– Havet er ubegripelig, kraftfullt, skremmende og samtidig veldig skjørt. Litt som oss mennesker, sier månedens havmann Julian Schindler.

I kontrast til de fleste jeg kjenner, vokste jeg ikke opp med båtturer på sjøen, bading fra brygga, krabbefiske, teiner og fiskestenger, sier månedens havmann Julian Schindler.

I kontrast til de fleste jeg kjenner, vokste jeg ikke opp med båtturer på sjøen, bading fra brygga, krabbefiske, teiner og fiskestenger, sier Julian Schindler.

Som barn visste Julian Schindler ingenting om havet – hjemstedet i Tyskland var tross alt nærmere Alpene enn kysten. For tolv år siden ble Borøya ved Sørlandskysten hans nye hjem, og siden den gang har Julians tilknytning til havet gått fra null til enorm.

Takket være sørlandssomre, havaktiviteter og naturfagslæreren Nils Åge, har havet endt opp med å bli hans største lidenskap. 

Hvem er du? 

Julian Schindler, 23 år. Jeg er opprinnelig fra Tyskland, men etter tolv år i Norge lurer jeg de fleste med en avslipt og nøytralisert sørlandsdialekt og islender.

Selv om en del av meg fortsatt har tilhørighet i Tyskland, føler jeg at det er her jeg er fra. Når jeg er omringet av hav og sørlandsidyll på Borøya utenfor Tvedestrand, er jeg hjemme. Mamma har alltid vært fascinert av naturen og har nok påvirket min lidenskap for arter og dyr, som etter hvert har blitt mer og mer rettet mot havet.

Les også: Pant holder plast unna havet

For Julian Schindler ble turdagene og en naturfagslærer på barneskolen et vendepunkt.

For Julian Schindler ble turdagene og en naturfagslærer på barneskolen et vendepunkt.

Hva holder du på med for tiden?

For tiden er jeg bosatt i Kristiansand, hvor jeg tar opp de fagene jeg trenger for å studere biologi. Jeg trodde jeg ville bli grafisk designer, men kjente etterhvert at jeg hadde en større lidenskap. Kreativitet, tegning og foto forblir en hobby.

Selv om dagene går i ett, føles det godt å være tilbake på skolebenken og på vei mot målet. Jeg vil og skal bli marinbiolog. 

Når ble havet viktig for deg? 

Da jeg var liten visste jeg ingenting om havet. I kontrast til de fleste jeg kjenner, vokste jeg ikke opp med båtturer på sjøen, bading fra brygga, krabbefiske, teiner og fiskestenger. Havet var stort og skummelt på den tiden. 

Jeg husker spesielt godt en av de første turene på barneskolen. På den tiden kunne jeg ikke så godt norsk, var høyest i klassen og hadde bollesveis. Jeg følte meg ikke så komfortabel, og det fristet vel egentlig mest å melde seg syk. Det endte opp med å bli min første smakebit på den typiske sørlandssommeren, hvor havet står i sentrum for de fleste aktiviteter. Noen år senere begynte jeg på ungdomsskolen. Plutselig var det Asle i A-klassen som var høyest. Jeg sklei endelig mer inn, og ting endret seg.

Jeg hadde en naturfagslærer, Nils Åge, som tok oss med ut på forskjellige turer og introduserte meg for mye jeg er takknemlig for den dag i dag. Vi tok bunnprøver langs kysten og sendte inn til analyse på lab, for å se på spredning av bunnstoff og forurensing på havbunnen. Engasjementet mitt den gangen gjorde at Nils Åge var først ute med å legge frem marinbiologi som en mulig vei å gå. 

Etter å ha tatt dykkersertifikat, surfet både i innland og utland og blitt bedre kjent med kysten vår både i nord og sør, sitter jeg nå igjen med en voldsom begeistring for havet. Og den blir bare større.

Hvilken rolle har havet i ditt liv? 

Det er vanskelig å begripe hvordan havet har blitt en så stor del av meg, når det er så fjernt der jeg kommer fra. Det var kortere vei til Alpene enn det var til nærmeste hav. At jeg skulle bli en haventusiast som vil vie mye av livet mitt i den retningen, hadde nok ingen forestilt seg.

