Er det virkelig lurt å ta tog i over 24 timer for å komme seg hjem til Nord-Norge, når man har med seg en liten eventyrer på 12 uker? Brita Staal fra miljøorganisasjonen Protect Our Winters testet kombinasjonen hund og tog.

Som koordinator for det internasjonale klimaarbeidet til miljøorganisasjonen Protect Our Winters (POW) internasjonalt, har det vært viktig for Brita Staal å forstå hvor behovet ligger for bedre politikk for internasjonal togtrafikk i Europa. Her tester hun livet på tog med hund, på nattoget Voss-Oslo.

Som koordinator for det internasjonale klimaarbeidet til miljøorganisasjonen Protect Our Winters (POW) internasjonalt, har det vært viktig for Brita Staal å forstå hvor behovet ligger for bedre politikk for internasjonal togtrafikk i Europa. Her tester hun toglivet med hund, på nattoget Voss-Oslo.

Fra før av visste jeg at det å togpendle mellom Oslo og Køben går fint. At det er fullt mulig både å ta toget fra Innsbruck til Lofoten, og å bruke tog fra Malmö for å rekke møter i Brussel.

Nå derimot, skulle det en liten, pipende tass til for at jeg skulle tvile på at toget og tiden det tar var beste løsningen.

Hva gjør man når livslogistikken tilsier at man må hente en tass i Voss, nyte ferien i de dype skoger ved Kornsjø i Halden og langs stranda i Skåne, for så å komme seg hjem – til Kabelvåg – 1900 km unna?

Les også: Nikolai Schirmer går for kortreist skikjøring

Nansen i front, søster bak.

Fire bein og utforskertrang

Møt Nansen (Eller nisse, tassen, bølla, alt ettersom).

Han må sove, tisse og bæsje, og når han ikke gjør det, er han full av energi og nysgjerrighet for alt som er nytt og spennende. Og det er faktisk alt, siden han er en relativt ny verdensborger med utforskerblod i årene. Og han liker å bite, litt, på alt.

Nansen er en portugiser, av typen vannhund. De var ansett som den beste hjelper en portugisisk fisker kunne få, og var fiskernes uatskillelige venn og arbeidsredskap under fisket.

Portisens oppgave var å sitte i båten å vente, og skulle en fisk slite seg fra kroken eller ut av nettet, var det hundens oppgave å hente den tilbake. Om det er nødvendig, dykker portisene opp til 3 meter, og det sies at den har svømmehud mellom klørne på potene.

Portisen er også kjent for å ha hentet tilbake nett som hadde gått i stykker og rep som hadde løsnet, og kan derfor ansees som en ekte Infinitum-hund; som sørger for mindre jobb for oss som driver med strandrydding. 

Dette må du huske på togturen

Nok sagt, spesielt siden Nansen er mer en slags fjellportis fra Voss, og det fortsatt er svært uklart om han i det hele tatt liker vann – han gir hvert fall ikke nevneverdig uttrykk for det, og har det mer travelt med å spise tang enn å bade. (Men, man forsøker da å lære han opp til å være Infinitum-hund, so stay tuned på #Nansenportis)

Les også: Et rikere liv, uten å fly

Togruten Skåne-Kabelvåg på 25 timer. Ikke noe problem med en hun dette, vel?

Togruten Skåne-Kabelvåg tar 25 timer. Ikke noe problem med en valp dette, vel?

Når man skal reise med valp, eller hund generelt, er det fordel å ha en rolig og trygg hund.

Også bør man selvfølgelig ha praktikaliteter som mat, vann, et trygt teppe eller bur, absorbmatte for krisetilfeller og eventuelt noe å leke med.

Hyl på Oslo S

Å hente ham gikk overraskende greit. Nattoget fra Voss (Bergensbanen) går seint, og vi hadde slitt ham rikelig ut ved å surre opp og ned gresskledde åser i Voss.

Les også: Med tog til Baskerland for å surfe

Nansen slapper av på tog til Lofoten.

Nansen slapper av mellom togsetene.

Han sov nesten hele veien, tisset bare pittelitt på sin egen absorbmatte, og hylte uavbrutt akkurat etter at vi kom frem på perrongen i Oslo slik at alle som sov våknet i perfekt tid til å komme seg av toget (klokken seks).

Man kan altså sove på toget til klokken syv eller halv åtte på de fleste norske nattog, men altså ikke på Bergenstoget akkurat denne mandagen.

En boxer med løpetid

Sommeren ble tilbragt med tog fra Norge til Sverige, og alle små togstrekninger gikk strålende med en sovende Nansen på gulvet.

Men, det var altså hjemreisen vi fryktet. Togreisen fra Sør-Sverige til Narvik er omtrent den lengste reisen man kan ta med skandinavisk jernbane.

Fordelen med å ta reisen på svenskesiden er også at banen er elektrifisert. Tenk for et utviklet land vi har i øst!

Les også: Lesetips – fire bøker om miljø

Med hund på toget: Matmor og Nansen på plass i sovekupeen.

Med hund på toget: Matmor og Nansen på plass i sovekupeen.

Før vi forlot sommerhuset en søvnig ettermiddag i August, sørget vi derfor for å gå lang tur, slik at storparten av ettermiddagen kunne gå med til å sove. Sovevognene man får fra Gøteborg er romslige og med masse spennende å lukte på, og Nansen fant seg fort til rette i sitt nye minihjem.

