I stedet for å skamme oss over å ta fly, kan vi kjenne på gleden over å slippe.

Jeg foreslår en ny måte å tenke på. Eller et nytt spørsmål vi bør stille oss. Ikke: Hva kan jeg gjøre med klimaendringene? Vi kjenner oss lett maktesløse, og blir fylt med apati og likegyldighet. 

I stedet kan vi spørre: Hva kan klimaendringene gjøre med meg?

Fokuset er da ikke CO2 i atmosfæren, men deg og ditt liv. Og alle dine nye muligheter, til å leve litt annerledes. Som er helt naturlig, fordi klimaet har endret seg.

Å kjenne skam ved å fly kan være et tegn på at du er i gang. Du har tatt inn over deg hvordan verden ser ut.

Når jeg flyr sjeldnere, er det ikke fordi det vil endre klimaet, men fordi jeg vet at det er det riktige av meg å gjøre. Å gjøre det som er riktig, gir meg gode følelser. Det føles bra å ta sitt ansvar. Og kanskje forandrer jeg også mine verdier litt etter litt.

Er ikke reising litt oppskrytt?

Jeg shopper mindre. Egentlig ikke noe stort offer for meg. Det er ikke så ofte jeg får lyst til å kjøpe nye ting.

Men når jeg vet at det er riktig å kjøpe færre ting, så blir det enklere å stå imot dersom trangen til noe nytt skulle dukke opp. I stedet kan jeg kjenne gleden over å gjøre det rette – og spare penger og tid. Det gir nye muligheter.

Kanskje kan jeg jobbe litt mindre en periode, og endelig gå den turen over Hardangervidda som jeg har drømt om i mange år, eller padle Femunden eller ta toget til Bergen og gå av et par steder i fjellet underveis, med telt og sovepose i sekken.

Alt dette får jeg gjort, takket være klimaendringene! Takket være de nye spillereglene på jorda, går jeg nå fjelltur i stedet for å stå i kø utenfor Louvre-museet i Paris. Hva vil jeg egentlig der uansett?

Er ikke reising litt oppskrytt?

Er det kanskje denne trangen til hele tiden å reise vi burde kjenne skam over?

Tross alt ligner verdens byer og land mer og mer på hverandre. Da verden var gåtefull og ukjent, reiste vi lite. Når hver avkrok er oppdaget og filmet av et engelsk TV-team, og alle følger i Trip Advisors spor, reiser alle.

Vi skynder oss videre, for å få med oss mest mulig. Krysse av en ny attraksjon, ta bilder av stedet og seg selv foran stedet man kunne ha sett, hvis man ikke var opptatt av å ta bilder. Bilder man kan se hundrevis av på internett.

Ferieturens bakside

Livet består av valg, slitsomt mange valg. På en reise er det enda flere.

Vanskelige valg, av liten betydning. Man kan havne på en dyr og dårlig restaurant, fordi man ikke vet bedre, som turistene på Karl Johan. Man kan velge en ikke optimal strand, eller ta feil retning i et kryss og bruke en formiddag i et uinteressant strøk, o skrekk.

På reiser er det mye trivielt man er nødt til å forholde seg til: avgangstider, pakking, hygieniske forhold. En drikker lett for mye, får ustabil mage, sover dårlig. For ikke å snakke om all ventingen.

Fra der jeg bor tar det en halv dag bare å komme seg til Gardermoen. Så er det venting ved sikkerhetssjekk, venting ved gate, og etter flyturen er det mer venting, på bagasje, på bussen til byen man skal til. Der er det også mye venting. På de andre i reisefølget; hvor er du nå?

Ikke flyskam, men glede over å slippe 

Alle kan trenge å komme seg bort, for å se det kjente der hjemme med nye øyne. Men må man til Singapore? Kan ikke en Valdres-kvinne reise til Oslo og prøve det peruanske kjøkken, kan ikke en Oslo-kar reise opp Østerdalen og drikke moped-øl i Atna?

I steder for å skamme oss over å ta fly, kan vi kjenne på gleden over å slippe.

Gleden ved å ta toget. Eller gleden over å være i ro en helg.

I stedet for flyskam, kjenn på gleden ved å slippe å fly, skriver Simen Tveitereid.

«Vi må våge å gå glipp på ting,» sier den danske psykologen Svend Brinkman i sin siste bok. Det er avgjørende for å leve bedre, med mindre stress.

Livskvalitet og Arne Næss

Mange har sagt det samme, som den norske filosofen Arne Næss. Hans motto var «Et rikt liv med enkle midler». Men Næss likte ikke strenge leveregler. Han skrev om tendensen til dogmatisme i den grønne bevegelsen på 1970-tallet: Man skulle sykle, man skulle ikke fly. Ja, man skulle unngå sport som krevde bruk av teknisk utstyr.

Arne Næss bekjente seg i stedet til en indiansk bønn: «Måtte Store Ånd gi meg visdom slik at jeg ikke kritiserer min nabo før jeg har gått tusen mil i hans mokasiner.»

Likevel var kjernen i livsfilosofien hans mer vekt på livskvalitet enn stadig høyere levestandard. Nedsatt forbruk var en konsekvens av å prioritere det som har verdi i seg selv. Og en vei til dypere glede og mer frihet. Et rikere liv.

Men kanskje gjorde Næss sine egne gleder til modell for alle. Det som føles rikt for noen, kan oppleves fattig for andre. Noen liker å sove under åpen himmel, andre foretrekker myke hotellsenger.

Klimaendringene er en gamechanger; nå er det riktigere av oss å sette pris på en tur i fjellet enn på en tur med flyet til en storby. Det er hva klimaendringene kan gjøre med oss. Gjøre oss mer jordnære, bokstavelig talt.

Saken er hentet fra vårt nyeste Infinitum-magasin, som kan bestilles her.

Med tog til Baskerland for å surfe