Går det an å togpendle mellom Oslo og Køben for å få livet til å gå i hop? Er det fysisk mulig å ta toget fra Innsbruck til Lofoten? Og er jeg helt dust som helst gjør det fremfor å ta fire fly?

Kan man ta toget og fortsatt rekke møter i Brussel og Chamonix? Ja, skriver Brita Staal (t.v.). Her fra en togtur til Sveits. Foto: Brita Staal

Alle disse spørsmålene har jeg stilt meg tidligere, og bevist for meg selv at: Ja – tog til Europa eller mellom nordiske byer er helt gjennomførbart, bare man har tid.

Som styreleder i klimaorganisasjonen Protect our Winters (POW) i Norge og koordinator for POW i Europa, har det vært viktig å forstå hvor behovet ligger for bedre politikk for internasjonal, europeisk togtrafikk. 

Denne artikkelen handler om hvordan du også kan ta tog til resten av Europa. Og om hva som må til, både på samfunnsmessig og privat plan, for å få fine turer til kontinentet.

Les også: Nikolai Schirmer går for kortreist skikjøring

En av verdens vakreste togstasjoner, Gare du Nord i Paris, er fullt mulig å nå fra Norge med tog. Det er riktignok et stykke dit, men igjen: Derfra er det bare to timer til London. Foto: Philippe Maillet / Flickr

Hva skjedde med toget?

Faren min vokste opp i sommerparadiset Kornsjø i enden av Østfold, med Norges vakreste tog- og grensestasjon som nabo. Han kunne tusle ut av huset og sette seg på «Skandiapilen» som var datidens lyntog mot København.

Siden den gang har det bare gått nedover med norske jernbaner til kontinentet. Men det er fortsatt fullt mulig å toge til Europa.

Les også: Et rikere liv, uten å fly

Klimagassutslipp fra fly, tog og bil på reise

Alle tall bortsett fra «Tog, elektrisk SJ Sverige», som er hentet fra togselskapet SJ, er hentet fra Framtiden i våre henders rapport som du kan lese her. «Fly, mellomdistanse» inkluderer utenlandsreiser opptil 370 mil. Når det gjelder tog og drivstoff, er 53 prosent av Europas tog elektrifiserte – men variasjonen er stor mellom landene. At det kan være blandet inn f.eks. kull i strømmiksen, gjør at utslippet fra elektriske tog i Europa i snitt er høyere enn i f.eks. Norge, hvor flere tog går på strøm fra fornybare kilder. Tallet for Sverige er som nevnt hentet fra SJ, som kun kjøper strøm fra fornybare kilder.

Langreisene til Europa har stort sett gått bra fordi jeg er utstyrt med en overraskende stor porsjon tålmodighet – som bare gjør seg gjeldende når det kommer til tog, vel og merke.

Om dette handler om klimaangsten som har en skjult side i tillit til lavutslippsreiser, gener fra en jernbanefamilie, rett og slett latskap, eller eventuelt nytelsen i å kunne sitte i ro i flere timer – ikke vet jeg, men det kommer godt med.

Interrail eller direkterute?

For det første gjør tålmodigheten seg gjeldende i selve bestillingsøyeblikket. Som mange kanskje har erfart, er det da de fleste gir opp før de kommer til kjøpeknappen.

Bestillings«øyeblikket» (som i virkeligheten er flere titalls minutter) hvor man må innom sidene til SJ (svenske Statens Järnvägar), DSB (Danske Statsbaner), DB (Deutche Bahn) og til dels ÔBB (Österreichische Bundes Bahn), SBB (Schweizerische Bundesbahnen på tysk, CFF – Chemins de fer fédéraux suisses på fransk) ,og FFS (Ferrovie federali svizzere på italiensk) – alt avhengig av hvor man skal.

Les også: Med tog til Baskerland for å surfe

Det er fullt mulig å ta toget til Europa - men det bør bli enklere å bestille billetter.

Det er fullt mulig å ta toget til resten av Europa – men det bør bli enklere å bestille billetter. Foto: Switzerland Tourism / Flickr

Og dette i tillegg til interrailbilletten som mot all formodning må leveres via post (seriøst).

Jeg har ikke brukt interrail de gangene jeg har reist i jobb eller til europeiske fjell. For om du ikke skal på rundtur i Europa, er det billigere å bestille togbillett direkte til København eller Berlin via SJ sin app eller nettside, og bruke danske DSB derfra.

– Vi trenger en togrevolusjon

Det er kun tre daglige avganger fra Oslo til Gøteborg. Men så fort du er over grensa, går det tog mot kontinentet stort sett hver time.