Fra Båstad i Skåne må man bare bytte tog en gang, i Gøteborg. Nattog både i Norge og Sverige har egne vogner for dyr, så sjansene er store for at man får en liten kompis i kupeen ved siden av.

Det fikk også Nansen; en boxer med løpetid – som gjerne ville parres, men det skjønte Nansen heldigvis fint lite av.

Nansen i togkrise

En time før Örebro og det er krise!

Nansen tisse, og veloppdratt som han er, nekter han å tisse innendørs på den under lavmåls absorberingsmatta vi har lagt på gulvet. “WTF, her har dere brukt ukesvis på å lære meg å tisse ute, og så tror dere at jeg har tenkt å sette meg å tisse på gulvet?!”.

Øynene sier alt, han er ikke fornøyd, hverken med oss, eller situasjonen. Han synes til slutt dette er så nitrist så han begynner å ule høyt, til full forståelse for alle som har vært tissetrengt og innelåst uten do.

Les også: – Erna er en klimasinke

Tisse inne, moi? Brita Staal testet ut langtur med tog og hund.

Tisse inne, moi?

Ti minutter igjen, og Nansen er helt desperat. Han har allerede vist tegn til å ville åpne vinduet, og vi forsøker med våre klumsete menneskelyder å formidle at vi er på et tog i fart.

Dernest har han sjekket ut hva som er utenfor døren, og det er bare ganger og flere dører, og han skjønner selvfølgelig ikke hvor “ut” er lengre.

Men i mangel på noe annet går han til slutt ut i gangen, og matfar rasker med seg en absorbmatte, som blir dynket i valpetiss. Dernest får menneskene også nok å gjøre i å vaske gangen, før alle til slutt kan falle til ro på sovekupeen med et glass vin. Alle tobeinte.

Nansen forsvinner fra kupéen

For hundereiser kan man sjekke om toget gjør noen lengre stopp, og legge tissepauser i natten til disse. Nattogene gjør som regel det, siden de ikke har noen hast med å komme frem før natten er over.

Dette toget stopper i Sundsvall, og matfar setter på alarm midt i natten, for at Nansen skal få gjøre alt man trenger. De går av toget, og jeg sover videre.

Uante antall minutter senere våkner jeg med et rykk, for toget går, og matfar og Nansen er ikke på plass igjen. Jeg titter søvnig ut igjennom gardinen, og håper at de kanskje bare er i gangen på vei inn. Ingen der, og toget er nå oppe i normal fart. Men nei, så jeg bykser i ekte Seinfeld-stil på meg noen klær og løper ut i gangen, hvor det går opp for meg at toget går feil vei. Hva har skjedd? Og, hvordan i guds navn får man tak i en fyr og en valp uten mobiltelefon i Sundsvall midt på natten? 

Jeg rekker akkurat å få pulsen i krisemodus før toget begynner å sakte ned farten, og det går opp for meg at vi ruller inn på Sundsvall perrong. De har satt fra seg noen vogner, og er nå tilbake ved stasjonen.

Og utenfor vinduet står en høy fyr med en liten valp, og begge ser totalt avslappet ut.

Les også: Kortreist pudder i Rauland

... og alle var glade for å være fremme etter å ha dratt på langtur med tog.

… og alle var glade for å være fremme.

Stem på bedre togreiser

Denne togreisen fikk også et togbytte i Boden, men er man heldig kan man være på samme tog hele veien til Narvik – både fra Stockholm og Gøteborg (de setter altså bare av de aktuelle vognene på hver stopp nordover landet, visstnok;).

Resten av reisen rullet på med mindre drama, og kun 30 minutter buss for tog. Dette må man nesten regne med, for hverken Norge eller Sverige har lagt ekstreme midler i å ruste opp infrastrukturen på jernbanen. Dette merker vi først og fremst ved at begge land har planlagt banearbeid store deler av sommeren, og at det stadig vekk er noen tilfeller av feil på sporene. (Dont get me started – les eventuelt det forrige toginnlegget mitt “Med tog til kontinentet” her, for flere tanker om hvordan Europas togsystem kan bli bedre). 

Dette må vi vel hovedsakelig fikse over stemmeseddelen (hvis ikke får vi bare mer vei for pengene) men POW har også noen spennende planer, så følg med!

Ferien kan gjøres med tog

Konklusjonen er – det er på ingen måte særlig zen å ta tog med valp.

Jeg vil faktisk påstå at togreisene til kontinentet med venner eller kollegaer har vært til de grader mer behagelig – og med mer dekning på strekningene så man kan jobbe effektivt. Men det er praktisk med tog, spesielt med 5 kolli og en hund.

Det er også koselig, nesten nostalgisk å ta nattog. Det er hyggelige folk, fine samtaler og fantastiske utsikter både langs strekningen i Norge og Sverige. Det er god mat, grei vin, og normalt muligheten til å ta en arbeidsøkt som du kan nyte fordi du faktisk mestrer multitasking – for en gangs skyld.

Og denne gangen var det en valp som kunne nyte selskapet med menneskene sine, og ikke freake ut alene i et bagasjerom. Det er en god følelse nederst i magen om man tar tog. Og ikke minst, det er noe å skrive hjem om.

God høst videre, og husk at ferier kan gjøres med tog!

Med tog til kontinentet