Klimaendringenes dominoeffekter kan gjøre store deler av jorda ubeboelig, advarer 11 000 forskere i et nytt opprop.

Om klimaendringene får eskalere, kan vi risikere økologisk sammenbrudd, hevder forskerne bak et nytt opprop.

Om klimaendringene får eskalere, risikerer vi økologisk sammenbrudd, skriver forskerne. Foto: Matthew Smith CC BY-SA 2.0 / Flickr

“Forskere har en moralsk plikt til å advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og å “si det som det er”.”

Slik åpner oppropet som er underskrevet av over 11 000 forskere fra 153 land, og som ble publisert i forskningstidsskriftet Bioscience magazine tirsdag denne uken, 40 år etter verdens første klimakonferanse fant sted i Geneve i 1979.

Bak initiativet står William Ripple, økologiprofessor ved Oregon State University, som også er hovedforfatter bak oppropet.

Hovedbudskapet er at menneskeheten står overfor en klimakrise, og at det haster å handle. Det foreslås også seks punkter for hvor innsatsen bør settes inn.

Les også: Derfor er verdens insekter i ferd med å forsvinne

Klimarelaterte dominoeffekter kan forvolde betydelige ødeleggelser av økosystemer, samfunnet og økonomier. Potensielt kan det gjøre store deler av jorda ubeboelig, skriver forskerne bak oppropet om klimakrise.

Klimarelaterte dominoeffekter kan forvolde betydelige ødeleggelser av økosystemer, samfunnet og økonomier. Potensielt kan det gjøre store deler av jorda ubeboelig, skriver forskerne bak oppropet. Foto: Pixabay

Bekymret for vippepunkter 

Klimakrisen akselerer raskere enn de fleste forskere forventet, skriver forskerne. Den er også mer alvorlig enn først antatt, og truer økosystemer og menneskeheten.

Spesielt uttrykkes det bekymring for potensielle, irreversible vippepunkter og tilbakekoblingsmekanismer i naturen.

Det vises ikke direkte til konkrete eksempler i det fem sider lange dokumentet, men det kan for eksempel dreie seg om utslipp av metan fra permafrost, avskoging av regnskog og smelting av Grønlandsisen som kan føre oss inn i ytterligere klimatrøbbel.

Disse mekanismene kan lede til et katastrofalt “hothouse Earth” som er langt utenfor menneskelig kontroll, advarer forskerne.

Les også: Generasjon Greta – her er 7 unge miljøhelter du bør vite om

Oppropet som er undertegnet av 11 000 forskere publiseres 40 år etter den første klimakonferansen i Geneve i 1979. Til tross for at vi har hatt fire tiår på oss, har det ikke blitt gjort nok for å forhindre en klimakrise, skriver de.

Oppropet som er undertegnet av 11 000 forskere publiseres 40 år etter den første klimakonferansen i Geneve i 1979. Til tross for at vi har hatt fire tiår på oss, har det ikke blitt gjort nok for å forhindre en klimakrise, skriver de. Foto: Pixabay

Et dårlig bilde på klimafarene

En av hovedtankene bak den fem sider lange erklæringen virker å være at den skal sammenfatte kunnskap om klimaendringene på en forståelig, kortfattet måte.

“De fleste offentlige diskusjoner om klimaendringer er bare basert på global overflatetemperatur”, skriver forskerne.

Det mener de gir et dårlig bilde av bredden av de virkelige farene som er forbundet med global oppvarming.

Les også: 6 punkter fra FN-rapporten om hav, snø og is

Et forebyggende tiltak som foreslås for å forebygge klimakrise i det nye forskeroppropet, er å spise mindre kjøtt.

Regnskog hogges og brennes ned for å gi plass til soyadyrking (til dyrefôr, for det meste) og beitemark til kyr. Et forebyggende tiltak som foreslås i det nye klimaoppropet, er å spise mindre kjøtt. Foto: Ailin / Flickr

Befolkningsvekst og fossilstøtte

En samling grafer supplerer teksten og viser tydelig hvilken vei det har gått de førti årene siden 1979:

Klimagassutslippene fortsetter å gå opp. Befolkningsveksten øker, nasjonalt bruttoprodukt (og dermed materielt forbruk) øker. Ismasser og bretykkelser stuper, mens havet blir varmere og surere – for å nevne noe.

