EPS, eller isopor, som det kalles på folkemunne, topper listene over plast vi finner i naturen. Hvordan kan vi unngå at det havner på avveie?

Kommer isopor, eller EPS, først på avveie, har det lett for å smuldre opp. Da danner det mikroplast, både i havet og i naturen på land.

Kommer isopor, eller EPS, først på avveie, har det lett for å smuldre opp. Da danner det mikroplast, både i havet og i naturen på land. Foto: Eugene Peretz CC BY-SA 2.0 / Flickr

Har du sett de små, hvite isoporkulene på stranden? De ser nesten ut som hagl som ikke smelter, helt til man finner større flak som kanskje har drevet eller blåst i land.

Det er et kjempeproblem når isopor går inn i jordsmonnet og i næringskjedene, forvekslet som mat av fugl og fisk. 

Hva er egentlig isopor?

Nå er det, for å avklare det først, ikke helt riktig å bruke ordet «isopor» om denne typen plastprodukter.

Isopor er nemlig navnet på en merkevare, og ikke på selve materialtypen. Det rette navnet er EPS (ekspandert polystyren), et oljebasert plastprodukt.

Den tykkere, grovere utgaven av EPS som kanskje først og fremst forbindes med isopor-begrepet, blir brukt til alt fra oppbevaring av sjømat, til flytebrygger og isolering av hus. 

Den samme begrepsforvirringen gjelder for matemballasje av den hvite, lette typen man ofte får servert gatekjøkkenmat i. Den kalles iblant også for isopor, eller for styrofoam (også navnet på en merkevare), men dette er ofte også en form for EPS.

Les også: Panteordningen holder plast unna havet

Take away-plastemballasje av typen som gjerne kalles "styrofoam" eller "isopor". Liknende produkter kan også lages av polystyren-varianten XPS, og muligens også av andre plasttyper, men det vanligste ser ut til å være EPS.

Take away-emballasje av typen som gjerne betegnes som «styrofoam» eller «isopor». Liknende produkter kan også lages av polystyren-varianten XPS, og muligens også av andre plasttyper, men det vanligste ser ut til å være EPS. Foto: albedo20 CC BY-NC-ND 2.0 / Flickr

Fellesnevneren for disse materialene, utover at de gjerne faller inn under EPS-paraplyen, er at de er hvite, porøse og ekstremt lette.

De er også blant plastproduktene som bidrar til å forsøple strender verden over – også i Norge. 

EPS den nest vanligste typen plastsøppel i Norge

– EPS er egentlig et veldig bra produkt, sier Joachim Engelstad i miljøorganisasjonen Hold Norge rent.

EPS består vanligvis av 98 prosent luft og 2 prosent plast. Altså trengs det relativt sett svært lite plast for å lage det, og klimagassutslippet er svært lavt. Materialet isolerer godt, og kan gjenvinnes med bare en tredjedel av ressursene det tar å produsere det, ifølge Engelstad.

Les også: En enkel plastavgift kan gjøre norsk økonomi mer sirkulær

EPS, eller isopor, har svært god isoleringsevne og forhindrer dermed matsvinn. Det kan også brukes som isolasjon av bygninger, blant annet.

EPS, eller isopor, har svært god isoleringsevne. Den tykkere utgaven som ofte brukes av industrien, forhindrer derfor matsvinn og senker energibruken i bygninger. Her er fiskekasser på fiskemarkedet Tsukiji i Tokyo. Foto: Lacey Kasten CC BY-NC-ND 2.0/ Flickr

– Akkurat som med vanlig plast, har det veldig gode egenskaper. Problemet er når det kommer på avveie, sier han.

Det gjør nemlig EPS, også i Norge: I Hold Norge Rents strandrydderapport fra 2018, havner EPS-plast på andreplass på topp 10-listen over innsamlet avfall.

EPS skaper mikroplast i havet

For tiden jobber Engelstad med en nasjonal kartlegging av EPS på avveie. Selv om det er tidlig i prosessen, er det noen funn som går igjen.

Gamle fiskekasser langs kysten, isolasjonsplater fra bygg- og anleggsbransjen, emballasje fra elektroniske produkter og deler av flytebrygger er blant plastsøppelet de finner mye av.

