Hvis noen skulle glemme å skru av vannkrana på kjøkkenet hjemme slik at vannet flommer utover gulvet, vil nok de fleste skru igjen krana før de begynner å tørke opp. Når det gjelder plastforsøpling, lar vi krana stå åpen mens vi desperat forsøker å tørke opp plastsølet.

Plastemballasje finner man mye av i havetSøppelsortering og gjenvinning av plast er gode tiltak, men hvorfor snakkes det så lite om å fjerne unødvendig plastemballasje? Riktignok har MDG dette som en av sine saker, men foreløpig har ikke de nok gjennomslagskraft til å få til en forandring.

Hva kan være grunnen til dette? Søker en på nettet, ser en lovprisninger av plastens fortreffeligheter. Noen mener sågar at problemet er for lite plastemballering. Noe av svaret er selvfølgelig økonomi. Plast er billig og praktisk til mange ting, – for eksempel som hovedingrediens i maskinen denne teksten er skrevet på. Så plast har vel kommet for å bli, men kan vi fjerne unødvendig bruk av plast?

Er plast en bærekraftig løsning?

Når en vurderer nytten av plast, må en se dette i forhold til problemene plasten fører med seg. Kanskje må en i tillegg til å fjerne helt unødvendig plastemballasje også fjerne bruk av plast som er nyttig, men ikke nyttig nok. Siden plastproduksjonen startet har vi produsert ca. 8000000000000 kilo plast. Dette tilsvarer 27 ganger vekta av alle mennesker på jorda i dag. Halvparten er laget de siste 13 åra.

Vi bruker altså mer og mer. Det hevdes at 15 tonn plast havner i havet hvert minutt. En ser hvaler dø med magen full av plast, og en ser dyreplankton med mikroplast i magen. En ser at plasten ikke brytes ned til organisk materiale, men til bittesmå biter som kan tas opp av levende vesener. En ser reduksjon i antall sjøfugler og andre dyr som er vanskelig å forklare. En finner bukter langs kysten der en i tillegg til å fjerne tonnevis med synlig plast, må grave opp og rense hele jordlaget under. Listen er lang.

Plastemballasje fyller søppelbøttene

Det er i dette perspektivet en må vurdere om plast er nyttig nok til den overveldende og økende bruken vi ser i dag. Er det bærekraftig? Tåler kloden dette på sikt? Hva vil framtidas arkeologer syns om oss når de graver fram all plasten?

Plastemballasje rundt det meste vi kjøper

For mange år siden spøkte vi med, uten å tro at det noensinne kunne bli virkelighet, at “snart pakker de til og med paprika i plast”. I dag er dette en selvfølgelighet og få løfter et øyenbryn over dette fenomenet. Innpakning av matvarer kan forsvares med at det hindrer uttørking. Men er det god nok grunn i forhold til ulempene?

Mange har med seg egne bokser på butikken for å være miljøvennlige. Statistikken viser likevel at det lønner seg, miljømessig, å forlenge holdbarhet på produkter som ikke varer lenge i utgangspunktet, for å redusere matsvinn. Men det må finnes andre måter å pakke inn maten på, ikke nødvendigvis med plast? Og er det etisk riktig at vi i vårt velferdssamfunn skal være så avhengige av en rekke produkter som må flys inn fra alle verdens hjørner, når mange deler av verden sulter? Kortreist mat har ikke samme innpakningsbehov og er derfor et grønt alternativ man kan strebe etter.

Plastemballasje rundt frukt

Plastemballasje brukes nesten til alt, ikke bare matprodukter. Men er en fiskesluk truet av uttørking? Dersom en har glemt kniv på fisketur, må en kanskje risikere amalgamplombene fra 70- tallet eller noen nye plastkompositter for å få fram selve sluken. Likeens med tannbørster, elektronikk og egentlig det aller meste av nyinnkjøpte varer. Er det viktigere å beskytte varer med billig innpakning enn å ta vare på miljøet?

Går hardt utover dyrelivet

Et alvorlig aspekt ved den unødvendige emballasjen og andre former for plast er hvor den ender opp. Så mye som femten tonn plast ender opp i havet hvert minutt, noe som er oppsiktsvekkende tall kun et hundreår etter at plasten ble oppfunnet.

For hvert år stiger utslippene våre, og hvis vi fortsetter i dette tempoet kommer vi til å slippe ut 60 tonn plast per minutt i 2050. Og innen 33 år vil det være like mye plast som fisk. Havets dyreliv får i seg store mengder mikroplast og større biter plast kan vikle seg rundt blant annet fuglevinger, hvalhaler og dermed ta livet av dem. Trolig må over hundre tusen sjøpattedyr og en million sjøfugler bøte med livet hvert år på grunn av marin forsøpling.

Det er forsket på at abbor som får i seg mye mikroplast formerer seg dårlig og har lavt aktivitetsnivå. Mye av mikroplasten har de siste årene “forsvunnet”. Forskerne spekulerer i om dette kan skyldes havstrømmer, nye organismer som fordøyer det eller om det synker til havets bunn. Vi vet ennå ikke hvilke følger dette kan få for livet noen kilometer under overflaten.

Plastemballasje skader fiskene i havet

Det er ikke bare i havet plast dreper. I India tar den livet av mange villkuer hvert år fordi plasten de spiser sakte ødelegger kuenes avanserte fordøyelsessystem. Plastflasker og aluminiumsbokser havner ofte i beitefôret til kyr også her til lands, i form av små, svært skadelige biter. Mikroplast finner veien inn i alle pattedyrkropper, inkludert mennesker, gjennom fibre i luften, vann, kosmetiske produkter og det vi spiser.

En bønn til politikerne

Plast kan bruke flere hundre år på å brytes ned. Den tiden har vi ikke. Mange fantastiske mennesker bruker årevis på å rydde strender og det har en fantastisk symboleffekt. Bilder og videoklipp av ”plastøyer” i Karibien deles verden over gjennom sosiale medier og folk trykker på triste emojier.

Bevisstgjøring er starten, men hvordan skal vi få skrudd av kranen? Det har allerede rent over, – verden opplever en global plastoversvømmelse og vi må gjøre ord til handling. Når vi i beste fall resirkulerer 30 % av plasten, er ikke dette nok til å forsvare de voksende problemene plastbruken fører med seg.

Trenger vi virkelig plast i klærne vi går i, tannkremen vi pusser tennene med og rundt eplet vi skal spise? Politikerne må tørre å skru ned på plastflommen. De fleste som tør å åpne øynene for dette problemet, ser at vår bruk av plastemballasje er langt fra bærekraftig.

Les også: Pant på bunn

Les også: India forbyr engangsplast