Mens skismøring tidligere kunne være alt fra kokte grammfonplater til ørevoks, er det i dag helt klart vanligst å kjøpe ferdig smøring. Og selv om ørevoks høres fremmed ut, vet man i alle fall hva det er. Men hva i all verden er det i skismøringen?

Skismøring gir godt feste

“Vinter og sne

En guttunge stabber av sted,

på bittesmå ivrige barneski

bare vent en gang skal du bli,

Han vet ikke at i tusen år

har skispor krysset naturen vår,

men lager kryss over snødekt jord,

sitt første spor.”

Sangen, som ble skrevet til Ski VM i Oslo i 1966 og sunget av Wenche Myhre, har blitt en slags uoffisiell nasjonalsang for skisporten. Men hva er det vi etterlater oss i skisporene?

At smøringen er farlig for smøreren har man heldigvis nå skjønt. Landslagets ski smøres i en spesialtrailer med avtrekk og masker. Toril Stokkebø, som smurte ski for barna sine i 12 år, døde av kreft i fjor høst. Hun mente at timene i smøreboden kan ha vært årsaken til at hun fikk kreft. Blant annet som en følge av dette har bevisstheten rundt hvor skadelig skismøring kan være økt.

Stadig bedre forbud

Et av stoffene som blir liggende igjen i skisporet er PFOA. Det er en perfluorert organisk forbindelse. Det er et stoff som oppstår under produksjon av skismøring, som inneholder fluor. Det er vann- og skittavvisende og brukes i alt fra klær og skismøring til belegg i stekepanner og gryter. Det er en helt annen kjemisk forbindelse enn den fluoren som er i tannkrem. Du vil derfor ikke kunne få god gli med fluortannkrem og du skader heller ikke miljøet når du pusser tennene.

Audun Heggelund arbeider som sjefingeniør ved kjemikalieseksjonen i Miljødirektoratet. Der er PFOA et av stoffene de er opptatt av.

– Det er noe vi jobber med nasjonalt og internasjonalt. Norge var først i verden med et forbud mot PFOA, som trådte i kraft i 2014. Det kommer et forbud i EU i 2020, etter initiativ fra norske og tyske myndigheter. Det er viktig å legge til at PFOA er et stoff som ikke har noen funksjon i skismøringen. Det er en forurensning som oppstår i produksjonen av smøringen eller ved at ingrediensene brytes ned i produksjonen, sier Heggelund.

Skismøring inneholder farlige stoffer

Ifølge Heggelund bruker PFOA tre år på å halveres i kroppen, men PFOA og andre perfluorerte stoffer brytes enda saktere ned i naturen. Han har noen tips til dem som velger å bruke fluorbaserte produkter, for å unngå at mer enn et absolutt minimum havner i naturen.

– Det viktigste er det som skrapes av skiene, som jo er nesten all glideren. Det må kastes på riktig måte. Det er også viktig at den som smører skiene bruker verneutstyr, for når man smører ski står man i en sky av disse stoffene og får derfor en høy eksponering, sier han.

Ut i naturen og inn i dyrene

– Hovedproblemet med PFOA og fluor er at det aldri forsvinner. Det brytes aldri ned. Det tas opp i dyr og har snikende giftvirkning. Det kan slå ut på forskjellige måter og blant annet skade dyrenes arvestoff, sier Håkon Lindahl.

Lindahl arbeider som fagsjef i klima- og miljøavdelingen i Framtiden i våre hender. De ønsker et klarere forbud.

– Fluor i skismøring er unødvendig. Det bør bort, i alle fall for de som ikke er profesjonelle idrettsutøvere, mener han.

Skismøring inneholder fluor

Lindahl er glad EU-forbudet trer i kraft fra 2020, blant annet fordi det tillater enda mindre PFOA enn det norske forbudet fra 2014.

– EU-forbudet tillater så lite PFOA at det ikke vil være noe poeng å bruke skismøring som inneholder det, sier han.

Norge kan gå foran om forbud

I Fremtiden i våre hender mener de en annet type forbud er det som må til.

– På sikt er løsningen et gruppeforbud. PFOA er et av omtrent 3000 lignende stoffer. Når PFOA blir forbudt går Swix og andre produsenter over til andre stoffer vi vet mindre om skadevirkningene av. Her kan Norge gå foran slik som vi gjorde i forbudet mot PFOA, sier Lindahl.

Han mener også at avgifter ville hjulpet på å få ned forbruken av fluorsmøring.

– Det har blitt innført mange avgifter på ting som skader klimaet, men ikke like mye på det som skader miljøet. I Norge har vi avgifter på flytransport og drivstoff til biler. Vi mener myndighetene kunne innført flere avgifter på produkter som skader miljøet, mener han.

Skismøring kan være farlig for oss

Foto: Mats Grimsæth / SeilNorge

For de som liker å gå på ski er den gode nyheten at løsningen er enkel.

– De klassiske festevoksene som blå, rød og lilla smøring fra Swix inneholder ikke fluor. De produktene som inneholder fluor er tydelig merket og de er også vesentlig dyrere, forteller Lindahl.

For det er heldigvis sånn at mesteparten av smøringen er fluorfri. Og for de av oss som ikke skal gå med norsk flagg på brystet i Pyeongchang, og det er jo de fleste av oss, har ikke fluor all verden å si.

Det vil være mer effektivt å terpe teknikk eller å bli i bedre form for å få mer fart i sporet. I tillegg har smørefrie ski, som tidligere var forbeholdt barn og utenlandske turister, blitt veldig gode. Da slipper du å tenke på avgasser og kjemikalier. Ingen smørebod, ingen koffert med smøring, ingen is i rubben og, ikke minst: ingen fluor. Praktisk og miljøvennlig.

Les også: En skikjørers fotspor

Les også: Snøvokteren