Selv om Haakon Smestad har bodd i fem forskjellige land i løpet av de siste årene, har han likevel gjort sitt ytterste for å sette seg inn i de ulike, og i noen tilfeller; ikke-eksisterende kildesorteringssystemene. Han er en omreisende skuespiller i vinden. En enkel mann fra Trondheim. En helt vanlig halvgrønn.

Halvgrønne Haakon Smestad

BIRDMAN: Haakon Smestad hadde valgt å ta med seg boken: «Hvordan overleve på en øde øy – for dummies», som eneste eiendel hvis han hadde havnet på en øde øy. Foto: Madeline Druce

Vi møter Haakon Smestad på Fuglen i Oslo. Han sitter ved vindusplassen og beskuer forbipasserende mens han nipper rolig til en kopp kaffe. En altfor liten lue er tredd over det sorte, krøllete håret. Haakon er en bereist mann som nylig har returnert tilbake til Norge etter å ha spilt Iago i Shakespeares «Othello» på andre siden av kloden.

Hva ville du tatt med deg til en øde øy, hvis du kun fikk velge én ting?

– Et leksikon. Eller boken: «Hvordan overleve på en øde øy – for dummies».

Kildesorterer du?

– Jeg har bodd i fire forskjellige land utenom Norge de siste årene. Jeg er tvunget til å reise endel, fordi jeg får mange skuespillerjobber i utlandet. Det er varierende hva som er mulig fra land til land, når det kommer til kildesortering. I Tyrkia, for eksempel, går alt i samme dunk. I London har jeg ikke skjønt systemet, for å være helt ærlig. I Melbourne var det ganske bra. Jeg bodde i 19.etasje og sorterte i avfallssjakter. Men systemet sluttet å funke midtveis i den tiden jeg bodde der, og da måtte jeg ned i lobbyen og snakke med resepsjonen når jeg ville sortere. Jeg bar ned flere lass med papp til lobbyen, selv om dørstokkmila ble lang. Da jeg bodde i Bergen, for eksempel, måtte jeg gå helt opp og bak Johanneskirken for å kildesortere. Vet dere hvor jævlige de trappene er?

Nei. Men tilbake til reising. Reiser du miljøvennlig i det hele tatt?

– Jeg har ikke bil og bruker kollektivtransport så langt det rekker. Men jeg flyr jo som sagt en del på grunn av jobb. Det er noen helvetesturer med tanke på karbonutslipp. Det oppstår en konflikt mellom ambisjonene mine og ønsket om å ikke være et miljøsvin. Men jeg tar tog og buss når det er mulig. I morgen, for eksempel, skal jeg ta buss tilbake til Trondheim, sier han og hopper til noe helt annet:

– Da jeg var kid fikk jeg en bok av søsteren min som jeg tegnet ned idéer og oppfinnelser i. Jeg ville lage en luftballongsykkel med propell. I tillegg hadde jeg en idé om å gjøre ørkenene mer grønn, frodig og kjølig for beboerne ved å installere gedigne airconditions. Som dere kanskje har sett dannes det kondens fra luftfuktigheten og disse maskinene skulle få strøm gjennom digre områder med solcellepaneler.

Les også: Er grønne ørkener fremtiden?

Les også: Èn by. 4000 holdeplasser

Hvor står du i forhold til mat? Spiser du kjøtt, for eksempel? Og hva tenker du om økologisk mat?

– Jeg er svak for en god biff. Medium rare. Men jeg er også veldig glad i god vegetarmat. I Melbourne var det veldig enkelt å spise vegetarisk, fordi kokkene var flinke og det var lett tilgjengelig. Jeg har også havna på dokukjøret, og sett alle dokumentarene om kjøttindustrien på Netflix. Noen ganger føler jeg at jeg må fortrenge bildene for å komme gjennom middagen. Men jeg bidrar ved å kjøpe egg fra frittgående høns, og kjøper i stor grad kjøtt fra dyr som har hatt et ålreit liv. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om sprøyting og tilsetning av konserveringsmidler. Noen fortalte meg at avdøde folk ikke råtner fort nok lengre, på grunn av konserveringsmidlene…

Oi, er det sant?

– Det vet jeg ikke. Det er lett å føle seg uinformert. Det er lett å havne i limbo og ikke vite hva som er hva i vår fake news-tid. Gudene vet.

Les også: Folkeforvirringen på NRK

Haakon Smestad i Shakespeare

LAKK OG LÆR: Iago, en viking i Shakespearestil. Foto: Pop-Up Globe

Kunne du utført dumpster diving?

– Jeg er faktisk medlem av en dumpster diving-gruppe på Facebook. De informerer om hvilke containere som inneholder forskjellige ting. Men jeg har aldri fått meg til å hoppe i en sånn. Da jeg gikk på teaterskolen, jobbet jeg på en kafé der mye mat ble kastet. Jeg ga bort så mye som mulig av det som ikke ble solgt. Croissanter, pain au chocolate og sånn. På Kattateateret i Oslo, hvor jeg har jobbet som regissør, hadde teateret en avtale med et bakeri, som ga bort blings som ellers ville blitt kastet. Slik fikk skuespillerne mat. Slike tiltak er jeg for.

