Det spiller ingen rolle hvor store ord Erna bruker, om hun ikke klarer å få ned utslippene, skriver Brita Staal fra Salt og Ørjan Aall fra klimaorganisasjonen Protect Our Winters.

Ørjan Aall (leder for bærekraft i Sweco) & undertegnede Brita Staal (senior rådgiver klima og bærekraftsstrategi i SALT) - begge skriver her som styrerepresentanter i klimaorganisasjonen POW. Dette er vår refleksjon etter denne ukes klimatoppmøte i møte med IPCC rapporten gitt ut i dag.

Ørjan Aall, leder for bærekraft i Sweco, og Brita Staal, senior rådgiver klima og bærekraftsstrategi i SALT, skriver her som styrerepresentanter i klimaorganisasjonen Protect Our winters (POW). Dette er deres refleksjon etter ukens klimatoppmøte og FN-rapport.

Denne uken har vært preget av klimatoppmøtet i New York, og FNs klimapanels siste klimarapport om hav og is.

Med rapporten blir det klingende klart: Verden og Norge befinner seg i en global klimakrise, hvor arktiske områder er spesielt truet.

Havet har tatt opp mer en 90 prosent av overskuddsvarmen fra global oppvarming, og siden 1993 har hastigheten i havoppvarmingen nesten doblet seg. FN-rapporten slår fast at vi i gjennomsnitt mister fem snødager hvert tiår på grunn av et varmere klima.

Men det at vi står i fare for å miste vinteren som danner grunnlaget for mye av vår kultur, er vårt minste problem.

Globalt vil havnivåstigning og tap av økosystemer i havet og langs kysten utgjøre en stor risiko, og rasere mange menneskers livsgrunnlag.

Havet ikke stige flere meter

FN-rapporten – som er en spesialrapport om havet og de isdekte delene av kloden – slår fast at hvis verden klarer å begrense den globale oppvarmingen til høyst to grader over førindustrielt nivå, vil det kunne stabilisere den økende havstigningen. Får vi til det, vil havet om 200 år ha steget maksimalt én meter over dagens havnivå.

Altså enda en «call to action», og et ærlig, siste skrik om tydelige forpliktelser fra alle land.

For Norge som har hatt sitt livsgrunnlag i kystsamfunn, bør dette vekke et instinkt til handling. 

Les også: 6 ting du bør vite om FNs hav, snø og is-rapport

Nja. Foto: Venstre CC BY-SA 2.0 / Flickr

Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

I forkant av klimatoppmøtet i New York sa FNs generalsekretær António Guterres at bare de som skal presentere skjerpede klimakutt får lov å gå på scenen. Det knyttet seg derfor stor spenning til hva Erna ville komme med.

Men, Erna svarte et fremoverlent og ambisiøst klimatoppmøte med å sitte på bakbeina og avvente EUs mål, fremfor å la Norge vise vei. Og dette mens vi kjenner den leie bismaken av at vi ikke en gang nådd utslippsmålene våre for i fjor.

Les også: Norge økte utslippene sine i fjor

Klimaendringene vil skape enorme utfordringer for økosystemene i havet verden over, ifølge den nye rapporten fra FNs klimapanel. Denne karen, torsken, vil blant annet trekke stadig lenger nordover. Foto: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet

Vi er på kollisjonskurs med Parisavtalen, og hadde økende, ikke minkende, utslipp foregående år.

Å sende statsministeren på klimatoppmøte med sånne kort er kjedelig spill: Det spiller ingen rolle hvor store ord du bruker, om du ikke klarer å få ned utslippene. Slik det er nå, fremstår ressurssterke Norge som en klimasinke i verdenssammenheng.

Norsk olje er ikke «ren», den er et problem

Det er i det hele tatt flau retorikk Erna driver med, når hun skal sitte og avvente måldefinisjonen til EU har sine klare. Som om hun er litt mer redd for å redde verden enn andre. Vi er tross alt verdens rikeste nasjon. 

Og det er nettopp det som gjør at vi er i særstilling: Vi har en mulighet, mest på grunn av pengene har vi tjent ved å pumpe opp fossil energi.

Les også: Er Norge virkelig best i verden på forvaltning av havet?

Om lag 90 prosent av utslippene fra olje kommer ikke fra produksjonen av oljen, men fra når oljen forbrennes i bilmotorer, varmeovner, og så videre. Om Norge skulle ha litt lavere klimagassutslipp i produksjonen enn andre, har det altså ikke så mye å si i det store bildet. Foto: Robert Greiner / Flickr

Ja, vi skal være takknemlige for hva denne rikdommen har gitt Norge, men vi skal også være klar over ansvaret dette fører med seg.

For nå vet vi at 75 prosent av verdens fossile reserver må bli liggende, dersom vi skal ha en sjans til å unngå irreversible og skadelige klimaendringer. Og er det da rett at verdens rikeste land skal fortsette sin produksjon, mens andre, fattigere land må redusere eller strupe sin produksjon?

For nei, vår olje er ikke nevneverdig bedre enn andre sin. Og om den hadde vært det, hadde det heller ikke vært et godt nok argument. Det er nemlig utslippet fra forbrenningen, deriblant i bilmotorer, som står for om lag 90 prosent av CO2-utslippet. Og det er likt for all olje og gass. 

Erna venter på EUs utslippsmål

Tidligere i år satte vår nåværende regjering rekord i tildelingen av nye blokker for oljeleting på norsk sokkel. 90 blokker ble lyst ut.

Når Erna etter denne ukens klimatoppmøte mener hun skal ta tiden til hjelp og avvente hva EU gjør med sine utslippskutt før hun kommer på sine egne, burde hun kanskje først og fremst vurdere hva hun tillater på norsk sokkel i dag som kan være irreversibelt om kort tid, og som vil hemme hennes muligheter for utslippskutt i fremtiden.

Lisenser låser inn utslipp. Det at vi har en regjering som er bakpå nå, kan dermed få uante konsekvenser for fremtiden.

Norge som klimaforbilde?

Det er ikke fett å være den som er rikest i klassen med best forutsetninger, men som fortsatt holder korta tett til brystet og nekter å dele. Vi etterlyser en lagleder som heller inkluderer, og viser vei.  

Les også: Sofia Allerts alger kan kutte millioner av tonn CO2

Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg bør bidra til at Norge blir et klimaforbilde i stedet for en klimasinke.

Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg bør bidra til at Norge blir et klimaforbilde i stedet for en klimasinke. Foto: Eirik Helland Urke CC BY-SA 2.0 / Flickr

Kan ikke dette heller være det øyeblikket der Norge går fremst og setter tydelige mål om hva vi kan leve av etter olja, og være den foregangsnasjonen vi har råd til å være? Kan ikke dette være momentet vi trenger for å forstå hva det betyr å fortsette med utdeling av oljelisenser?

Vi vet bedre enn de fleste hvordan vi kan leve uten olje og annen fossil energi, og vi er både i henhold til ansvar og i henhold til ressurser best egnet til å vise vei. Og veivisere trengs, for det er sju milliarder mennesker der ute som trenger at noen som tar ledelse som klimaforbilde.

Dette sier FNs klimarapport om hav, snø og is