Klimakrisen er sterkt forbundet med de rikes livsstil og unødvendige forbruk, skriver forskerne. Blant annet er flytrafikken eksplosivt økende og kjøttproduksjon per hode stiger.

Les også: Flyskam? Kjenn heller på gleden ved å slippe å fly

Brann og tørke kan ramme stadig oftere, og spesielt om klimaendringene får fortsette som nå, advarer forskere i et nytt opprop.

Brann og tørke kan ramme stadig oftere, og spesielt om klimaendringene får fortsette i samme tempo som nå. Foto: Pixabay

Subsidier til fossilindustrien har også, utrolig nok, fått skyte i været de siste par årene.

Av positive tendenser trekkes fallende fødselstall og vekst i sol- og vindenergi fram. Samtidig poengteres det at nedgangen i fødselstall har flatet ut, og at fossil energi fortsatt er 28 ganger større enn sol- og vindenergi.

6 tiltak som kan dempe klimakrisen

Det må en kolossal opptrapping av tiltak til for å bevare biosfæren vår og for å “unngå enorm lidelse”, skriver forskerne, som foreslår seks innsatsområder:

1. Vi må gå fra fossil til fornybar energi langt raskere enn i dag. Fossil energi må bli liggende i bakken, subsidier til fossilbransjen må “raskt elimineres” og rike land må hjelpe fattigere land med overgangen til fornybar energi.

Les også: Derfor saksøker vi den norske staten

Hvorvidt norske skattebetalere skal fortsette å subsidiere oljebransjen, er et stadig hetere politisk tema. I disse dager saksøkes også regjeringen (som blant annet lyste ut 90 oljelisenser i mai) for å åpne for oljeboring i Barentshavet.

Hvorvidt norske skattebetalere skal fortsette å subsidiere oljebransjen, er et stadig hetere politisk tema. I disse dager saksøkes også regjeringen (som blant annet lyste ut 90 oljelisenser i mai) for å åpne for oljeboring i Barentshavet. Foto: Pixabay

2. Kortlivet forurensing som metan, sot og HFK-gasser må reduseres drastisk. Det kan redde millioner av liv og øke avlingenr som følge av lavere luftforurensing.

3. Jordas økosystemer må beskyttes og restaureres. Myr, mangroveskog, ålegras, korallrev og skoger er blant spesielt verdifulle økosystemer når det gjelder å lagre CO2. En tredjedel av 2030-målet kan oppnås på denne måten, skriver forskerne.

4. Å i hovedsak spise plantebasert mat vil både redusere metanutslipp og forbedre folkehelsen, samtidig som man frigjør land til sårt tiltrengt plantebasert menneskemat. Vi må også lagre mer karbon i jord og kaste mindre mat.

Les også: Norge kan syvdoble produksjonen av proteinrike planter

Å i hovedsak spise plantebasert mat vil både redusere metanutslipp og forbedre folkehelsen, ifølge et nytt klimakrise-opprop fra 11 000 forskere.

Falafel er både digg, mettende – og plantebasert. Oppskriften finner du her. Foto: Helena Hersvik

5. Våre økonomiske mål må gå fra å være orientert rundt rikdomsjag og vekst i brutto nasjonalprodukt til å bevare økosystemer, prioritere grunnleggende menneskelige behov og redusere økonomisk ulikhet. 

6. Befolkningsveksten må gradvis stabiliseres og deretter reduseres, men på en måte som “ivaretar sosial integritet”. Dette kan blant oppnås gjennom økt utdanning for kvinner, likestilling og familieplanlegging.

Forskerne avslutter oppropet i en oppløftende tone:

“Den gode nyheten er at slik drastisk endring, med sosial og økonomisk rettferdighet for alle, lover langt større menneskelig velferd enn “business as usual””.

Derfor nytter dine klima- og miljøtiltak