Det storskala, industrielle landbruket som dominerer i dag, er verken bærekraftig eller bra for dyra. Heldigvis finnes det bedre måter å drive landbruk på.

Balder (hunden) er med på å hente inn kyrne for kveldens fjøsstell. Sæterbruk kan være fremtiden for et mer miljøvennlig landbruk.

Balder (hunden) er med på å hente inn kyrne for kveldens fjøsstell.

Den siste tiden har NRK-dokumentaren om griseindustriens mørke sider fått mye oppmerksomhet. Og det med god grunn; grisene i filmen har det langt i fra godt, og for mange er det sjokkerende at slik foregår i Norge.

Men den dårlige dyrevelferden er ingenting annet enn et symptom på at landbruket har beveget seg alt for mye i en industriell retning, hvor høyest mulig produksjon går foran alt annet.

Det er rett og slett ikke nok plass til dyrevelferd i dagens landbrukssystem.

Les også: Dette er maten vi bør spise, ifølge EAT-rapporten

Dokumentaren om grisevelferd, eller mangelen på det, på NRK, har skapt mye velbegrunnet harme. Det er på høy tid å skape et mer bærekraftig og dyrevennlig landbruk

Dokumentaren om grisevelferd, eller mangelen på det, på NRK, har skapt mye velbegrunnet harme. Det er på høy tid å skape et mer bærekraftig og dyrevennlig landbruk, mener artikkelforfatteren. Foto: Pixabay

Et mer miljøvennlig landbruk

Heldigvis finnes det en bedre måte å drive landbruk på, hvor dyra har det godt. Da må vi ta ressursene bedre i bruk, ha små nok gårder til at bonden har tid til å stelle med dyra, og økt selvforsyning.

Hvordan får vi til dette? Et sted å starte er å gjenoppta bruken av setre, altså små sommergårder oppi fjellet hvor dyra går og beiter i utmarka.

På setrene får dyra altså gå fritt og beite. De slipper å stå innelåst i båser, og lever mer i takt med det som er naturlig for dem.

Det har flere positive ringvirkninger at dyra går på utmarksbeite på setra. For det første utnytter de «gratis-ressurser» i utmarka, og er med på å opprettholde et kulturlandskap rikt på biodiversitet, som mange rødlista arter er avhengige av. For det andre minsker behovet for kraftfôr når dyra spiser gras. Mye av kraftforet består av soya, som i hovedsak importeres fra Brasil. Her beslaglegger soyaproduksjonen arealer fra småbrukere, samtidig som den raserer regnskogsområder.

God dyrevelferd og setre er altså både bra for dyra, naturen, og bønder på andre siden av kloden!

Ta setrene i bruk!

Det er ikke mange år siden de fleste gårdene i Norge hadde en seter man tok i bruk i sommermånedene. Dessverre har trenden de siste årene vært at det blir færre og større gårdsbruk, samtidig som det blir færre setre.

Selv var jeg så heldig at jeg fikk jobbe mot kost og losji på en seter i Geilo i fjor sommer, gjennom prosjektet Grønt Spatak. Her stelte vi med kyrne og melket dem to ganger om dagen, og resten av tiden gikk de ute og beita.

Les også: Verdens insekter forsvinner i et forrykende tempo

En to uker gammel kalv som får melk og kos på en seter.

En to uker gammel kalv som får melk og kos på en seter. Foto: Ina Marie Christiansen

Oppholdet fikk meg til å innse at det er ikke dyrehold i seg selv som er problemet, men heller hvordan man driver. Driver man storskala med flere hundre dyr, sier det seg selv at man dessverre ikke klarer å gi den tida hvert dyr trenger.

Akkurat griser, som NRK-dokumentaren handler om, sendes sjelden til fjells for å beite slik som kyr, sauer og geiter (sistnevnte er drøvtyggere som fint klarer å fordøye gras, i motsetning til grisen som er enmaga), men poenget mitt med å trekke frem setre, er at det er et godt eksempel på hvordan det er fullt mulig å drive med husdyr på en annen måte enn det vi gjør i dag.

Bærekraft, økt selvforsyning og dyrevelferd

Vi må slutte å tenke størst mulig profitt og økt produksjon, og heller skalere ting ned. Vi må ha små og mellomstore gårder hvor dyra ikke bare blir maskiner. Vi må fokusere på klima, utnytting av lokale ressurser og dyrevelferd foran økt produksjon. Vi må gjøre strukturelle endringer i hele landbruket. Da er det helt sentralt at politikerne kommer på banen slik at landbrukspolitikken endres.

«Griseindustriens hemmeligheter» burde bli starten på en debatt om hvilket type landbruk vi ønsker oss i Norge. Jeg håper at det innføres en politikk hvor små- og mellomstore bruk, bærekraftig bruk av ressurser, økt selvforsyning, og ikke minst dyrevelferd, står i sentrum.

Slik kan du hjelpe insektene