I Norge er det Finnmark som kommer til å merke klimaendringene mest. Vi møtte reindriftsutøver Inga Biret Márjá Triumf for å høre hva hun tenker om fremtiden på vidda.

Saken er hentet fra sommerens Infinitum-magasin, som har temaet “nord”.

Inga Biret Márjá Triumf er blant dem som uroer seg for klimaendringer i Finnmark

– Jeg skjønner de som gir opp, og sender hele flokken til slakteriet. Skjer det med min flokk, kan de sende meg sammen med dem, sier Inga Biret Márjá Triumf. I 2017 ble hun kåret til årets unge reindriftsutøver.

– Jeg har stor respekt for naturen. Når jeg kommer til en ny plass og skal overnatte, spør jeg alltid naturen om lov. Når jeg reiser derfra, etterlater jeg alt akkurat slik det var. Det er det jeg har blitt opplært til.

Inga Biret Márjá Triumf sitter ved kjøkkenbordet hos bestemoren med samme navn. Faren Isak Mathis har akkurat kommet inn døra, etter å ha gjetet hele natten og passet på at ikke naboflokker blander seg med hans dyr.

Rovdyrene må også holdes unna. Vi er i Kautokeino, bygda med 3000 innbyggere, der 90 prosent snakker samisk og nesten alle på en eller annen måte er involvert i reindrift.

– Jeg er bare hjemme for å sove

De tette familiebåndene i det samiske miljøet har sørget for at kunnskap om reindrift, natur, språk og kultur blir overlevert muntlig i flere tusen år. Jeger- og sankekulturen lever i beste velgående, i hvert fall her. Livet leves i stor grad utendørs.
 
I dag tilbringer mennesket 90 prosent av tiden inne. Når vi først går ut, påvirker naturen oss mer enn vi tror – enten vi er der for å jobbe eller slappe av. Den skal gi oss bedre immunforsvar, økt arbeidskapasitet og senker stressnivået. Kanskje er det derfor kvinner fra Indre Finnmark lever lengst i fylket? 
 
– Å være så mye inne hadde jeg ikke klart. Jeg er bare hjemme for å sove! Helt fra jeg var liten, har livet mitt vært utendørs, sier Inga.
 
– Først var jeg ute med besteforeldrene mine, deretter med faren min og resten av familien. Å være i naturen er noe jeg bare må. Når folk spør hvor jeg er fra, svarer jeg Goahtemuorjohka – en del av reinbeitedistriktet vårt.
Hvilke konsekvenser klimaendringer vil få for rein og reindrift, vet man ikke helt ennå.

– Vi har flere hundre ord for snø, og snakker om den hele tiden. Det er jo snø seks måneder i året, gjerne til juni. Sommeren er ofte bare en helg, sier Inga.

 

Merket kalv som fireåring

28-åringen er eldst av fem søstre, og den som skal overta etter faren. Kvinnene har alltid vært sterke i slekten. Bestemor Inga eide selv egen reinflokk, som mannen fusjonerte sin med. Høyst uvanlig både da og nå. Som toåring fikk Inga sin første kniv, fire år senere merket hun sine første reinkalver – og som 13-åring gjetet hun flokken alene.

– At hele flokken var mitt ansvar, var stressende. Da jeg klarte å få dem på rett spor, ga det meg en enorm ansvars- og mestringsfølelse. Jeg går på reindriftslinja nå, men der lærer jeg ikke noe av dette, forteller Inga.

Samene har åtte årstider. Vi møter Inga i den siste årstiden. Vårvinter. April, skareføre og fødeklare simler. Oksene sparker vekk snøen, så de gravide kommer til matfatet. Når tiden er inne, bestemmer simlene når flokken skal sette kursen mot sommerbeitet. Sterke kvinner, der også.

Sammen med vinteren er dette favorittårstiden, forteller Inga.

– Naturen er så stille og isolert. Vi har flere hundre ord for snø, og snakker om den hele tiden. Det er jo snø seks måneder i året, gjerne til juni. Sommeren er ofte bare en helg. Det gjør ikke noe, jeg trives på vidda uansett vær. Mange vil feriere i en storby. Jeg vil heller fiske, være ute hele natten. En blir avhengig av naturen.

Klimaendringer på vidda

Klimaendringene i nord er det sannsynligvis samene som først vil merke. Fortsetter utslippene som før, vil Nord-Norge oppleve hele seks graders temperaturstigning. Ingen vet hva slags konsekvenser det vil få for området. Faren Isak har levd med og på vidda i 52 år, og ser forandringer allerede.

