Diverse store selskaper har gått sammen om en avtale som forutsetter å gå over fra plast til hundre prosent gjenbrukbar, resirkulerbar eller komposterbar emballasje innen 2025.

Blant dem troner gigantene Coca Cola, L’Oréal, Pepsi og Encover. 2025 er også året Island har merket av i kalenderen, for innen den tid skal landet ha gått over til grønne emballasjeløsninger på alle egenproduserte varer.

Frankrike og India er land som har forbudt engangsartikler av plast, og førstnevnte har også skrudd opp skattene for innkjøp av varer med mindre miljøvennlige innpakkingsløsninger.

Dette er store og viktige skritt i retning realisering av en fremtidsdrøm med utelukkende miljøvennlig emballasje. Er vi endelig i ferd med å gå den ikke-nedbrytbare emballasjens nedgangstid i møte, på alvor?

Avtalen vil utgjøre stor forskjell

Ellen Mac Athur Foundation er organisasjonen som har fått de store selskapene med på avtalen. Samlet står selskapene for over seks millioner tonn søppelavfall i året, så overgangen til resirkulerbart avfall vil gjøre enorme forskjeller. Organisasjonens sirkulære økonomimodell søker seg bort fra bruk- og kast-samfunnet, avfall og forurensning skal fases ut og naturlige systemer skal regenereres.

L’oreal har i tillegg til avtalen innført et bærekraftprogram som heter Sharing beauty with all. Programmet har blant annet som mål å minske klimafotavtrykket ved å satse på null avskoging, og redusere co2-utslipp og bruk av vann i sine produksjoner.

Generasjon latskap på vei mot bærekraftige løsninger

Vårt behov for enkelhet i hverdagen, ubevisst påvirket av tiår med aggressiv markedsføring for enkle løsninger, har kanskje gjort oss mer mottagelige for, nettopp; enkle løsninger. Sammen med en stadig mer utbredt semihypokondertrend og sykdomsskremsel, er det forståelig at det kan føles tryggere å velge den plastinnpakkede, ferdigskrelte løken, fremfor den som ligger “løst” i sitt eget skall.

Slik ender vi opp med å kaste 46 kilo per person i året. Men det er vår jobb å spre bevissthet rundt gunstigheten ved å ta de grønne valgene, som ikke bare er enkle her og nå, men som gir noe tilbake til planeten vår.

En grønnsak kan tredoble sin levetid ved å pakkes inn. Det kan likevel stilles spørsmåltegn ved om den overdrevne ferskhetstrangen er sunn for oss eller ikke.

Vi glemmer ofte hvor vanvittig heldige vi er som lever i et land hvor tilgangen på mat er enorm, men det skjemmer oss også bort. Å kaste rester eller å kjøpe mer mat enn man trenger, er dessverre vanlig prosedyre for mange. Store mengder mat blir kastet også på grunn av mangel på emballering.

Forskning har av den grunn lenge tatt plastemballasje i forsvar, fordi det i mange tilfeller reduserer matsvinn. Det som nå er så utrolig bra, er at folk, og til og med noen av verdens største produsenter av forbruksvarer, har begynt å åpne øynene for at det ikke nødvendigvis er plast som er den mest bærekraftige emballeringsløsningen i lengden.

Vi tok en prat med Svein Vestreng, som er daglig leder i Bako AS, et selskap som fronter nedbrytbar emballasje, og Arve Martinsen, som er kommunikasjonsrådgiver i Grønt Punkt, for å lære mer om emballasjeforbruk.

Les også: Nå kan du spise matemballasjen din!

Les også: Maktperspektivet – planene om giftdeponi i Brevik

Hemmeligholder mengde matemballasjeavfall

Gjennom en undersøkelse nylig gjort av the Guardian, antas det at det bare i England kastes mer enn 800 000 tonn matemballasje i året. Tallet er basert på et antatt regnestykke, da kun to butikkjeder lot være å hemmelighetsstemple informasjonen om hvor mye matemballasjeavfall de har. Hvorfor tror dere dette er tilfelle?

