, og det vet ikke miljøet heller. Ifølge en analyse gjort ved NTNU i 2016, er forbrukere ansvarlige for 60 prosent av klimagassutslippene, og opptil 80 prosent av verdens vannforbruk. Avmaktsfølelsen for det som skjer i resten av verden, blant annet denne miljøtrusselen, var noe av det som motiverte Liv og Yngvar til å rydde opp.

– Vi er glade i å se nyheter og følge med på hva som skjer, og vi følte oss helt maktesløse. Med klimautfordringene, presidentvalget i USA og flyktningstrømmen som aldri tar slutt. Alt kaoset ute i den store verden, som det er vanskelig for ett enkelt menneske å gjøre noe med, lå der som et bakteppe. Parallelt hadde vi et lite kaos hjemme, der vi konstant lette etter ting. Hvor er gifteringen, hvor er mobilen, hvor er macen? sier Liv. Helt til de altså fikk nok.

– Hva er det vi driver med? Sånn her kan vi ikke ha det, det er helt meningsløst. Vi har alt i verden, vi er glad i hverandre, vi elsker å være med ungene, vi har gode jobber og vi bor i verdens beste land. Vi har alt, men så går vi rundt og er plaget av at vi har for mange ting. Det føltes som et så overfladisk, unødvendig og urettferdig problem, sier hun.

Når eller hvis

Før løsningen ble å bli kvitt ting, leste Liv alle ryddebøkene hun kom over. Hun prøvde alle mulige teknikker for å få system i hyllene, men siden det mislyktes gang på gang, begynte de å vurdere andre løsninger. Kanskje de måtte ha større hus, bygge ut garasjen, eller kjøpe mer oppbevaring? Snart innså de at det ikke var plass de manglet, de manglet ikke noe som helst, problemet var heller at de hadde så altfor mye. Da ble hele problemstillingen snudd på hodet. Hva er det de egentlig trenger, for å leve det livet som de ønsker å leve?

Mye ble solgt under "mer med mindre"-prosjektet

Liv har begrenset garderoben sin såpass at hun har begynt å slite ut klærne sine, noe hun ikke har gjort siden ødelegge-knærne-på-buksene-alderen. Yngvar eier 12 plagg.

– Vi har prøvd å skille mellom «hvis og når»-ting. De tingene som kan være gode å ha, hvis noe kanskje skulle skje, har vi prøvd å kvitte oss med. Når-tingene, ”denne kommer jeg til å trenge når”, har fått bli. På et tidspunkt bestemte vi oss for at det var alskens kopper og kar på kjøkkenet, og at vi heller skulle ta i bruk faren min sitt konfirmasjonsservise fra 1963. Når det blir knust, har vi ett annet sett som står klart oppe på loftet. Vi vet at det kommer til å skje, og da ønsker vi ikke å kjøpe inn nytt, men heller å ta i bruk det som før har blitt lagret. Men hva hvis det også blir knust, skal vi spare ett sett til? Nei. Vi tar ikke høyde for enhver eventualitet, men det som er sannsynlig at kommer til å skje, sier Liv.

Ut med det unødvendige

Ønsker du å følge i Liv og Yngvars fotspor oppfordrer de deg til å begynne med en eske.

– Folk bruker mye mentale krefter på å grue seg til å starte. En av de største utfordringene ved et sånt prosjekt er å komme i gang, fordi det er så overveldende. Stjernetrikset vårt er å lage en utboks. Ta en kasse og sett den på en strategisk plass i huset. Hver gang du ser noe du ikke er glad i, som du ikke trenger lenger, eller som du er ferdig med, legger du det i esken. Sett deg en frist for når du skal kvitte deg med innholdet. På den måten får du en slags angrefrist, fordi det ikke er rett ut av huset, sier Liv og fortsetter:

– Vi er fullstendig klar over at det å ha treningsutstyr i halve stua ikke er for alle, men for oss er det helt supert. Det gjør det enklere for oss å drive med det vi elsker. Spør deg selv, hva er det som er viktig for deg og hvordan ønsker du at livet ditt skal være? Fyll livet ditt med det og ta vekk resten som er unødvendig. Det er veldig lett å ha ting bare fordi alle andre har det, eller fordi det er en forventning til at det skal være sånn. Tør å ta ærlige valg. Elsker dere å lese bøker, men uten å lese de om igjen, trenger dere ikke å ha hyller på hyller med bøker. Med mindre det gir dere en skikkelig god følelse.

Liv og Yngvar har det bedre etter "mer med mindre"

Liv og Yngvar har alltid vært mer opptatt av andre ting enn ting, men de har grønne hjerter og er glad i ting med historie, så derfor har tingene som først har kommet inn i huset blitt der. Liv tror også hun har blitt preget av foreldrene sine. De vokste opp i etterkrigstiden, og derfor har de samlet på ting, i tilfelle det skulle gå mot dårligere tider. Det tankesettet tror hun at hun har tatt med seg inn i en tid hvor problemet er et annet. At vi har for mye.

Tid og penger

At vi fyller opp husene våre med ting, har ikke bare konsekvenser for miljøet. Samtidig som vi setter kjøperekorder og dermed også søppelrekorder, kan rotet forplante seg til hodene våre. Tingene kan ende opp med å eie oss, som østlig visdom sier, og dette gjelder ikke bare ekstremtilfellene. Dette angår også de som bor i helt gjennomsnittlige hjem, sånn som Liv og Yngvar gjorde, men det må legges til at det er dette som i dag er å være gjennomsnittlig. Å eie 359 plagg og kaste 23 kilo klær i året, ifølge beregninger som SIFO har gjort.

Uansett. Lever du mer i takt med det kloden tåler, sier forskning at det også kan gjøre underverker for din egen planet. Amerikansk forskning sier at du kan få mindre stress og mer energi av det.

Hva har dere fått mer av, av å ha mindre?

– Tid. Før kunne jeg bruke 20 minutter på å kle meg om morgenen, men nå bruker jeg ett. Det er ikke lenger et ork å rydde ut av oppvaskmaskinen, fordi det er plass i skuffer og skap. Vi brukte ekstremt mye tid på å lete etter ting, men nå kan jeg ikke huske sist gang jeg gjorde det, fordi jeg vet hvor tingene mine er. Vi har også tjent gode penger på det, vi har allerede vært 15 dager på Mallorca, og vi har ennå penger til gode. Vi tjener også penger på at vi har begrenset forbruket vårt, og at vi i større grad vedlikeholder tingene våre. Det er en annen ro i huset og en annen ro i oss, ved at vi har ryddige omgivelser som det er lett å holde vedlike. Ting ligger til rette for at hverdagen skal være enklere, og det har mye å si.

Hva med avmaktsfølelsen dere kjente på, blant annet for miljøet, har den blitt påvirket?

– Jeg har en voldsom tro på at man skal prøve å leve i tråd med det man tror på og etter de verdiene man har. Det er ikke sånn at jeg tror at prosjektet vårt redder verden, men det betyr mye å gjøre noe, uansett hvor lite det er. Dette er det faktisk forsket på, at de som eksempelvis er opptatte av å resirkulere, blir lykkeligere mennesker av å faktisk gjøre det. Jeg er ikke mindre redd for jorda vår, men det føles godt å gjøre sitt, og bidra med det vi kan.

Les også: Troels og det enkle livet

Les også: Jakten på tiden