En kommende FN-rapport roper varsko om verdens biologiske mangfold. Tapet av natur skal være en minst like stor trussel mot menneskeheten som klimaendringene.

Ny FN-rapport roper varsko om verdens naturmangfold

Regnskogene fortsetter å forsvinne. Tar vi ikke vare på verdens naturmangfold, kan vi risikere å redusere matproduksjonen og tilgangen til rent vann og medisiner. Foto: Pixabay

Mandag legger FNs naturpanel, IPBES, frem en rapport om tilstanden til klodens biologiske mangfold.

Ifølge nyhetsbyrået AFP, som har fått tilgang til et utkast av den upubliserte rapporten, tyder mye på at den kan bli dyster lesning.

Det kan finnes så mye som én million utrydningstruede arter på kloden, ifølge rapporten. Mange av dem kan forsvinne allerede i løpet av kommende tiår.

Pollinerende insekter dør ut i stor fart

– Menneskeheten er minst like truet av vår ødeleggelse av naturen og tap av arter som av menneskeskapte klimaendringer, sier IPBES’ leder Robert Watson, ifølge AFP. 

Spesielt pollinerende insekter dør i rasende fart, og en tredjedel av verdenshavenes fiskebestander er i tilbakegang. Artene som ikke er i tilbakegang, balanserer stort sett helt på grensen av hva bestanden kan tåle av fiske, ifølge rapporten.

Les også: Dette kan du gjøre for å hjelpe insektene

Pollinerende insekter forsvinner og dør ut, ifølge ny FN-rapport om verdens biodiversitet.

Den siste uken har vitenskapsmenn og diplomater fra 130 land samlet seg i Paris for å finkjemme den kommende FN-rapporten om naturmangfold. Rapporten publiseres mandag 6. mai. Foto: Pixabay

Også rent drikkevann, fruktbar jord og ren luft kan bli mangelvarer.

Dessuten skal hele tre fjerdedeler av jordens overflate være omfattende endret som følge av menneskeskapte prosesser.

Naturmangfold avgjørende for matproduksjon og rent vann

Antakelig må vi begynne å tenke helt nytt om slike naturendringer – alt er nemlig enda tettere sammenvevd enn tidligere antatt.

Les også: Vil dumpe giftig gruveavfall i nasjonal laksefjord

Ifølge en ny FN-rapport, kan vi en million arter utryddes de neste ti årene.

Senest i desember godkjente regjeringen planer for en omstridt omkjøringsvei på Karmøy, som blant annet vil gå igjennom et viktig leveområde for den truede hubroen. Veien vil også bygge ned den truede naturtypen kystlynghei og dyrket mark. Foto: Stein Arne Jensen / Flickr

– Frem til nå har man stort sett snakket om viktigheten av biodiversitet fra et rent miljøperspektiv. Men nå sier vi at naturen er grunnleggende viktig for matproduksjon, rent vann, medisiner og sosial stabilitet, sier Watson til AFP.

Biologisk mangfold kan bremse klimaendringene

I tillegg kommer det faktum at naturen i seg selv er en av våre viktigste redskaper til å bremse klimaendringene.

Jordens hav og skoger suger nemlig til seg halvparten av drivhusgassene som slippes ut i atmosfæren. Likevel blir enorme områder av regnskog ustoppelig hogd ned. Siden 2014 har et område tilsvarende fem ganger Englands areal blitt ødelagt – først og fremst for å tilfredsstille behovet for biff, soya, palmeolje og biodrivstoff.

Les også: Åtte arter som allerede har forsvunnet fra Norden

Tap av arter og natur er en trussel mot biologisk mangfold, og dermed også menneskeheten, ifølge FN

Det finnes fortsatt håp for naturmangfoldet. Mange har troen på om vi lar større deler av naturen være i fred, ved å bedrive såkalt rewilding, vil mye av skaden kunne gjenopprettes. Får vi bukt med global oppvarming og forurensing, kan for eksempel deler av verdens korallrev reddes. Foto: Pixabay

En av hovedarkitektene bak Parisavtalen, Laurence Tubiana, peker på at det er tette bånd mellom den nylig fremlagte klimarapporten og naturrapporten som nå publiseres.

Hun forteller til nyhetsbyrået at FNs klimarapport viser hvor mye klimaendringene truer biologisk mangfold, men også at den kommende rapporten fra IPBES vil vise at disse problemene har overlappende løsninger.

Utryddelse av arter er ikke alltid synlig

I lys av de nye, dystre funnene, prøver nå eksperter på biodiversitet å skape et slags «Paris-øyeblikk» for naturen, på samme måte som klimaendringene fikk gjennom Parisavtalen i 2015.

Klimaendringer har nylig blitt lettere å se og føle for folk flest, for eksempel gjennom ekstremvær og hetebølger. Når det gjelder tap av biologisk mangfold, virker det vanskeligere å fastsette noen konkrete mål á la 1,5 graders-målet i Parisavtalen.

Les også: 7 tips til en insektsvennlig hage

Heller ikke Norge er flinke nok til å ta vare på biologisk mangfold. Slåttemarkene er for eksempel sterkt truet.

I Norge har vi mindre enn én prosent igjen av slåttemarkene, som nå regnes som en kritisk truet naturtype. Slåttemarkene  ga tradisjonelt fôr til husdyr, men er i stor grad byttet ut med soya og annet importert fôr. De er spesielt artsrike, og viktige for et stort antall insekter, sopp og plantearter. Foto: Sissel Rübberdt / Flickr

-Utryddelse av arter er ikke noe offentligheten kan se på samme måte, sier Watson til AFP.

20 tiårsmål som ble fastsatt i 2010, deriblant utvidelse av vernede områder, redusert tap av arter og skog og reduksjon av forurensing, er spådd å feile stort når fristen for målene går ut neste år.

Biologisk mangfold nedprioriteres også i Norge

Heller ikke Norge har klart å oppfylle Aichi-målene, som de heter, innen 2020.

For å ta et eksempel: Tap av leveområder er den største trusselen mot naturmangfoldet i dag, ifølge WWF. Siden regjeringsskiftet i 2013 har antallet plan- og bygningssaker som går i favør av naturmangfoldet sunket fra 56 til 20 prosent, ifølge miljøorganisasjonen Sabima

Utbygging av vindmøller har fått konflikten mellom klima- og naturhensyn til å tilspisse seg. Les mer om det her:

Naturen ofres for vindmøller på land