Hva skal vi leve av i dette landet?, spør en frustrert næringsminister etter kritikken mot gruveprosjektet i Repparfjorden. – Hvor blir det av dine tiltak, spør Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender.

Hva gjør egentlig norske politikere for å skape en klimavennlig økonomi?

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.h.) møter Gaute Eiterjord (t.v.), leder i Natur og Ungdom, under en demonstrasjon mot gruveprosjektet i Repparfjord den 14. desember 2018. Prosjektet fikk grønt lys fra regjeringen torsdag i forrige uke. Foto: Thor Due, Natur og Ungdom / Flickr

Bakgrunn: Da næringsminister Torbjørn Rød Isaksen åpnet opp for kobberutvinning og dumping av 30 millioner tonn giftig gruveavfall i Repparfjorden på torsdag, ble han møtt med massiv kritikk.

Dagen etter skrev han følgende innlegg på sin Facebook-side (utdrag):

«Når jeg ser angrepene på næring etter næring, er det på tide å spørre: Hva skal vi faktisk leve av i dette landet?

(….)

– ikke olje og gass, sier de, på grunn av klimaet, selv om norsk gass er en del av løsningen for Europa, la dem heller kjøpe gass fra Russland
– ikke vannkraft, elven blir skadet 
– ikke gruvedrift, selv om verden skriker etter kobber til el-biler og kablene som skal elektrifisere
– ikke havbruk, selv om det er vår mest klimavennlige kjøttproduksjon, for det føles ikke rett og de tjener for mye penger, og de er ikke på land

(…)

Hva skal vi leve av? 
Offentlig forbruk? Subsidier? Drømmer? Digitale landskap? Lobbyisme? Reality-TV?»

Hva gjør egentlig norske politikere for å skape en grønn økonomi?

Hva skal vi leve av under det grønne skiftet? Ikke av å dumpe giftig avfall i sjøen, mener Anja Bakken Riise, leder for miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender. Foto: Renate Madsen, Framtiden i våre hender / Flickr

– Hvis ikke vi skal endre oss, så hvem?

Svaret fra Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise ble først publisert på hennes Facebook-profil.

Hei Torbjørn Røe Isaksen,

Jeg leser at du synes det er krevende å tilrettelegge for næringsvirksomhet når du konfronteres av kravstore miljøforkjempere. La meg gi deg et lite innblikk i hvordan det ser ut fra vårt ståsted:

• Når vi påpeker den enorme utslippsveksten fra norsk flytrafikk, får vi høre at det er bedre at Norge og Avinor skaper flyvekst. For her i landet bruker vi biodrivstoff (som utgjør langt under 1 % av drivstoffet i dag, og på sikt er det høyst usikkert om vi kan øke forbruket på en bærekraftig måte) og utvikler elfly (som kanskje, innen en femten års tid, vil kunne ta over innenrikstrafikken i Norge, men ikke de lange forurensende flyreisene).

• Når vi sier at vi må produsere og forbruke mindre kjøtt fordi det fører med seg store utslipp og ressursforbruk, får vi høre at det er mye bedre med norsk kjøtt, for det har mindre antibiotika og lavere utslipp enn andre land (selv om storfekjøtt har ca. 22 ganger så høyt CO2-avtrykk som for eksempel bønner).

Les også: Dette er EAT-dietten

Hva gjør næringsminister Torbjørn Røe Isaksen for å skape en grønn økonomi?

Norsk storfekjøtt og lam har fortsatt et langt høyere CO2-utslipp enn de aller fleste grønnsaker. Foto: Pixabay

• Når vi sier at vi ikke kan pumpe opp mer olje, fordi verden allerede har funnet mer enn vi kan slippe ut for å holde oss under 1,5 graders oppvarming, så får vi høre at norsk olje er så mye renere enn andres olje (selv om over 97 % av utslippene kommer fra forbrenningen av olje, ikke selve produksjonen).

• Når vi sier at vi ikke kan bygge gruver som går ut over reindrift og dumpe giftig avfall i fjordene våre, blir vi møtt med at det er mye bedre at vi gjør det, enn under grufulle forhold i Kongo. (Som om det blir mindre utslipp her av den grunn, og som om vi skal gi opp å ta ansvar for arbeidsforhold i produksjonsland).

Vi forbruker 2-3 jordkloder

Ser man på disse sakene isolert, kan man argumentere for at Norge gjør noe som er litt renere og litt bedre enn andre land. Men ser man sakene samlet, og ser på helheten, blir spørsmålet heller: Hvis ikke vi skal endre oss, så hvem?

