Fredrik Myhre svømmer med haier, kjemper mot plastforsøpling og mener vi kan klare å redde verden. Hvis vi vil.

– Det havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast rett ut i havet hvert år. Mer enn 90 prosent av dette synker til havbunnen, sier Fredrik Myhre, seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF Norge.

Han var egentlig ute for å dykke på et gammelt vrak ved kysten, da Fredrik møtte haien for første gang. I den store tareskogen utenfor Jæren kom det en pigghå mellom tarestilkene. Og så kom det en til, og så flere og flere. Snart var det hai på alle kanter.

– Det er den ultimate dykkeopplevelsen for meg. Å svømme i tett tareskog med flere hundre hai i synsfeltet er helt utrolig. Jeg har gjort det hvert år siden, sier Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

Ut av haikjeften

Havet blinker rett utenfor glassveggen i Moss Seilforening. Fredrik vokste opp her, bare noen hundre meter lenger opp på Jeløya. Godt innenfor mosselukta fra cellulose-industrien. Men også rett ved fotballstadion og i gangavstand til stranda, der han og kompiser fisket torsk med gummi-jigg fra de kunne klare å bære stanga selv.

Han utnyttet de lokale fasilitetene. Og det dannet grunnlaget for at han ble både fotballspiller i Adeccoligaen og marinbiolog.

Les også: Seks punkter fra FN-rapporten om hav og is

På et tidspunkt skjønte Fredrik Myhre at det fantes dyr i havet med store tenner som lever her og nå. Da la han fra seg drømmen om å bli arkeolog.

Nå tar han sats, og ser ut over forsamlingen av lærere og kommuneansatte fra Moss og Rygge kommune. Han klikker opp et gammelt bilde av fem forskere som står inne i restene av en haikjeft. Og så pakker han ut noe gråbrunt fra en hvit serviett:

– Dette er en tann fra en Carcharocles megalodon. Denne tanna har holdt seg i flere millioner år. Den symboliserer at vi må ha robuste løsninger på de utfordringene vi skal løse. Dessuten er den spiss, selv etter så mange år, og løsningene vi finner fram til må jo være tilspisset den enkelte situasjonen, sier han og får spredt latter fra salen.

– Vi er inne i den sjette masseutryddelsen av dyr

Fredrik Myhre har gjort hobby, lidenskap og overbevisning til arbeidsplass. I WWF får han gjøre alt det han brenner for. Og litt til. Han forsøker daglig å påvirke politikere, næringsliv og befolkningen til å bidra til å redde klimaet og havet. Og han prøver å besøke landskapet under havoverflaten så ofte han kan.

Antakelig er han såpass stille de mange timene han er under havoverflaten, at det demmer seg opp. For klimafakta og onelinere renner ut som skrei fra en trålnot når noen vil høre etter:

– Vi er inne i den sjette masseutryddelsen av dyreliv i klodens historie. Og dette er den første gangen én enkelt art står bak. Uansett hvilket dyr vi i WWF jobber for å redde, så handler det om å finne globale løsninger på de problemene vi mennesker skaper. Det havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast rett ut i havet hvert år. Mer enn 90 prosent av dette synker til havbunnen. Hadde ikke alle de store problemene verden opplever i dag vært menneskeskapte, så hadde jeg vært pissredd, men siden det er vi mennesker som står bak, kan vi også endre våre vaner. Vi trenger bare å ha mot, vilje og å faktisk gjennomføre, sier han, og klikker fram en slide med tre fotografier av barn.

Les også: Verdens insekter er i ferd med å forsvinne

Da Fredrik Myhre skjønte at det fantes store dyr med store tenner som lever i havet her og nå, la han fra seg drømmen om å bli arkeolog. I stedet gikk han for marinbiologi.

Da Fredrik Myhre skjønte at det fantes store dyr med store tenner som lever i havet her og nå, la han fra seg drømmen om å bli arkeolog. Det ble i stedet marinbiologi.

– Her ser dere bilder av mine tre største helter akkurat nå: De to der er norske Penelope Lea og svenske Greta Thunberg. Ungdommen er en helt fantastisk generasjon. De er virkelig i ferd med å bli game-changere. Det er jo ungdommens framtid det er snakk om, sier han, før han peker på det siste bildet.

– Han der er sønnen min på seks år. Han og søsteren på tre plukker plast med meg mer eller mindre hver dag.

Fra Haisommer til marinbiologi

Fredrik var bare fire år da han stod i en grønn cordfløyelsbukse på en krakk på badet i huset på nedsiden av Bellevue på Jeløya. Han hadde fått ny dykkermaske, og hadde fylt den blå vasken med vann. Og nå stakk han hodet ned i vasken, og kikket lenge på sluket der nede.

Noen år seinere fikk han låne en litt for stor våtdrakt av naboen på andre siden av gjerdet. Og har egentlig aldri sluttet å dykke etter det.

Seks år senere våknet interessen for hai.

– Jeg hadde lånt Haisommer på video av mormor. Hun hadde ikke sett den ennå, og det var egentlig like greit siden da hadde jeg sikkert ikke fått se den, sier han.

Les også: Jo, dine miljøtiltak nytter – her er fire grunner til det

- Ni av ti havhester som man har undersøkt i Norge, har plast i magen, forteller Fredrik Myhre fra WWF.

– Ni av ti havhester som man har undersøkt i Norge, har plast i magen, forteller Fredrik Myhre.