– Det er vanskelig å erstatte denne typen EPS med noe annet, spesielt når det kommer til frakt av sjømat. EPS-kassene isolerer og hindrer dermed matsvinn, og veier utrolig lite. Kasser i andre materialer vil fort bli tyngre og dermed øke klimautslippene ved frakt, sier han.

Les også: Sophie gjør suksess med matsvinn-app

Topp 10-listen over forskjellige typer avfall funnet på norske strender i 2018, ifølge Hold Norge Rents strandrydderapport. EPS eller isopor havner på andreplass. Plast utgjorde til sammen 79 prosent av avfallet.

Topp 10-listen over forskjellige typer avfall funnet på norske strender i 2018, ifølge Hold Norge Rents strandrydderapport. EPS eller isopor havner på andreplass. Plast utgjorde til sammen 79 prosent av avfallet. Illustrasjon: Hold Norge Rent

For miljøet sin del er det imidlertid to store problemer ved EPS – både ved den tykke fiskekasse-typen og den tynne «take away»-typen.

Den lette vekten gjør at EPS-produktene lett blåser av gårde og havner i havet og i naturen. En fiskekasse blåser fra en kai, eller en hamburger-innpakning blåser vekk fra en overfylt søppelkasse, for eksempel.

Den porøse kvaliteten gjør også at EPS lettere smuldrer opp og sprer seg som mikroplast.

Samtidig kan nettopp den lette vekten som gjør at EPS flyter, gjøre at EPS-forsøplingen ser enda litt større ut enn det den er: 90 prosent av plastsøppelet i verden synker nemlig til bunnen av havet.

Staten Maine forbyr EPS-emballasje

Nå jobbes det både nasjonalt og internasjonalt for å hindre at mer EPS kommer på avveie. En pionér er Maine, som i mai ble den første delstaten i USA til å vedta et forbud mot engangs-matemballasje laget av EPS.

Les også: EU forbyr engangsplast

I en del andre land er det vanligere med isopor i butikker.

I en del andre land er det vanligere med EPS-emballasje i butikker. Foto: shankar s CC BY 2.0 / Flickr

– Forbudet gjelder engangsartikler i forbindelse med take away, innpakning av kjøtt, egg, bakeprodukter, matservering på arbeidsplasser og liknende, forteller Diana Gentilcore, leder i EPS Sustainability USA.

– Men det gjelder ikke EPS som blir brukt i forbindelse med frakt av sjømat, som for eksempel de typiske isoporkassene, sier hun.

Forbudet gir gjenklang også i andre deler av USA, og flere stater vurderer restriksjoner på engangsprodukter av EPS. New York er blant byene som har forbudt en del typer «take away»-EPS.

EU har også vedtatt en lov som vil forby en rekke typer engangsplast fra 2021, deriblant EPS-kopper. Hvilke typer engangsplast som vil forbys i Norge, gjenstår å se.

Vil ikke ha forbud mot EPS

Engelstad er usikker på om han vil anbefale et forbud mot engangsartiklene av EPS som nok er vanligere i mer tettbygde strøk.

– I så fall må vi ha alternativer som vi vet er bedre for miljø og klima enn EPS. Det er lettere sagt enn gjort, sier han.

Les også: Oslos første plastsjef: – Vi skal ikke utrydde plasten fra livene våre

Et viktig spørsmål er om alternativene til EPS-emballasje er en forbedring, sier Joachim Engelstad fra Hold Norge Rent.

Et viktig spørsmål er om alternativene til EPS-emballasje av take away-typen er en forbedring, sier Joachim Engelstad fra Hold Norge Rent. De kan for eksempel ha en plastfilm på innsiden av pappen, de kan være laget av bioplast som oppfører seg som plast i naturen, eller de kan være laget av trematerialer som har et stort klima- og miljøavtrykk. Foto: thegreenplanet Co. Ltd / Flickr

Når det gjelder de tykkere EPS-typene som brukes i industrien, foreslår Engelstad flere tiltak for å hindre plastforsøpling.

– At det burde være pålagt med forebyggende tiltak som filterrister hos EPS-produsenter og bedre sikring av EPS-produkter så de ikke blåser avgårde, er en no-brainer.

– Det burde også vært flere insentiver for å redusere emballasjebruken hos produsentene. Panteordninger for den typen EPS kunne også vært en idé. Jeg er mer fan av gulrøtter enn pisk, sier han.