– Det er store forskjeller på det britiske og norske markedet. I England har man frem til nå brukt deponi i stor grad, mens det i Norge har vært etablert innsamling av plastavfall i to-tre tiår. En blandet og en svært sammensatt avfallsmengde som du finner i deponiene i England, er etter mitt skjønn en dårlig idé og en miljøbelastning som vil vare i lang tid. Jeg har ingen forståelse for hemmelighold, men kan ikke se noen annen årsak enn risken for dårlig image i forhold til miljø, sier Svein Vestreng og fortsetter:

– Jeg kjenner det engelske markedet relativt godt gjennom samarbeid med britiske emballasjeprodusenter og flere titalls besøk hos supermarkeder og nærbutikker de siste årene. Det er et ekstremt høyt fokus på bærekraft og å redusere miljøbelastningen. De mest betydningsfulle kjedene presser på for å erstatte sine serveringsløsninger og sin næringsmiddelemballasje med mindre miljøbelastende produkter; lavere karbonutslipp per emballasjeenhet, komposterbar og nedbrytbar emballasje. Dette går raskt, og bare i løpet av måneder har alternativene kommet på banen. Det neste problemet, er at forbrukerne i liten grad ser forskjellene. Komposterbar emballasje blir ikke borte på et ordinær deponi, og da er man like langt. Det ligger en gedigen informasjonsjobb foran oss alle som arbeider med emballasje i en eller annen form. Også her i Norge.

– Hvorfor de holder det hemmelig vet jeg ikke. Men om man ser på tall fra Matvett, ser man at forbrukeren kaster mye mer mat enn butikkleddet, sier Arve Martinsen.

Såkalte Zero Waste-butikker øker i popularitet. Formålet er å redusere plastforbruket, i tillegg til å vise at ulik emballasje kan benyttes flere ganger.

Vil det i lengden være en bærekraftig løsning å emballere mat med plast for å redusere matsvinn? Eller bør vi også se på hvor mye mat vi faktisk produserer, og hvor mye mat som kastes? Kan apper som Too Good To Go, som muliggjør det å kjøpe mat som ellers ville blitt kastet, være med å redusere matsvinnet?

– Plast reduserer matsvinn enormt. Det finnes i mange tilfeller sikkert gode alternativer til plast, men emballasjens jobb er å beskytte varen. Druer ble tidligere solgt i løsvekt og da lå svinnet på 10-15 prosent, ifølge BAMA-tall. Nå går druer rett fra innhøsting og over i spesialtilpasset emballasje. Svinnet ligger på bare én til to prosent. Bruk av teknologi for å redusere matsvinn er supert. Apper som Too Good To Go er et godt eksempel på ny teknologi som er med på å redusere matsvinn ytterligere, sier Martinsen.

– Plast ivaretar holdbarhet. En grønnsak, for eksempel, kan tredoble sin levetid ved å pakkes inn. Jeg tenker også at det er en åpenbar ubalanse mellom matproduksjon og faktisk forbruk. Når det er sagt, så er matproduksjon basert på etterspørselen fra forbrukerne, sier Svein. Vi, i vår del av verden, er litt for bortskjemte og har en overdreven ferskhetstrang, sier Vestreng.

Er plast den beste emballeringsløsningen, eller kan vi se til andre typer emballasje som kan beskytte like godt, men som likevel kan resirkuleres?

– Plast er ikke bare plast. For flere næringsmidler benytter man flerlagsfolier som er sammensatt av “plast” med ulike egenskaper. Dette for å ivareta beskaffenheten på best mulig måte. Jeg har tro på en kritisk bruk av plast. Mye er overemballert med for tykk eller for mye plast, noe som kan reduseres. Reduksjon av plast bør ikke gå på bekostning av holdbarheten på innholdet. Jeg tror innholdet i plast over tid endres. I dag fremstilles plast både av mais, avfall fra sukkerproduksjon og fiber. Basert på dagens kvalitet, tilgjengelighet og pris, er jeg større tilhenger av å redusere emballasjevekt, enn å erstatte tradisjonelt plastråstoff med andre tilsetninger. Jeg tror at dersom man kritisk gikk gjennom all bruk av plastemballasje i Norge, kunne man redusert forbruket med 15-25 prosent over natten. Uten vesentlige ulemper. Dette er noe vi arbeider med til daglig gjennom rådgivning, sier Vestreng.

– Ofte kan annen emballasje enn plastemballasje benyttes. Det finnes også systemer for papp, drikkekartong, emballasjekartong, metallemballasje, glass og plastemballasje. Produsenter bør tilse at den emballasjen de bruker er optimal, sier Martinsen.

En svensk designerduo har laget en serie med matemballasje, der emballasjen har like kort levetid som matvaren den inneholder.

Island har satt seg som mål å kutte all plastemballasje på egenproduserte varer innen 2025. Hva syns dere om det?