– Det første og siste alle reineiere må tenke på, er hvordan du skal ta vare på beitelandet. Dør mosen, overtar skogen. For mye krattskog gjør det for tett for reinen, og vi taper beitemark, sier Isak.

– Nå ser vi gaupa hele tiden, mye tammere enn før. Havørna er nå på vidda, og er en dårligere jeger enn kongeørna. Den tar de små byttedyrene fra kongeørna, noe som igjen betyr at kongeørna må drepe flere rein.

Isaks kunnskap går i arv, som blant annet at en må tenke én vinter fram. Alltid ha en plan B og C. En vinter overlevde flokken bare fordi han brukte sin fars gamle råd om å beite i en gammel skog.

Dagene er tøffe. Han har vært så trøtt at han har sett isbjørn på veiene, som viste seg å være snø. Slikt kan skje når en går fire døgn uten søvn.

– Jeg skjønner de som gir opp

Kaffekoppen er tømt, det er på tide å se til flokken igjen. Etter en halvtime er vi framme. En, to, tre, fire…31. Inga sjekker flokken fra avstand, med kikkert.

Skuteren er samenes framkomstmiddel halve året. I vinter har det blitt 22 000 kilometer på far selv. Inga ligger ikke langt bak med sin fargerike og spesialpyntede Polaris. For to år siden ble hun kåret til «Årets unge reindriftsutøver».

Både far og datter er enige om hvorfor de elsker livsstilen de er født inn i.

– Samholdet er unikt. Du gjør dette for familien din. Det er som å holde i en taubit, hvor det er ditt ansvar å gå videre med den.

Men Inga ser også for seg en usikker framtid, der både staten, klimaet og rovdyrene spiller hver sine roller.

– Du må tåle mye; fra manglende kulturforståelse til mulig gruvedrift og vindkraft på vidda. Jeg skjønner de som gir opp, og sender hele flokken til slakteriet. Skjer det med min flokk, kan de sende meg sammen med dem.

Klimaendringer vil spesielt merkes av samer i nord. Hvordan de gir seg utslag, er imidlertid usikkert.

Klimaendringene truer blant annet reinsdriften. Mer veksling mellom snø og regn kan for eksempel gjøre at bakken fryser, så reinen ikke klarer å grave fram beiteplanter. Om beiteplantene fortsatt vil trives med høyere temperaturer, er et annet spørsmål.

Komsekuler og bibel under puta

Familien Triumf  er ikke bestevenner med rovdyrene, men for dem er det viktig å leve i harmoni med naturen. De bruker alt på reinkroppen. På kjøkkenbenken ligger to store reinhjerter som bevis for det.

– Vi bruker blodet, margbeina, hjertet og selvsagt alle de fine delene av dyret. I bacheloroppgaven min på skolen skriver jeg om blodpølser. Jeg kan ikke lage det, og har spurt bestemor om alt. Det er viktig å ta vare på tradisjonene, sier Inga.
 

Samene er kjent for å være sparsomme med ord. Kun det nødvendige sies. Er en same uenig med deg, blir det veldig stille, sies det. Å prate om det overnaturlige eller at mange har flere guder, er heller ikke noe en ofte gjør.

– Vi har mange ting som handler om overtro, som en del av hverdagen. Komsekuler i sølv i barnevogna og en liten bibel under hodeputa som beskyttelse mot det underjordiske. Jeg vet også om folk som stopper blod, men vi snakker ikke til andre om det.

Ingen nikkedukke

Edderkopper skal aldri drepes, for da blir det dårlig vær. Andre deler av livet er knyttet direkte til den sagnomsuste månen.

– Blir månen liggende ganske spiss, blir det uvær. Slakterein tas ved nymåne, da er kjøttet mer saftig. Da kuttes også sennagresset, det er ikke så tørt da. Håret klipper vi også ved nymåne. Når du ser hvor månen blir født og hva klokka er, kan du vite mye om hvordan været blir. 

– Bruker dere ikke Yr?

– Jo, når det er hard snø og minusgrader i mai. Da sjekker vi Yr og venter på røde tall.

– Hva skjer da?

– Da er tiden inne for simlene å gå til fødestua på Biedjovággi.

Hvem skal føre arven videre etter Inga Biret Májà Triumf ? Først må hun finne en mann som tåler at hun er reineier og ingen nikkedukke.

– I mitt liv kommer reinen først. Deretter gjeterhunden, kjøretøyene, gjeterhyttene, familien. Og så kanskje en kjæreste.

Les om urbefolkningsgruppen som kjemper mot tjæresand her.