Til sammenlikning er det over 30 daglige direktefly fra Oslo til København. Som alle er halvfulle. Med svært lave investeringer i jernbanen gjennom mange år, som konkurrerer med samferdselsprosjekter som flyplassutbygging og veier, så blir det slik.

Les også: – Nei til en tredje rullebane på Gardermoen!

T.v. 22 timer etter at man går på nattoget i Malmø: Velkomst på en bar ved navn Moö i Chamonix. T.h.: Det siste, lille toget mot Chamonix, som formelig kryper oppover dalen. Foto: Brita Staal

Når man legger til at det er null avgifter på flydrivstoff på flygninger til utlandet, at vi har en konsumdrivende taxfree-ordning som finansierer flyplasser og er en støtteordning i regi av Avinor for nye flyruter og flyselskap med trafikkvekst, så får man nesten bare vondt i magen.

Eller om du er som meg, får du kanskje bare desto større giv til å forsøke å ta reisen på skinner.

I Norge er det et viktig signal å sende, for vi trenger intet mindre enn en liten revolusjon i opprustning i det som må anses som svært utdatert tech. Trønderbanen, Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen, Solørbanen og Raumabanen er ikke elektrifiserte og kjøres med dieseltog (ja, diesel. I fornybarlandet med Tesla-fil.)

Tog og billettbestilling

Så, tilbake til ferder på kontinentet. Noen av avgangene krysser landegrenser uten å bytte billetter, men min erfaring er at jeg ofte er innom tre selskaper før jeg har en sammenhengende billett til Brussel, Chamonix eller Innsbruck.

En av fanesakene til POW på europeisk nivå er generelt at sømløse, bærekraftige transportløsninger må forbedres, og spesielt at vi må få et sømløst bestillingssystem på tvers av togselskaper.

Les også: Mer gods flyttes fra tog til lastebiler i 2019

Etter å ha dratt på flere langreiser med tog, har Brita Staal noen tips til togferien i Europa.

Etter å ha dratt på flere langreiser med tog, har Brita Staal noen tips på lur.

Det er et tankekors at flyindustrien har hatt et fungerende system for bestilling og forsikring på tvers av selskaper i mange tiår, mens togreisen fortsatt ikke kan løses på én billettplattform.

Tålmodigheten er selvfølgelig også helt nødvendig på selve reisen, men ikke på den måten du tror – dette kommer jeg tilbake til.

Drømmetoget

En motsats til litt av alt det vanskelige er Nightjet – som er eid av ÖBB og betjener nattogene over store deler av kontinentet.

Disse togene er en drøm, hvor du legger deg i en nyoppredd seng, i 1-mannskupé eller delt med venner, og våkner til frokost servert på sengen av kupéverten!

Les også: Kortreist pudder i Rauland

Her går Nightjets nattogruter i Europa.

Jeg har ikke vært utsatt for større forsinkelser på mine langreiser med tog, og når det har skjedd, har det stort sett vært på svenske eller norske tog.

SJ har en svært god refusjonsordning, hvor man får tilbake halve prisen av billetten kun med noen tastetrykk i appen. SJ har også fordelen av at de har et lojalitetsprogram, så kjører du nok tog, får du gratis billetter.

Dette er tankekors nummer to. Her har NSB, eller Vy, forsøkt å konkurrere med flyselskaper i tiår. Har det aldri slått dem at lojalitetsprogrammer kunne ha vært noe?

Rødvin og en god bok

Der tålmodigheten brister, handler det oftest om buss for tog. Kanskje er det en av disse x-faktorene som trer til igjen, men når jeg har gjort en innsats med å skaffe billetter, og betalt for å sitte på et tog, så er jeg rett og slett ikke interessert i at toget til stadighet skal bli til en buss.

Og om det i tillegg skal skje i fullt dagslys med busser merket Vy, så begynner jernbanepolitikken å stinke litt.

Men, når du endelig har funnet ut av billettbestillingen, sitter dypt nede i et SJ Snabbtog-sete (de er nok de mest komfortable setene på denne siden av Berlin) og nyter en arbeidsøkt og fersk kaffe, savner du neppe flyet.

Les også: Lesetips – fire bøker om miljø

Hvordan reise på togferie med jobb eller venner?

Hva med en blåtur til København med tog?

Kanskje er det ivrige samtaler med gode venner over en øl i påvente av en uke med nysnø i alpene som gjør utslaget? Eller et glass rødvin og en bok som man av og til ser opp fra, for å konstatere at man ruller fremover på skinner med tilnærmet null i utslipp? Da er det virkelig vel verdt det.

God tur!

Et rikere liv, uten fly