Barndomsvenninnene Randi Kjærstad Hagerup og Beate Amalie Kjerstad ble kjent da de lekte i vikinggravhauger og i fjæra på Lepsøy utenfor Ålesund. Nå jobber de for å verne den samme fjæra mot plastforsøpling.

Når har Beate Amalie Kjerstad og Randi Kjærstad Hagerup fra Plastpiratene sine beste øyeblikk? - Når tjelden kommer tilbake om våren, ørna som svever over oss, og varm kaffe i naustveggen i le for vinden.

Når har Beate Amalie Kjerstad og Randi Kjærstad Hagerup sine beste havøyeblikk? – Når tjelden kommer tilbake om våren, ørna som svever over oss, og varm kaffe i naustveggen i le for vinden, svarer de.

Venninnene Randi Kjærstad Hagerup og Beate Amalie Kjerstad har tilbrakt tid sammen ved havet helt siden de var barn. De siste årene har de gått under navnet “Plastpiratene”, og bruker sin ledige tid på å plukke skatter som isopor og andre plastrester som skylles i land på øya deres.

Venninnene ønsker å spre bevissthet rundt plastforurensning, og hvor mye vi forbrukere kan forandre sammen.

Hvem er dere?

Vi er to damer på 42 år, som begge bor på Lepsøya nord for Ålesund. Vi har kjent hverandre siden vi var bittesmå, og familiene våre har vært naboer i generasjoner. Selv om Randi vokste opp på  Østlandet, ble grunnlaget for et godt vennskap lagt i alle feriene hvor vi sprang i fjøra og på fjellet, lekte i gravhaugene etter vikingene og hesja høy. Da vi begge flytta heim til Lepsøya for fire år siden, kjentes det ut som vi egentlig bare fortsatte der vi slapp som små. 

Etter at “Plasthvalen” på Sotra dreiv i land vinteren 2017, bestemte vi oss for å ta vår andel av oppryddinga. Etter den første turen fant vi ut at vi måtte ta en tur til, men siden vi ikke ble ferdige da heller, fortsatte vi bare. Her er vi tre år seinere, med lommene fulle av bøtekapp og isoporbiter.

Les også: Panteordningen sprer seg til andre land

Beate Amalie Kjerstad og Randi Kjærstad Hagerup fra Plastpiratene har plukket 28,5 tonn (!) søppel.

Så langt har Beate Amalie Kjerstad og Randi Kjærstad Hagerup fra Plastpiratene plukket 28,5 tonn (!) søppel.

Hva gjør dere i disse dager?

Vi plukker plast jevnt og trutt på øya vår. Etter den første sesongen med rydding, hvor vi fikk vekk de største gjenstandene, ser vi nå alt småtteri. Det er viktig for oss å formidle at selv om et sted ser reint og ryddig ut, så er det nødvendigvis ikke det når du ser litt nøyere etter.

Vi har også holdt på med kartlegging av marint avfall på de andre øyene som utgjør øyrekka Nordøyane, og det er veldig interessant å se likhetene og forskjellene i hva som rekker i land. Å finne kilder og få stoppa ytterligere forurensing må være et fokusområde, ellers hjelper det lite at vi plukker til vi er gule og blå. Etter å ha levert 28.5 tonn med søppel, har vi relativt god oversikt over hva som kommer hvorfra.

Vi er også aktive i nettverket for marin forsøpling Sunnmøre, hvor vi finner både inspirasjon for videre arbeid og utløp for frustrasjon når det har kommet en ny ladning med fersk isopor med sørvesten. 

Når ble havet viktig for dere?  Hvilken rolle spiller havet i livene deres?

Vi er begge vokst opp med slektninger som jobba med, av og på sjøen – havet har vært livsgrunnlaget for generasjoner bakover i familiene våre.

Når man bor på ei øy, blir alt vi gjør forbundet med havet. Skal vi en plass, må vi ta ferge. Har vi fint vær og fri, er padletur et alternativ. Dersom alt er stress og kaos, er det beste botemiddelet å sette seg på en stein i fjøra og se på sjøen og høre på tjelden. Havet har alltid vært viktig, selv om vi kanskje ikke har vært så bevisste på det. Det er det første vi ser på når vi står opp om morgen, og siste før vi legger oss.

