Neste år spås 30 000 flere lange lastebiltransporter på norske veier. Det er dårlig nytt for miljøet, og for sikkerheten på veiene.

Når det kuttes i godstransport på bane, kan det bli flere lastebiler på norske veier.

I 2019 kan det bli mer av dette. Foto: Wikimedia Commons

Det har lenge vært et tverrpolitisk mål å flytte mer gods fra vei og over til bane. Likevel har utviklingen gått i motsatt retning, og neste år er intet unntak: I 2019 flyttes enda mer gods fra bane til vei, noe som vil utgjøre rundt 30 000 flere lange lastebiltransporter på norske veier, ifølge Jernbaneforbundet.

Enorm kilde til mikroplast

– Det er synd at jernbanen taper kampen mot lastebilen. Men det er dessverre en villet utvikling, sier Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero.

– Lastebilen betaler ikke for sine fulle kostnader i form av veislitasje og forurensing. Samtidig har man underinvestert i jernbanens kapasitet.

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, med 30 prosent av utslippene. I tillegg er veitrafikk den desidert største kilden til mikroplast, som genereres når plasten i bildekk slites mot asfalten. Flere vogntog på veiene betyr også høyere risiko for ulykker.

Les mer: Mikroplast har entret det menneskelige tarmsystemet.

Når det kuttes i godstransport på bane, kan det bli mer tungtransport på norske veier.

Til og med lastebileiere er skeptiske til neste års overflytting av gods fra bane til vei. Rådgiver Frank Lauritz Jensen i Norsk lastebileierforbund frykter blant annet flere uerfarne sjåfører og sprengt kapasitet på en del av veistrekningene, ifølge NRK. Foto: Wikimedia Commons.

At gods nå må flyttes fra bane til lastebiler skyldes kutt hos godsselskap som Green Cargo og CargoNet. Sistnevnte har 70 prosent markedsandel i Norge, og sparte norske veier for 177 000 lange trailerturer i fjor, ifølge egne beregninger.

– Satses langt mer på veinettet

Årsaken til kuttene skal være for stor konkurranse fra andre aktører, ifølge CargoNets kommunikasjonssjef Anna Svaberg. Det henger igjen sammen med at det satses langt mer på vedlikehold av veinettet enn av jernbanen i Norge, hevdet hun i et intervju med NRK i september. Når toglinjer rammes av ras, flom eller forsinkelses av andre årsaker, framstår lastebiler som et mer fleksibelt alternativ for selskaper som vil ha levert varene sine i tide.

– Tilstanden på infrastrukturen er ikke god nok til å gi kostnadseffektive og forutsigbare leveranser til våre kunder. Vi ønsker å kunne kjøre lengre, tyngre og raskere tog enn det vi gjør i dag, sa Svaberg.

Når det kuttes i godstransport på bane, kan det bli mer tungtransport på norske veier.

Grønne arbeidsplasser, anyone? Neste år kuttes en rekke stillinger i jernbanen. Resultatet blir mer godstransport på vei. Foto: Wikimedia Commons.

I et tilsvar i samme sak uttalte samferdselsminister Jon Georg Dahle (FrP) at regjeringen bruker 18 milliarder på å forbedre godsmulighetene på jernbanen. Men, resultatene kommer ikke med det første, medga han:

– Oppgraderinger av jernbanen er både dyrt og tidskrevende. Derfor vil vi også vurdere andre muligheter for å bedre vilkårene for godsindustrien.

Danmark og Sverige får det til

Hva har så skjedd siden september? Har noe blitt gjort for å forhindre neste års lastebilboom?

– Nei, mener Rolf Ringdal, leder i Norsk lokomotivmannsforbund.

– De 18 milliardene Dahle viser til, som utgjør godspakka i Nasjonal transportplan, vil ikke få noen virkning før i 2022, tidligst. Det er tre-fire år til. Hvis det ikke kommer noen tiltak på banen i 2019, blir det ytterligere nedskjæringer.

Ringdal ønsker blant annet at man innfører en kompensasjon for baneavgiftene som godsselskapene må betale, og som idag utgjør en stor utgift. Han anslår det vil koste skattebetalerne ca. 200 millioner i året til effekten i godspakka begynner å virke.

– Land som Italia, Danmark og Sverige har innført dette som miljøtiltak, og det er dette vi ønsker oss fra Dahle. Det ble nedsatt et utvalg som skulle komme med forslag til tiltak i oktober, men det har ikke skjedd noe ennå, sier han.

De 200 millionene Ringdal foreslår utgjør bare 5 prosent av det regjeringen bruker på å sikre vei for bare 600 mennesker. Les mer om det her:

Mer penger til fastlandsforbindelse enn til regnskogen