I likhet med de fleste andre ble han skremt, men også veldig fascinert. Fram til da skulle han bli arkeolog. Men nå skjønte han at det finnes store dyr med store tenner i havet også.

– Da var det jo mye mer interessant å studere dem enn å grave etter beinrester i et sandtak, sier Myhre, som ganske raskt begynte å skrive brev til haiforskeren Rodney Fox i Australia. Rodney hadde blitt angrepet av hai på dykketur, men syntes det var så lite informasjon om dyret at han begynte å bygge haibur og forske på dem. Det var han som anbefalte Fredrik å bli marinbiolog.

Haiens dårlige rykte

– Folk vet for lite om hai, og derfor blir de tatt dårlig vare på, sier Myhre.

– De har et dårlig rykte?

– Ja, blant annet på grunn av filmer som nettopp Haisommer. Det har vært vanskelig å få folk til å bli glad i hai, og derfor også å ta vare på dem.

– Og hvordan gjør vi det?

– Det er jo greit å fiske hai, så lenge det skjer på en miljømessig bærekraftig måte. Og da må vi fiske på en helt annen måte enn i dag. Pigghåen blir jo for eksempel kjønnsmoden i 10–13-årsalderen, og føder unger omtrent hvert tredje år. Derfor blir den raskt overfisket dersom man beskatter haien på samme måte som en torsk – sånn man gjorde i stor skala i tidligere tider, sier Myhre, som i 2010 startet organisasjonen Hjelp Havets Haier.

Plasten og hvalen

I dag lukter det ikke stort annet enn saltvann når vi vandrer langs stranda på Jeløya. Mosselukta er borte. Men til gjengjeld ligger Østfold-kysten slik til at det er her mye av driten alle andre kaster i sjøen, til slutt driver i land ved de vulkanske bergformasjonene.

– Det er ikke så mye plast å se her nå. Skolene har sikkert drevet strandrydding allerede, slik at det er fint før fuglene begynner å hekke her. Men om du bøyer deg ned, så finner du lett q-tips, ballongpinner og sprengningstråd likevel.

– Foruten det vi kaster av plast i havet. Hva er havets fiender?

– Den største fienden er nok kunnskapsmangel og likegyldighet. Det at folk tror at havet er så stort at det er usårlig mot alt vi utsetter det for. Den største miljøhelten i 2017 var nok gåsenebbhvalen, som ble avlivet ved Sotra på Vestlandet med magen full av plast. Det satte virkelig plastforurensning på dagsordenen for folk flest.

Les også: Panteordningen holder plast unna havet

Klimaendringer, havforsuring og plast er blant truslene mot haien. - I dypet klarer ikke hvalen å skille mellom en blekksprut og en plastpresenning, forteller Fredrik Myhre.

Plastforsøpling er bare en av flere menneskeskapte fenomener som truer livet i havet. – I dypet klarer ikke hvalen å skille mellom en blekksprut og en plastpresenning, forklarer Fredrik Myhre.

– Hvorfor er hvalen så utsatt for plast?

– Den sender ut ekkolokalisering, en slags sonar for å bestemme hva den skal spise. Og i dypet klarer ikke hvalen å skille mellom en blekksprut og en plastpresenning. Sjøfugler er også utsatte. Ni av ti havhester som man har undersøkt i Norge, har plast i magen, sier han, og plukker med seg et knippe fargerike garnblåser.

– Jeg har sendt sms til numrene som står her, for å finne ut hva de har mistet, og fått svar fra et par karer på andre siden av fjorden.

Les også: 5 for hvalen med Fredrik Myhre

– Vi tillater oljeboring i områder vi ikke burde

Plastforsøplingen er en av de fire hovedtruslene mot livet i havet, forteller Myhre på vei gjennom løvskogen bort til spesialsekkene for plastavfall som kommunen har satt opp. Men plasten er ikke den eneste årsaken til at nesten 40 prosent av alt liv som fantes i havet i 1970 er borte i dag.

– Temperaturstigningen og forsuringen av havet skjer på grunn av klimagassutslippene våre. Oppvarmingen av havet gjør for eksempel at algene som bor inni korallene, flytter ut. Det blir rett og slett for varmt for dem å være der, sier Myhre.

FNs klimapanel hevder at mellom 70 og 90 prosent av de tropiske korallene kommer til å dø, selv om vi klarer å begrense oss til en gjennomsnittlig økning på 1,5 grader på planeten.

– Det haster med andre ord veldig å endre hvordan vi mennesker forbrenner kull, olje og gass i dag. Det er mange kloke hoder i den næringen. Og de må vi bruke mye mer aktivt i det grønne skiftet vi vet må komme for å redde livet på planeten.

– Og for å redde havet?

– Ja, vi tillater oljeboring i områder der vi ikke burde. Stadig flere av de mest sårbare og viktige havområdene vi har i norske farvann, blir utsatt for oljeleting. Og dette ofte til tross for miljøvitenskapelige anbefalinger om å ikke starte en oljeaktivitet i områdene, sier han.

– Bør vi stoppe all næring i disse områdene?

– Nei, men naturen må ha prioritet. Vi kan ikke verne havet gjennom bruk, men vi kan bruke havet gjennom vern.

Saken er hentet fra vårt siste Infinitum-magasin.

– Norsk havforvaltning er ikke «best i verden». Den er bare minst ille