Anja Stokkan blir den første i Oslo kommune som jobber med plast på fulltid. Nå skal hun få has på q-tips, engangskopper og dumpede vaskemaskiner i hovedstaden.

Anja Stokkan, plastkoordinator Oslo kommune. Nordic Ocean Watch

Noen av de vanligste plastproduktene på avveie i Oslo er engangskopper, q-tips, sneiper og snus, ifølge Anja Stokkan, som i forrige uke ble ansatt som plastkoordinator i Oslo kommune. Her er hun avbildet på et ryddeprosjekt i regi av organisasjonen Nordic Ocean Watch, der hun fortsatt jobber som strandryddekoordinator.

Hva slags plastsøppel finner man mest av i Oslo?

Det er en del gjengangere, som q-tips, isopor og engangskopper. I indre Oslofjord har hardplast blitt løst opp i mindre biter – det er i det hele tatt mye mikroplast rundt om i Oslo. Forsøplingen varierer litt etter hvor man er. Langs Alnaelva, hvor det er litt lettere å gjemme seg vekk, er det mange som bevisst dumper ting som vaskemaskiner, tastaturer og bilbatterier. På strendene går det i yoghurtbegre og engangsbestikk. Man finner også mengder av godteripapir og ispapir: Lett plast som flyr avgårde ved det minste vindkast.

Er alt kastet med viten og vilje?

En god del stammer nok fra overfylte beholdere, men mye skyldes nok også at man med vilje eller uvilje mister ting. Noen ting kaster folk helt bevisst ifra seg – spesielt gjelder det snus og sneiper. Det virker nesten innprentet i kulturen, at det er noe man alltid har gjort. De som snuser tenker kanskje at snusen er av organisk materiale fordi de har den i munnen, men det er masse plast i snusprisen også. Det trengs kanskje mer informasjon om akkurat det.

Anja Stokkan plastkoordinator Oslo kommune

– Det er ikke bare å bytte ut plast med hva som helst. Man må vurdere alternativene nøye for å se om de i det hele tatt er bedre, sier Anja Stokkan. Foto: Carine Nylander

Hva blir jobben din nå?

Jobben blir å redusere unødvendig plastforbruk i Oslo. Vi skal forhindre marin forsøpling og rydde opp Oslofjorden, med spesielt fokus på Indre Oslofjord. For å hindre plastforsøpling skal vi samarbeide med et bredt spekter av aktører, i tillegg til å nå ut til innbyggerne. Vi håper å engasjere Oslo-beboerne til å bli med på strandrydding, blant annet, og kanskje også endre noen vaner. Om alle gjør en positiv ting i dag, som å ha en egen kopp i veska eller plukker opp litt plast, er det til stor hjelp!

Har du noen eksempler på gode tiltak mot plastforsøpling?

Det skjer heldigvis flere positive ting. At en del kaffekjeder gir deg rabatt hvis du kommer med en flerbrukskopp, er jo et godt tiltak. Også har du Ikea, Meny og en del andre, større kjeder som har byttet eller planlegger å bytte ut engangsbestikk i plast. Vi håper å inngå samarbeid for å finne gode alternativer til for eksempel plastposen og den standard kaffekoppen i plast og papp, og å hjelpe forskjellige aktører med å behandle plasten sin på riktig måte. Forhåpentligvis vil flere også ta inn produkter laget av resirkulert plast eller marint avfall.

Hva tenker du om forholdet mellom klimagassutslipp og plastbruk? En pose i papir eller bomull medfører for eksempel langt høyere utslipp enn en plastpose?

Jeg tenker det er viktig å huske at plast i utgangspunktet et kjempebra produkt. Vi skal ikke utrydde plasten fullstendig fra livene våre. Av og til er det kanskje best å bruke plast, så lenge man er bevisst på å resirkulere det etterpå. Bioplast, for eksempel, er ikke nødvendigvis et bedre alternativ. Forskere gikk nylig ut og sa at man bør kaste bioplasten i restavfallet, for det kan ikke resirkuleres som plast, og det oppfører seg ikke som et matavfallsprodukt heller. Det er noe av det jeg skal jobbe med: Hvilke alternativer finnes, og hva kan vi anbefale som gode alternativer?

Finnes et godt eksempel på noen som har utforsket dette allerede?

Øyafestivalen har et kjempestort miljøfokus, og jeg vet at de har jobbet masse med plastkoppene sine, blant annet. Noe jeg synes er kult, er at de har vært ærlige om at det ikke er så enkelt å bytte ut koppene med et alternativt produkt. Man bruker for eksempel enormt mye mer energi på å produsere og frakte en glassflaske enn en plastflaske. Når det gjelder plast, tenker jeg at vi har funnet et godt produkt som blant annet tar vare på maten vår, men at vi kanskje har dratt det litt langt. Vi misbruker det som er bra med plasten. Kaffekoppene vi kjøper er et godt eksempel: De er laget av papp, men har også en plasthinne. Du drikker kanskje opp kaffekoppen på 10-15 minutter, også kaster du den fra deg. Kanskje man kunne laget den uten den plasthinna, også hadde du fint rukket å drikke kaffen din uten at koppen går i oppløsning? Skal vi få redusert unødvendig ressursbruk og plastforsøpling, må vi få design tilpasset bruken.

Anja Stokkan

Anja Stokkans interesse for forsøpling ble vekket under et lengre opphold i India, der hun formelig vasset i søppel. – Da jeg kom hjem til Norge, innså jeg at det var mye å ta tak i her også, sier den ferske plastsjefen.

Hva gjør du på privaten for å bidra til å redusere plastproblemet? Er du helt zero waste?

Jeg vil ikke si at jeg er noen plastfanatiker. Men jeg er veldig bevisst på det i hverdagen min, og tar noen enkle, hverdagslige valg som å ha med egen flaske, bærenett og bambusbestikk. Men det er ikke sånn at jeg lever et zero waste-liv. Vi lever i den verden vi lever i, og vi har plast rundt oss hver eneste dag. Hvis man behandler plast riktig, skal man ikke ha dårlig samvittighet for å ha det i livet sitt.