Litt som appen Too Good To Go. Hvis du selv skulle laget en grønn app, hva ville den gått ut på?

– Jeg har en idé om å bytte ting og bytte tjenester. Det finnes mange apper som selger brukte ting, men hva med en god, gammeldags byttehandel?

Skuespiller Haakon Smestad

POP UP GLOBE: Teater i New Zealand og Australia som er bygget etter hvordan Shakespeares andre globe sannsynligvis så ut, før teateret brant ned. Foto: Sian Gard

Hva kan vi gjøre for å senke den globale oppvarmingen?

– Det var en Ted Talk i Trondheim nylig tilknyttet depresjon i forbindelse med global oppvarming. Jeg tror at mange kan oppleve en maktløshet. Det beste vi kan gjøre er å forsøke å holde oss informert og handle selv. Hver enkelt bør følge sitt eget kompass og lede gjennom eksempel. Men klart, jeg er for politiske tiltak som å redusere overforbruken av plast og ellers skape gode incentiver for bærekraftig oppførsel. Pant på emballasje og andre resirkulerbare materialer kunne for eksempel vært noe. Har ikke Frankrike en eller annen ordning på resirkulerbart materiale?

Jo, Paris har et mål om å fjerne alle engangskopper og tallerkner av plast innen 2020. India også. Men du. Hvordan ser verden ut om 50 år?

– Hvis det er sant at det blir like mye plast i havet som fisk innen 2050, så er jo det forferdelig. Jeg håper det er noe vi kan gjøre for å unngå dette. Jeg skal kanskje være en del av en forestilling som fokuserer på havplast. Slike tiltak er med på å skape bevissthet. Hun som kom på idéen begynte å lage sin egen tannkrem og sånn, men der satt samboeren strek. Han bruker fortsatt sin egen tannkrem.

Hvor står du i forhold til utvinning av olje?

– En kamerat av meg lagde «Trondheims-reisen», en dokumentar som blant annet omhandler ferden vår fra fattig til rikt land. Det er ingen tvil om at oljen har vært en velsignelse for Norge på det økonomiske plan. Men nå har vi nådd en høyde, og vi må innse at dette ikke kan vare. Vi kan heller bruke industripengene på forskning og nye løsninger. Problemet er vel at store krefter prøver å holde tilbake, og penger står i veien.

Spiller de små, grønne hverdagstiltakene til enkeltpersoner noen rolle?

– Ja. Jeg tror man må så gode frø, være medmenneskelige og jobbe derfra. Det er lett å føle at det man gjør ikke hjelper. Apati har blitt en folkesykdom. Man må tørre å ta steget, bli bedre på å overkomme prokrastinering og følelsen av handlingslamming. Jeg arrangerte faktisk en kreativitetsworkshop for en tid tilbake i blant annet hvordan overkomme prokrastinering. Problemet var at mange av deltakerne ikke meldte seg på før etter at fristen hadde gått ut. Ironien er ikke tapt på meg.

Les også: Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?

Les også: Kan man redde verden alene?

Hvilke miljømessige tiltak er du selv flink på, og hvor har du forbedringspotensiale?

– Jeg er på det andre av fire stadier og har gått fra ubevisst inkompetent til bevisst inkompetent. Det er der ting starter. Jeg har ikke vært i fjæra og plukket søppel og jeg har ikke vært medlem av Greenpeace. Mitt bidrag er en indirekte kraft. Jeg stopper mine egne klær og er tidvis veganer. Jeg kunne hatt mer kunnskap omkring mat og ernæring, tatt steget og engasjert meg mer politisk og om miljøspørsmål generelt.

Haakon tegner en blomst som holder en blomst som holder en blomst, mens han snakker.

Noen tanker rundt kunstverket? Det evige kretsløp?

– Hehe, ja. Noen ganger må man følge impulsene, og så tolke etterpå. Oi, nå kom jeg på en ting! Hva med å koble alle treningsapparatene på treningssentrene opp til strømgeneratorer? Da hadde folk, i tillegg til å trene, følt at de hadde gjort miljøet en tjeneste.

Halvgrønne Haakon Smestad på fjelltur

SELFIE AV EN SELFIE: – Det var mye rart som skjedde på turen til Mount Doom. Blant annet var det opptil flere folk som var kledd ut som hobbiter, med filmmusikken fra Ringenes Herre flommende ut fra en boomblaster på ryggsekken. Siden av fjellet var strødd med vulkansk sand, som konstant bevegde seg under føttene, så det ble to steg frem og ett tilbake. Da vi nådde toppen var det veldig vakkert, på en grå-svart, vulkansk måte.

Du liker å tegne blomster, men er du en naturens mann?

– Jeg er en skikkelig byfis, det er det som er problemet. Klart jeg elsker å klatre opp en fjelltopp når jeg først gjør det. Jeg har krysset Tongariro crossing og klatret opp vulkanfjellet Mount Doom fra Ringenes Herre på New Zealand. Jeg har gått over en isbre og besteget Galdhøpiggen. Men det er mer unntaket fra regelen, enn selve regelen. Noen drar ut i skogen for å se på elg. Jeg sitter på kafé og ser på mennesker.