Og vi må se på helheten.

Verden har 11 år på å halvere verdens utslipp. Vi skal få ned ressursforbruket fra dagens nivå hvor vi forbruker et sted mellom 2-3 jordkloder, til et nivå innenfor den ene planeten vi faktisk har. Hvordan skal vi gjøre det – og hva skal være Norges rolle?

Les også: Verdens insekter er i ferd med å forsvinne

Hva gjør næringsminister Torbjørn Røe Isaksen for å skape en grønn økonomi?

Norge er et av svært få land i verden som tillater dumping av giftig gruveavfall i sjøen. Bildet er fra Repparfjord i Finnmark, der gruvedrift vil medføre dumping av 30 millioner tonn giftig avfall i fjorden – og 300 arbeidsplasser. Gruvedriften vil også kunne gå utover reindrift i området. Foto: Helene Lind Jensen, Natur og Ungdom.

Norge kan ikke fortsette å si at vi må få lov til å vokse og forbruke stadig mer. Gjør alle verdens land det samme, dytter vi i praksis planeten vår utenfor stupet. Det verden trenger nå, er at noen går foran.

En grønn økonomi innenfor planetens tålegrenser

Spørsmålet ditt om hva vi hva vi egentlig skal leve av i framtiden, er sannsynligvis det viktigste spørsmålet i vår tid. Alle mennesker burde ha en trygg og god jobb å gå til, og de jobbene vi har må ha et bærekraftig fotavtrykk og være levedyktige i en verden som når klimamålene.

Men hva er ditt svar på det viktige spørsmålet du reiser?

Vi i miljøbevegelsen mener at utgangspunktet for hvordan vi organiserer samfunnet vårt må være PLANETENS TÅLEGRENSER. Da kan vi ikke produsere og forbruke varer med redusert fotavtrykk, og ellers forbruke like mye og på samme måte som før.

Les også: Nordmenn forbruker mest i Norden

Hva skal vi leve av etter oljen og det grønne skiftet? Ikke ved å dumpe gift i Repparfjorden, mener Anja Bakken Riise.

– Verden skriker etter kobber til el-biler og kablene som skal elektrifisere, skriver nærings- og fiskeriminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Lyse Konsern / Flickr

Det må legges til rette for at vi også forbruker annerledes enn tidligere. Vi må forbruke færre produkter og skape mindre avfall; ting må vare lenger, kunne repareres, vi må dele mer og fase ut bruken av miljøgifter.

Det jeg etterlyser fra deg, er at du selv svarer på det viktige spørsmålet du reiser. Hva skal Norge leve av i framtida?

– Hva med å resirkulere mineralene vi allerede har hentet ut?

Jeg etterlyser at du tar en mye mer proaktiv rolle i å finne ut hvordan vi kan videreføre det som funker, og gjøre det som ikke funker på en helt annen måte enn i dag.

Du har helt rett i at elektrifisering av verdens energisystemer krever mye mer mineraler. Men hva med alle de mineralene vi allerede har hentet ut? Kan Norge gå i front på å finne smartere måter for å hente ut og resirkulere mineraler som er i bruk – i alt fra batterier, byggematerialer, vindmøller og elbiler?

Les også: – Kan tare være det vi skal fylle kysten vår med etter oljen?

Hva gjør egentlig norske politikere for å skape en miljøvennlig, norsk økonomi?

Både norsk oppdrettsnæring og norsk landbruk bruker soya fra Brasil som fôr. Vi bør heller produsere fôret her til lands, skriver Anja Bakken Riise. Foto: Pixabay

Du nevner havbruk. Hvis Norsk sjømat skal være et reelt bidrag til verdens matproduksjon, må fisken gi tilbake mer næring enn den spiser selv. Næringa må også slutte å forurense fjordene våre og gå ut over annen matproduksjon. Her finnes det mange muligheter, blant annet å utvikle bærekraftige, sirkulære fôrråvarer her i Norge.

Da må du og regjeringen komme på banen og kreve bærekraft i næringa, ellers vil de fortsette å importere høyst problematisk, men billig soya fra Brasil.

Hvor er strategien, tiltakene, reguleringene og avgiftssystemet som skal gjøre Norge sirkulært? Der næringsliv og industri ikke tar ut mer ressurser fra jorda enn de gir tilbake, der vår netto påvirkning på planeten går i pluss, fremfor minus?

Det er dit vi må komme. Om du vil snakke løsninger her, bidrar vi mer enn gjerne.

Les mer om Repparfjord-prosjektet her: – Jeg vil spy

Vil lenke seg fast for Repparfjorden