“Typisk meg å bli født midt i en masseutryddelsesperiode av arter”, skriver poeten Fredrik Høyer i diktsyklusen Grønlandsutraen. Han mener vi bør omsette klimafrykten vår til handling.

Fredrik Høyer, poeten bak diktsyklusen Grønlandsutraen, mener vi bør omsette klimafrykten vår til handling.

“Selvironisk innsikt og åpen humor om klimaforandring, antibiotikaresistens, Tottenhams tap på hjemmebane og kjærligheten som et tapsprosjekt”, skrev Aftenposten om Fredrik Høyers forsetilling Grønlandsutraen. Foto: Ole Kristiansen

Du er jo ikke klar for dette?

Og drar hetta over hodet – prøver å sette på en sang.

Ikke angste,

ikke tenke noe mer

på det,

men det skjer

nå!

 

Det er allerede i gang.

I 2016 satte forfatteren og poeten Fredrik Høyer ord på sin egen klimafrykt i diktsyklusen Grønlandsutraen. I bokas innledende tekst, T-banematrisen, står jeg-personen på Grønland T-banestasjon og leser nettaviser på telefonen. Vognene kommer og går, mens han tar innover seg rapportene om klimaets dystre framtid.

Les også: I stedet for flyskam – kjenn på gleden ved å slippe fly

- Vi står overfor en situasjon hvor folk over hele jorda kommer til å kalddusj-bråvåkne, sier Fredrik Høyer.

– Vi står overfor en situasjon hvor folk over hele jorda kommer til å kalddusj-bråvåkne, sier Fredrik Høyer. Foto: Synne Ø. Knudsen

Da Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 i april skrev om de såkalte «klimaangsterne» – de som sier opp jobben og mister søvnen av tanken på hvor klimaet er på vei – var Høyer en av de som ble intervjuet. Han beskrev oppvåkningen som å «få bena kuttet av og du svever i luften», som å «hoppe ut i kaldt vann fra søvnig tilstand».

Grønlandsutraen ble senere omarbeidet til en forestilling. Tidligere i år gikk den på Nationaltheatrets hovedscene, til strålende kritikker.

Hei, Fredrik! Mange unnlater nok å dykke ned i klimaspørsmålet. Hvorfor valgte du å gjøre det?

– Det finnes ikke et reelt alternativ. Hvis du drømmer og finner ut at du drømmer, våkner du. Vi står overfor en situasjon hvor folk over hele jorda kommer til å kalddusj-bråvåkne, og være nødt til å forholde seg til disse tingene. Vi kan late som det ikke skjer. Men det skjer.

Er det mulig for deg å trekke fram én hendelse eller én tanke som ble kimen til det som skulle bli Grønlandsutraen?

– Hver eneste tekst har egentlig sitt eget epifani-øyeblikk rundt omkring på gata på Grønland, med masse anekdoter bak hver tekst. Men ideen bak helheten, en diktsyklus som går i loop og handler om tanker og bekymringer som repeteres, var egentlig noe jeg jobbet fram, og noe som dukket opp gradvis.

Les også: AUF-leder Ina Libak: Jeg begynte å dusje i kaldt vann

Fra Fredrik Høyers fremføring av Grønlansutraen, en monolog om hans egen klimafrykt. Foto: Nationaltheatret

Fra Høyers fremføring av Grønlansutraen. Foto: Nationaltheatret

Hvor bevisst utnyttet du din egen klimaangst som kreativt drivstoff?

– Jeg skiller språklig sett strengt mellom “angst” og “frykt”. Angsten er en fiksjon. Jeg kan få angst fordi jeg tror jeg er syk. Frykt er derimot helt reelt. En følelse som vil redde kroppen vår fra fare og død, stilt overfor en ekte og øyeblikkelig fare. Klimaangst er derfor språklig sett å definere klimaspørsmålet som hypotetisk, eller i beste fall innføre et slags rom for tvil. Vi burde si “klimafrykt”! For det er all grunn til å være redd, for det her er ekte, og ektere. Men frykt, å være redd, er veldig misforstått. Det er en følelse som kan hente fram helt enorme ressurser i oss mennesker. I et sunt samfunn ville vi sagt: Ikke bekymre deg – men vær jævlig redd. Omsett den frykten til handling.

Hvilke følger har klimafrykten fått for ditt eget privatliv?

– Jeg reparerer tingene mine, og prøver å leve fornuftig så godt jeg kan. Men jeg vil ikke leve i den dårlige samvittigheten, og ser ikke på den som en løsning, heller. Jeg mener at kapitalismens endelige seier er at ansvaret for overforbruket helt og holdent legges på forbrukerne, og at summen av våre vaner skal skygge over det totale systemiske galskap som ligger bak, i de økonomiske strukturene i verden. Utover det prøver jeg jo å være et stadig mer utviklet menneske.

Intervjuet er hentet fra vårt nyeste magasin.

Les mer om det personlige og politiske ansvaret for miljøproblemene her:

Derfor nytter dine klima- og miljøtiltak