Fra vi var små har vi lært at vi må respektere havet og være forsiktige. Når vi har besøk, vil de alltid gjerne bli med ut på sjøen. Både store og små unger har stor glede av å besøke vårt naturlige «utendørsakvarium» som er et tidevannsbasseng med yrende liv. Ingen går derfra uten å ha blitt våte på beina! 

En viktig jobb er å kartlegge hvor plastforsøpling og annet havsøppel kommer fra. Bare på den måten kan man stanse tilførselen av nytt søppel i havet.

En viktig jobb er å kartlegge hvor plastforsøpling og annet havsøppel kommer fra. Bare på den måten kan man stanse tilførselen av nytt søppel i havet.

Hva gjør dere for å ta vare på havet? 

Vi forsøker særlig å endre vårt forbruksmønster. Det er vanskelig, men vi prøver å være bevisste på innkjøp og forbruk. Vi ønsker oss holdbare klær, for eksempel laget av ull. Vi bruker vaskepose når vi vasker syntetiske klær, og vi skjemmes ikke for å gå med godt brukte klær.

Vi er nok ikke de mest utadvendte personene som snakker mest, men når det gjelder plast i havet finnes det ikke noen stoppknapp på noen av oss. Det at det stadig er snakk om plast i havet, gjør kanskje at folk tenker seg om en ekstra gang før de slipper noe på bakken, eller kjøper en trippelinnpakka plastleke som har reist jorda rundt. 

Vi må huske at vi forbrukere har stor makt. Gjennom våre valg kan vi påvirke produsentene til å lage bedre og mer skånsomme produkter. Vi kan velge produktet med minst emballasje, ikke kjøpe flasker som det ikke er pant på, og ikke minst gjøre en ærlig vurdering om vi trenger ei ny t-skjorte. Det var litt flaut første gangen å bestille kaffe på kafé med egen kopp, men nå er det jo helt vanlig. Alt er en øvelsessak. 

Hva er deres #tavahatips?
  • Ta med en pose å ha søppel i når du går tur, uansett hvor. 
  • Sjekk vaskelappen før du kjøper nye klær, og tenk deg om en ekstra gang om du trenger et nytt plagg.
  • Snakk med folk om plastforsøpling, slik at problematikken blir liggende klart i minnet til folk.

Les også: Disse klærne sprer mikroplast

Randi Kjærstad Hagerup og Beate Amalie Kjerstad har engasjert seg i plastpiratene som jobber mot plastforsøpling.

– Vi bør bruke ordene «verne» og «frede» i større grad, mener Randi Kjærstad Hagerup og Beate Amalie Kjerstad.

Den største utfordringen for å redde havet?

Den største utfordringa vi står overfor er vel egentlig todelt. Vi må få de menneskene som ikke er klar over hvor stort problemet er, til å innse hvilke enorme utfordringer vi står overfor. Vi må også jobbe for at de som veit hvordan vi ligger an, ikke gir opp.

Havet er ei skattkiste, men det eksisterer ikke kun for menneskehetens glede. Vi bør bruke ordene «verne» og «frede» i større grad, og ikke bare produsere og utnytte. 

Hva er deres lykkeligste havøyeblikk? 

Sommeren for to år siden var fjorden full av grindhval. Det var helt fantastisk å se den store flokken «spise middag» og etterpå leke, hoppe og rulle rundt mens de bevegde seg ut fjorden. En slik flokk beviser for oss at vi har et sunt hav med et økosystem som fungerer – enn så lenge.

Ellers har vi mange små, lykkelige øyeblikk når vi er på tur, når tjelden kommer tilbake om våren, ørna som svever over oss, og varm kaffe i naustveggen i le for vinden.

Les også: Derfor nytter dine klima- og miljøtiltak

Hvem er deres hverdagshelter? 

Alle de som gjør de «små» tinga, som endrer hverdagen sin. Vi blir kjempeglade når vi ser folk som tar opp søppel fra bakken eller som har med termokopp på kafé. Noen ganger skal det ikke så mye kursendring til for at vi skal havne et helt annet sted. 

Hva vil dere takke havet for? 

Hver gang vi kommer hjem og kan se utover havet, senker skuldrene seg. Havet er en del av identiteten vår. Å bo ved havet gir en frihetsfølelse, og det er alltid noe å sysselsette seg med. Samtidig minner det oss på slitet som våre forfedre og -mødre har gjennomgått – havet gjør oss både små og store på en gang.

 

Les også intervjuet med julis havmann, seilbåtentusiast Mats Grimsæth:

Månedens havmann i juli – Mats Grimsæth