– Jeg tror Islands målsetning ikke er direkte overførbar til Norge, men det kommer til å skje mye også her innen den tid. Norge er et langstrakt land og det er behov for god emballasje som tillater distribusjon og lagring. De fleste kommer til å gå i samme retning, men jeg tror nok det tar noe lengre tid, sier Vestreng.

– Det er bra at Island tenker miljø. Jeg er ingen ekspert på Island, men jeg ser på reduksjon av matsvinn som det aller viktigste. Har man det på agendaen sammen med et godt retursystem for emballasjen, er nok det det beste for miljøet, sier Martinsen.

Positiv fremgang her til lands

Vi har mye positivt som skjer i Norge for tiden, når det gjelder mer miljøbevisst tenkning rundt emballasje. Rema 1000 er en av butikkene her i Norge som er verdt å trekke frem. Blant annet har de funnet en mer effektiv stablemetode av bleier, som gjør at mengde emballering rundt bleiene minskes. Dette gjør at bleiepakkene tar mye mindre plass, og skaper dermed en stor nedgang i trailertrafikken.

Når det gjelder flasker, så skal det sies at vi kan skryte av et effektivt pantesystem når det kommer til plast- og aluminiumsflasker. Tromsø har også akkurat gått ut og sagt at de ønsker å bli en plastfri by, og vil blant annet i stor grad gå over til bioplastløsninger. Men i forhold til de mer fremtidige effektene, har vi noen siste spørsmål.

Vil nye emballeringsregler, som å gå over til komposterbart materiale,  gå utover Mattilsynets regler for renslighet?

– Nye komposterbare innpakningsløsninger fremstilles under samme strenge krav når det gjelder matkontakt og matsikkerhet. Vi kan ikke lansere eller selge emballasje for mat uten en streng kontroll på dette. Orkla som er vårt morselskap, har faktisk enda strengere krav til dokumentasjon og sporbarhet, og i hvert fall strengere kontroll, enn våre myndigheter, sier Vestreng.

Ifølge Vestreng er det i stor grad forbrukerens ansvar å sørge for at det avfallet som genereres havner på rett sted. Han mener vi må bidra til opprydning og aldri kaste søppel der det ikke hører hjemme.

Hvor realistisk er det i lengden å kutte ut plast som emballasje?

– Jeg tror plast vil bli erstattet raskt, der for eksempel papir kan gjøre samme nytte. Papirbæreposer fremfor plastbæreposer, og så videre. Bæreposene vi selger er både komposterbare og laget av papir, lim og håndtak, og de går enkelt inn i resirkprosessen for papir. De er vannløselig og fremstillingen er kontrollert gjennom FSC-sertifiseringen. Det finnes også flerbruksposer, sier Vestreng.

– Det er jo veldig i vinden nå. Men å bytte fra fossil til fornybar plast, med samme oppbygning som oljebasert plast, er jo allerede i gang. Fokus hos oss er jo også økt bruk av gjenvunnet plast. Her kan produsentene helt klart bli mye bedre i å bruke denne plasten i egen produksjon. Om vi helt faser ut bruken av plast som materiale, tror jeg det blir vanskelig, da det per dags dato ikke finnes en fullgod erstatter. Derfor mener jeg fossilfri plast og produkter laget av gjenvunnet plast kanskje er mer realistisk, sier Martinsen.

Les også: Mer plast enn fisk i havet innen 2050

Hvilke effekter vil det få for fremtiden? Blir det mindre plast i havet, for eksempel?

– Hadde man fått Ola og Kari til å bruke en bærepose to ganger, hadde dette hatt stor effekt. Uansett materiale. Dersom alle nordmenn bruker 100 poser i året, er det 500 000 000 stykk. To bæreposer per uke tror jeg er lite i forhold til faktisk forbruk. Jeg mener det beste vi kan gjøre som forbruker, er å sørge for at det avfallet som genereres havner på rett sted. Aldri kast søppel ute. Bidra til opprydding der det er mulig og nødvendig. Så må vi som emballasjebransje sørge for at store innkjøpere av plast heller blir tilbudt bedre og mer miljøvennlige alternativer, sier Vestreng.

– Den største forskjellen gjøres nok ved tiltak rundt holdninger, forsøpling og gjenvinningssystemer, i blant annet Asia. Ti elver står for 90 prosent av all plast i havet, sier Martinsen.

Les også: Er plastemballasje en bærekraftig løsning?

Les også: Hvem har ansvaret for plastposen?