Hva er likheten mellom en strand i Nord-Norge og en strand nordøst i Kina? De fargerike plastbitene som lyser opp i alle regnbuens farger.

Steinene, sanden og menneskene på den andre siden av jorda er forskjellige. Men det som driver i land er det samme: tomflasker, taustumper, plastleker, tekstiler og emballasje.

Søppel på strand i Rekvik

Fremdeles kullsyre: Det er fremdeles futt i denne brusen som trolig har drevet rundt på havet en god stund før den skylte i land i Rekvik.

Fargerike strender

Jeg befinner meg på en sandstrand utenfor den kinesiske kystbyen Qinhuangdao, knapt tre timers togtur nordøst for Beijing. Stranden er lang, og strekker seg en drøy kilometer utover mot et industriområde. Bak meg ser jeg en bit av den kinesiske mur – den delen som går ned til havet.

Flere titalls personer går i vannkanten med krummet rygg og plukker skjell som skal selges videre på det lokale markedet. Sola skinner og måkene skriker mot den blå himmelen. Jeg trasker opp og ned og fotograferer det idylliske. Så oppdager jeg plutselig noen garnrester som ligger delvis skjult i sanden. Jeg tar et overblikk over de nærmeste omgivelsene, og oppdager til min store overraskelse at sanden er full av søppel. Jeg ser enslige sko, plastemballasje og fargerike taustumper.

Søppel i Qinhuangdao

Qinhuangdao: Plast og garnrester er det mest dominerende på denne stranden. I bakgrunnen sees den kinesiske mur.

Parallellen til da jeg befant meg i Rekvik nord for Skulsfjord i Troms et år tidligere er slående. Også der ble jeg forbauset over de store søppelmengdene som lå strødd i fjæra – til tross for at Rekvik er en av syv norske strender som ryddes systematisk to ganger hvert eneste år. Alt søppelet som blir plukket opp blir registrert, slik at man kan finne ut mer om kildene til avfallet. Siden 2010 har det blitt plukket 35.000 plastbiter i den vesle bukta.

Mer søppel enn fisk innen 2050

Søppelet som kommer flytende til havs er bare en liten del av det som havner i sjøen. Mesteparten, nærmere 70 prosent, synker nemlig til bunns. 15 prosent flyter rundt på verdenshavene, mens de siste 15 prosentene driver i land i kystområder verden rundt.

Ifølge en rapport fra World Economic Forum i 2016 kastes minst åtte millioner tonn plast i havet årlig. Det tilsvarer en fullastet lastebil i minuttet. Hvis denne utviklingen fortsetter vil det, målt i vekt, være mer plast enn fisk i havet innen 2050. Bare i Nordsjøen beregner forskerne at det ligger minst 600.000 tonn plast på havbunnen.

Søppel i havet går utover fuglene

Havhest: Norske studier har vist at så mye som 95 prosent av havhestene i Nordsjøen flyr rundt med plastbiter i magen. På verdensbasis er det anslått at forsøplingen tar livet av en million sjøfugl og flere hundre tusen sjøpattedyr.

Det som gjør plasten så farlig, er at den aldri forsvinner. Det tar i hvert fall veldig lang tid, kanskje så mye som 600 år før den blir helt borte. Dermed vil en «uskyldig» plastpose som fyker til sjøs kunne være en økologisk fare i flere generasjoner.

Forsøplingen i havet har enorme konsekvenser for alt liv. En ting er at fugler og dyr som lever i tilknytning til havet kan vikle seg inn i tau- og garnrester, slik at de til slutt drukner eller sulter i hjel. Et annet problem er at de kan bli lurt til å spise plastbitene som flyter rundt. Det kan føre til en falsk metthetsfølelse og fordøyelsesproblemer.

Søppel fra en strand i Nord-Norge

En strand i Nord-Norge: Plast som har blitt skylt i land på stranden i Rekvik i Troms.

Norske studier har vist at så mye som 95 prosent av havhestene i Nordsjøen flyr rundt med plastbiter i magen. På verdensbasis er det anslått at forsøplingen tar livet av en million sjøfugl og flere hundre tusen sjøpattedyr. I tillegg kommer sannsynligvis et langt større antall fisk.

Mikroplast er verstingen

Den mest alvorlige trusselen, som også kan ramme oss selv, er imidlertid mikroplasten som havner i næringskjedene. I stedet for å forsvinne, blir nemlig plasten sakte men sikkert brutt opp til stadig mindre partikler. Til slutt er de ikke lenger synlige med det blotte øyet. Men de er der.

Og dermed følger også en lang rekke potensielt farlige miljøgifter med på kjøpet. Disse stoffene blir tatt opp i mikroorganismer, som igjen spises av større dyr, som fisk. Slik beveger giftene seg oppover i næringskjedene, og akkumuleres i stadig større mengder jo høyere opp i næringskjeden du beveger deg. Til slutt ender det opp i de største organismene – isbjørn, sel, deg og meg.

Søppel fra en strand i Kina

En strand i Kina: Plast som har blitt skylt i land på stranden i Qinhuangdao i nord-Kina.

I Norge står bildekk for nesten halvparten av mikroplasten som dannes hvert år. Omtrent halvparten ender opp i havet. Å la bilen stå stille er dermed ikke bare bra for atmosfæren, men også for livet i havet.

I flere av de store verdenshavene har søppelet samlet seg til enorme sammenhengende søppelbelter. Materialene er brutt ned til ørsmå partikler, som ikke er mulig å observere fra verken fly eller satellitter. Likevel flyter de rundt som en farlig kjemisk suppe. Det største søppelbeltet, Great Pacific Garbage Patch, flyter rundt i Stillehavet et sted mellom Japan og USA. Arealet er på ufattelige 1,4 millioner kvadratkilometer, eller litt under fire ganger Norges areal!

Søppel i Rekvik

Rekvik: Denne stranden utenfor Tromsø er en av syv norske strender som ryddes systematisk to ganger hvert eneste år. Alt søppelet som blir plukket opp blir registrert, slik at man kan finne ut mer om kildene til avfallet. Siden 2010 har det blitt plukket 35.000 plastbiter i den vesle bukta.

Norge på ryddetoppen

Heldigvis finnes det lyspunkt. En av dem er at nordmenn har vist seg å være blant de flinkeste til å rydde strender for søppel. I 2016 gjennomførte frivillige 1364 ryddeaksjoner bare i Norge. 377 tonn marint avfall ble ryddet fra 869 kilometer strandlinje. Mesteparten av det som samles inn blir registrert for å samle inn kunnskap om avfallet som finnes i den norske naturen. Registreringene viser at over 76 prosent av det som blir funnet er plast.