Jeg vet hvordan havet påvirker og beriker livet mitt, og livene til mine nærmeste. Havet er stort, ubegripelig, kraftfullt, skremmende og samtidig veldig skjørt. Litt sånn som oss mennesker. Det er litt som en trygg havn der jeg kan søke ly og få satt ting i perspektiv, finne ro, styrke og ny energi når ting blir for mye.

Les også: – Havet er jævelig rart

Julian Schindler kuttet ut kjøtt for snart et år siden, for å kutte ned på CO2-utslippet. - Vi klarer oss fint uten, sier han.

Julian Schindler kuttet ut kjøtt for snart et år siden, for å kutte ned på CO2-utslippet. – Vi klarer oss fint uten, sier han.

Hva gjør du for å ta vare på havet? Hva betyr tavaha for deg? 

Jeg plukker opp plast på avveie, og prøver å kildesortere så ofte jeg kan, samt minne de i kollektivet på hvor viktig det faktisk er. Og vanskelig er det jo heller ikke! I tillegg sluttet jeg å spise kjøtt for snart et år siden, for kutte ned på mitt CO2 utslipp. Vi kan klare oss fint uten. En annen ting man kan gjøre som er bra, er jo å reise kollektivt eller bare sykle eller gå. 

For meg er tavaha en slags kjærlighetserklæring til havet og et tegn på samhold og mot, noe som gir meg håp og mye motivasjon. 

Hva mener du er den største utfordringen vi må løse for å redde havet?

Den største utfordringen er vel å få alle til å våkne opp, ta seg sammen og tenke på den fremtiden vi vil ha.

Vi burde også være litt mer takknemlige for det vi har. Jeg ser daglig et sterkt voksende engasjement og fokus rundt miljøvern og en grønnere verden, men det er fortsatt mye jobb igjen. Det er politikere som må overbevises og strengere regler som må innføres. Hav og naturområder må beskyttes, og oljeboring i nye, svært sårbare og verneverdige områder må stoppes.

Man ser ofte ikke hva man har mistet før det er for sent. Det er også utrolig mye i naturen og havet som vi ikke vet noe om. Det gjelder å finne alternative løsninger, benytte seg av de som allerede finnes, reise så lite som mulig. Rett og slett gjøre sin del!

Les også: Fire grunner til at dine miljøtiltak gjør en viktig forskjell

Hva er dine #tavahatips for å ta vare på havet? 
  • Ta med deg et handlenett på butikken.
  • Plukk opp og resirkuler.
  • Si NEI til engangsartikler.
  • Kjøpe ting brukt og fiks det som går i stykker.
  • Invester i kvalitet.
Hva er ditt lykkeligste hav-øyeblikk?

Det er veldig vanskelig, om ikke helt umulig, å velge bare ett øyeblikk. Nærhet til havet er alltid et godt utgangspunkt for gode opplevelser og minner. 

Men om jeg skal velge ett, må det være fra da jeg campet på Jæren i en uke sammen med Irene, kjæresten min, på starten av sommeren. Målet var å surfe, og vi fikk virkelig oppleve store kontraster i vær og vind. Sterke undervannsstrømmer og bølgekaos den ene dagen gjorde at en rolig kveld med små bølger ble den mest minneverdige. Jeg var i vannet i timevis, og gikk ikke opp før solen hadde gått ned og Irene måtte dra meg opp.   

Les også: Hoppet i havet mot olje

- Vi burde være litt mer takknemlige for det vi har, sier Julian Schindler.

– Vi burde være litt mer takknemlige for det vi har, sier Julian Schindler.

Hvem er dine hverdagshelter? 

Det er mange der ute som fortjener å bli nevnt her, men mest av alt alle de som gjør de små tingene og tenker før de handler. De som sprer glede, kunnskap og motiverer hverandre.

Det er også fantastiske organisasjoner og mennesker på sosiale medier som jobber døgnet rundt for en bedre verden. Og jeg kommer heller ikke unna å nevne kjæresten min, som inspirerer og motiverer både meg og mange andre til å gjøre bedre valg i hverdagen. 

Og til slutt, hva vil du takke havet for?

Jeg vil takke havet for roen jeg får når jeg ser det. At det vekker eventyrlysten i meg, og inspirer valgene jeg tar i livet.

– Norsk havforvaltning er ikke «best i verden». Den er bare minst ille