Med mindre man begår lovbrudd, da.

– Hvis en produsent systematisk har dumpet plast, burde det få større konsekvenser enn i dag, sier Engelstad.

– EPS på avveie, er en ressurs på avveie

– Vi i EPS-foreningen jobber ut ifra at «EPS på avveie, er en ressurs på avveie». All plast på avveie er et problem, og dårlig avfallshåndtering gjør plast skadelig i naturen, sier Bengt Bøyesen, seniorrådgiver i EPS-foreningen i Norge.

Foreningen beskjeftiger seg med EPS-variantene som brukes i blant annet bygg, anlegg og fiskekasser. Ifølge Bøygesen har de fleste produsentene av EPS tiltak på plass for å forebygge plastforsøpling.

Så hva er i veien med avfallshåndteringen av EPS?

Les også: Disse klærne sprer mikroplast

EPS-emballasje av den tynne take away-typen blir ofte skitten, og dermed vanskeligere å resirkulere. Da bør man kaste den i restavfallet, så plasten blir brent til energigjenvinning.

EPS-emballasje av take away-typen blir ofte skitten, og er dermed vanskeligere å resirkulere. Da kan man kaste den i restavfallet som i Norge blir brent til energigjenvinning. Foto: C. K. Coay CC BY-NC 2.0/ Flickr

– En utfordring er at EPS består av så mye luft og lite plast, forteller Bøyesen.

– Skal man samle inn mindre fraksjoner EPS fra mer spredte punkter, som fra husholdninger, ender man opp med å frakte fryktelig mye luft. Det tar også mye plass på gjenvinningsstasjonene.

På gjenvinningsportalen sortere.no kan du finne informasjon om hvordan du resirkulerer forskjellige typer avfall i din kommune. Rådet der er å kaste små mengder isopor eller EPS i restavfallet (ikke i plastavfallet, altså), og levere større mengder til gjenvinningstasjoner.

Problemet er at tilbudet er skrint. Få gjenvinningsstasjoner tar imot EPS, og spesielt på mindre steder.

Vil resirkulere mer EPS

– EPS-foreningen jobber for å få flere maskiner som komprimerer EPS rundt om i landet, forteller Bøyesen.

Det kan også bli lønnsomt, spesielt på steder der forbruket er høyt, mener han.

– Det betales i dag mellom 6 og 7000 kroner per tonn komprimert EPS. Så det er både resirkulerbart og ettertraktet. Etterspørselen er faktisk større enn tilbudet.

Les også: Bygger første gjenvinningsanlegg for panteflasker i Norge

EPS inngår som regel i flytebrygger. Når isopor ligger eksponert i vannet, kan det bidra til dannelse av mikroplast. Foto: Infinitum

EPS brukes blant annet til å lage flytebrygger. Når EPS’en ligger eksponert i vannet, kan det bidra til dannelse av mikroplast. Foto: Infinitum

Foreningen tilbyr også miljøråd til industrien som bruker EPS. Produsenter av flytebrygger får for eksempel råd om å slutte å bruke EPS som ikke er dekket til. Når materialet ligger eksponert i sjøen, blir det fort til mikroplast.

– Vi må se på hele produksjonen, sier Bøyesen.

Take away-søppel i helgene

I Oslo ligger EPS-forsøpling på fjerdeplass over typen søppel man finner mest av. 

– Forsøpling fra take away-bransjen er naturlig nok spesielt aktuell for Oslo. EPS-emballasje derfra er absolutt synlig i forsøplingsbildet – og spesielt i helgene, sier Anja Stokkan, plastkoordinator i Oslo kommune.

EPS på strendene i området kommer stort sett fra flytebrygger og småbåthavner, forteller hun.

– Vi håper vi kan få på plass retningslinjer eller forskrifter knyttet opp til den problematikken. Per nå har vi forurensningsloven, men det er vanskelig å holde noen ansvarlige når vi ikke vet hvor EPS’en kommer fra – for eksempel fra hvilken eksakt brygge. Vi følger opp saker som dukker opp, og der vi ser flytebrygger i EPS som holder på å smuldre bort, følger kommunen opp med havnene for å få dem til å erstatte flytelementene med noe som er mer miljøvennlig.

Pant holder plast unna havet