Fargesprakende raketter og vakre stjerneskudd. Å starte det nye året med et brak kan føles veldig riktig, men hvor bra er det egentlig for miljøet og helsen vår?

Fyrverkeri inneholder farlige stofferFyrverkeri har siden sin pangstart hos kineserne og romerne de første århundrene etter vår tidsregning, gledet en hel verden gjennom sin overveldende estetikk. Heidundrende fyrverkeri fyller nattehimmelen i byene våre på nyttårsaften, for hvert år ønsker vi å se nye, sprakende varianter.

Fyrverkeri ender opp i luft og vann

Lyseffektene og de fine fargene kommer av kjemiske sammensetninger, ofte metallforbindelser. Stoffer som lett eksploderer og brenner settes sammen. Avhengig av hvilke stoffer som brukes, endres fargene og størrelsen på eksplosjonene.

Mange av stoffene er i midlertidig farlige for mennesker og dyr, som antimon og barium. Partikkelforurensning fra fyrverkeri havner ofte i jord, elver og innsjøer og kan dermed også ende opp i drikkevannet vårt.

Fyrverkeri kan være skadelig for mennesker og dyr

– Vi kan se på våre målestasjoner at verdiene for svevestøv og også nitrogendioksid blir ganske høye, av og til overskridelser i perioden rundt midnatt på nyttårsaften, forklarer Ole Andreas Aas-Hansen, koordinator for miljøretta helsevern i Porsgrunn.

Svevestøv er det støvet som blir værende i luften uten å falle ned, og nitrogendioksid er et molekyl som ofte oppstår i luften ved forurensning, som ved biltrafikk, skipsfart og tungtransport. I høye doser er nitrogendioksid (NO2) dokumentert som helseskadelig under inhalering.

Forsket lite på helseskader

Det er dessverre fortsatt gjort lite forskning i forhold til varige helseskader forårsaket av fyrverkeri, men det spekuleres i om enkelte av stoffene kan være kreftfremkallende, hormonforstyrrende og til og med minske skjoldbruskkjertelens evne til å ta opp jod fra blodet. Folk med astma eller andre luftveislidelser og hjerteproblemer er spesielt utsatt.

Fyrverkeri er vakre, men inneholder giftige stoffer
Forbedringer har skjedd

En del endringer har blitt gjort for å gjøre fyrverkeri mindre miljøskadelig. For lenge siden ble det også brukt arsen og gul fosfor i fyrverkeri, noe som heldigvis er erstattet med andre stoffer i dag. Tungmetallene bly, kvikksølv og kadmium brukes fortsatt.

Det har også blitt funnet flere ulovlige stoffer i fyrverkeri, som heksaklorbenzen. Forurensningen fra fyrverkeri er ofte lokalt, og forsvinner tilsynelatende raskt, men stoffene kan spres i miljøet og dermed tas opp i næringskjeden. Alle monner drar, og fyrverkeri blir et av mange bidrag til miljøgiftspredning. Disse stoffene kan bli i naturen i lang tid, og dyr og mennesker kan oppkonsentrere dem i kroppen.

Fyrverkeri må brukes med forsiktighet
Fyr opp med måte

Mange dyr blir også plaget av fyrverkeri, og selv om forbudet mot pinneraketter har gjort fyrverkeri sikrere blir fortsatt flere titalls mennesker i Norge skadet av denne morroa hvert år. Fyrverkeri har også vært årsak til mange alvorlige branntilfeller opp gjennom tidene. På toppen av det hele går det med enorme summer med penger, som strengt tatt kunne gått til noe nyttigere.

Hensyn til dyr og miljø ligger bak de Svenske kommunene Lidköping og Boden sin satsing på lasershow istedenfor fyrverkeri på nyttårsaften, ifølge NRK.

Selv om fyrverkeri ikke utgjør noen umiddelbar fare for ozonlaget, er det fullt mulig å starte året helt uten å bidra til at giftstoffer spres i luften. Men om du absolutt vil tenne på et par av de små røverne du får kjøpt i Norge, så får vi si det på godt norsk; alt med måte.

God nytt år!