Mats Grimsæth vil vise andre hvordan et sterkt bånd til naturen og havet kan hjelpe dem når det stormer som verst. Selv vet han at det kan komme godt med.

Mats Grimsæth der han trives best - på havet, i en seilbåt.

Mats Grimsæth der han trives best – på havet, i en båt.

Som fotograf, foredragsholder og ekspedisjonsleder, jobber 24-årige Mats Grimsæth kontinuerlig med å vise andre hvordan en sterk relasjon til naturen og havet kan endre livet og være redningen i tunge tider. Ikke minst vil han gjøre andre bevisst på hvor sårt havet trenger redning tilbake, og at hvert minste bidrag er bedre enn ingenting. 

Hvem er du? 

Mats Grimsæth, 24 år fra Larvik. Jeg jobber som fotograf, foredragsholder og skipper. Jeg har bodd fire år i egen seilbåt langs kysten, og nå bor jeg i en bobil. Jeg pleier vel egentlig å si at jeg bor der jeg er. Jeg drømmer om at vi skal få til et samfunn hvor det er lettere for mennesker å være seg selv, der vi kan leve med bagasjen vi alle har i ulik form og tyngde.

Når vi lærer å ta vare på oss selv, kan det bli enklere å ta vare på andre, og ikke minst ta vare på den utrolig vakre naturen vi har så lett tilgjengelig. 

Les også: – Havet er jævelig rart

Hva gjør du i disse dager?

I skrivende stund har jeg akkurat fullført en tur til Jan Mayen for SeilNorge. Der har jeg rollen som ekspedisjonsleder, hvor jeg tar med folk på tur for å føle på mestring, glede og frihet. Nå er jeg tilbake på Svalbard og skal seile her i tre uker til.

Det som er så fint med denne jobben, er at jeg føler jeg kan bidra til at mennesker føler de kan få til noe. I tillegg får jeg introdusert dem til det som endret alt for meg: å få et forhold til naturen, å se endringene som faktisk skjer på Svalbard hvert år. Jeg tror at for mange er det viktigere å ta vare på det man har et forhold og relasjon til. Det er det beste med denne jobben, at jeg kan introdusere ukjente mennesker til hvor fantastisk denne naturen kan være. 

Les også: Miljøseilskuten Vega ankommer Stavanger

Mats Grimsæth sørger også for at folk får se klimaendringene med egne øyne. På Svalbard er de ekstra tydelige.

Mats Grimsæth sørger også for at folk får se klimaendringene med egne øyne. På Svalbard er de ekstra tydelige.

Når ble havet viktig for deg?

Jeg er oppvokst i Nevlunghavn, rett ved surfespotten Saltstein. Der har jeg gått tur i alle år med hunden min, og fartet rundt i egen jolle. Havet har alltid vært der, men det var da jeg i en alder av 17 år kjøpte min første seilbåt uten å kunne noe som helst, at havet ble redningen.

Jeg seilte sidelengs og baklengs uten peiling, men det gjorde ikke noe. Om bord i seilbåten var det min verden. Det var ingen som sto over skuldra mi og mobba meg, ingen som sa at jeg burde gjøre ditt og datt. Her kunne jeg bare være, og det var bra nok. I denne perioden så var jeg på det laveste og vanskeligste i livet mitt. Uten havet og seilbåten hadde jeg ikke valgt livet.

– Det har betydd mye for meg å kunne oppleve nye bukter og nye øyer, å kunne kombinere havet med turer i fjellet, å kunne seile til ukjente steder og dra tilbake med gode venner, sier Mats Grimsæth.

Hvilken rolle har havet i ditt liv?

Havet gjorde at jeg valgte livet, at jeg valgte å stå i det jeg syntes var vanskelig. Jeg begynte å snakke om det, og havet tok vare på meg. Siden 2015 har jeg hatt havet som nærmeste bakgård, og adressen min var vel egentlig ”et sted langs norskekysten på havet.” Det har betydd mye for meg å kunne oppleve nye bukter og nye øyer, å kunne kombinere havet med turer i fjellet, å kunne seile til ukjente steder og dra tilbake med gode venner.

Når det blåser opp til storm, så skrur jeg på hvilepulslista mi og står helt alene til rors. Jeg føler meg aldri mer tilstede enn da. På havet kan man bare være. Og det er mer enn bra nok. 

Les også: Livet i en gamme – ti dager i stillhet

- Om bord i seilbåten var det min verden.

– Om bord i seilbåten var det min verden. Det var ingen som sto over skuldra mi og mobba meg, ingen som sa at jeg burde gjøre ditt og datt.

Hva gjør du for å ta vare på havet? Hva betyr tavaha for deg?

I 2009 gikk lasteskipet Full City på grunn utenfor Mølen, og vårt kjæreste område ble tilgriset med opptil 200 tonn olje. Det første døgnet ble 120 fugler avlivet, og i nesten én måned gjorde vi alt vi kunne for å fjerne oljen og redde dyrelivet. Den opplevelsen gjorde noe med meg, i tillegg til det å ha hatt havet som nærmeste nabo de siste årene. Jeg fikk et veldig spesielt forhold til det, men jeg fikk også se på nært hold at det ikke lenger finnes urørt natur.

Hvert eneste sted jeg har kommet i land, har det vært søppel og andre spor etter oss mennesker. Uansett om det ha vært på en øy midt i havet, eller helt nord på Svalbard der nærmeste nabo er Nordpolen. Gjennom jobben min får jeg gjøre det jeg føler kanskje kan gjøre mest: å vise dette til folk, bidra til at de få et positivt forhold til naturen og at de forstår hvorfor vi må gjøre noe. Jeg gjør dette blant annet gjennom øyeblikkene jeg deler, fra de rå solnedgangene til når jeg midt i Barentshavet fikk rester fra en russisk trål i propellen. Da får andre se hvor vakker naturen kan være, men også hvor mye søppel det faktisk er i havet. 

Les også: Disse klærne sprer mikroplast

Ny fangst av plastsøppel og annet skrot. Mats Grønseth tror folk blir mer motiverte til å holde havet rent av å se forsøplingen på nært hold.

Ny fangst av plastsøppel og annet skrot. Mats Grønseth tror folk blir mer motiverte til å holde havet rent av å se forsøplingen på nært hold.

Hva mener du er den største utfordringen vi må løse for å redde havet?

Å skape en positiv relasjon som får folk til å gjøre noe. Jeg har dager hvor jeg bare blir oppgitt og lei meg over at det er så mye søppel i naturen. Det er dager hvor jeg bare ikke orker å plukke, og noen ganger tar jeg meg i å tenke, ”betyr det virkelig noe om jeg tar det opp?” Det virker noen ganger håpløst. Da hjelper det heldigvis å se hvordan det er fler og fler som bryr seg, og at folk kommer med både små og store løsninger.

Jeg tror det kanskje kan hjelpe å bryte ned enkelte holdninger, for eksempel burde vi ikke være halvveis truende mot de som ikke gjør noe. Vi kan heller vise folk hvor kort tid det kan ta å fylle en sekk med søppel på den turen du allerede går flere ganger i uka. Det er viktig å si at det er helt greit at du ikke plukket i dag, og at du heller kan takke deg selv når du har gjort litt. Til tross for at det ikke alltid ser sånn ut, så er faktisk alt bedre enn ingenting.

Les også: – Vi trenger også dem som ikke er perfekte

I nord kan man se klimaendringene på nært hold, forteller Mats Grimsæth.

I nord kan man se klimaendringene på nært hold.

Hva er dine tre #tavaha-tips for å ta vare på havet? 
  •       Plukk an opp!
  •       Skap en relasjon: vi tar bedre vare på noe vi er glad i.
  •       Nyt og ta vare på havet 
Hva er ditt lykkeligste havøyeblikk?

Det er så mange! Altfor mange. Men i 2018 seilte jeg 10/14 døgn i Nord Atlanteren på høsten. Det var storm, og ut av de 10 meter høye bølgene kom det en finnhval hoppende. Jeg kan bli ganske entusiastisk, og lot kamera gå:

Hvem er dine hverdagshelter?

Alle de som velger livet og står i det. Og dere som tar ekstra godt vare på havet. 

Og til slutt, hva vil du takke havet for?

Livet. Leve livet. Leve havet. 

Les også intervjuet med junis havfrue, Tinna Dianudóttir fra Færøyene:

Månedens havfrue i juni: Tinna Dianudóttir