For turister er det et underlig skue. For byens skraphandlere er det en skattejakt. For de ansatte i Waternet er det en helt vanlig dag på jobben. Hvert år fiskes mellom 12.000-15.000 sykler opp fra kanalene i Amsterdam – og de aller fleste av dem resirkuleres.

Waternet i Amsterdam

Med nesten en million sykler i byen er det mange aktører i sykkelbransjen.

Det er kanskje ikke så rart når man tenker på at det finnes flere sykler i Amsterdam enn det finnes innbyggere. I en by med mange bilfrie gater, et utstrakt kanalnettverk og trafikkregler som gir syklister forkjørsrett er det helt rimelig at sykkelen, «fietsen», er et populært fremkomstmiddel.

Waternet i Amsterdam

Et av de største problemene med den grønne sykkelkulturen er mangel på parkeringsplass. Innen 2020 har myndighetene satt mål om å bygge ut 40.000 parkeringsplasser i sentrumskjernen.

Men den er også mye mer enn et fremkomstmiddel. Syklene er ikke bare helt nødvendige for mange, men benyttes i stor grad som uttrykk for personlighet og identitet. 82 prosent av alle lokale Amsterdammere hiver seg på sykkelen i løpet av uken. Turistene kommer i tillegg.

I Amsterdams kanaler plukkes det opp 3,5 tonn avfall daglig

At mange av syklene havner i kanalene er et vedvarende problem i en by som bugner av både sykler og kanaler. Kanalene utgjør et nettverk av 165 vannveier som strekker seg over 100 kilometer gjennom byens mest sentrale strøk. Kommunikasjonsrådgiver i Waternet, Simone Berkhout, forteller at de plukker opp 3,5 tonn avfall fra kanalene hver dag. Jan De Jonge har jobbet som canal cleaner i 14 år, og er overbevist om at han har en trygg fremtid i Waternet.

– Kanalene ville fylles opp raskt om vi ikke gjorde ryddearbeidet vårt. Vi holder det rent og trygt for fartøy som skal bruke vannveiene, påpeker han.

Waternet i Amsterdam

Waternet fisker opp ødelagte sykler fra kanalene. Et kast med den alternative fiskestangen gir god fangst.

Hvorfor havner syklene på kanalbunnen?

Litt kuriøst er det jo. I en by hvor sykkelen har forkjørsrett i trafikken, og spiller en viktig rolle i de alle fleste sin hverdag og liv, hvorfor havner opptil 15.000 av dem på kanalbunnen i løpet av et år? De ansatte i Waternet har en rekke idéer om hva som ligger bak. På dagtid er det så mange sykler i byen at det kan være en utfordring å være fotgjenger. Enorm mangel på sykkelparkeringsplasser i sentrum gjør at mange må parkere langs kanalene.

Det er ofte billigere å kjøpe en ny sykkel enn å levere en ødelagt sykkel til reparasjon. 

Der finnes det ingen gjerder, og i mange tilfeller er det sannsynligvis plassmangel som gjør at fremkomstmiddelet havner på kanalbunnen. En annen hypotese går ut på at det grumsete kanalvannet egner seg godt som skjulested for ødelagte eller stjålne sykler. Det er ofte billigere å kjøpe en ny sykkel enn å levere en ødelagt sykkel til reparasjon. For en sykkeltyv som er ferdig med tyvgodset er det også forlokkende enkelt å kvitte seg med bevis på den måten. Og så er det de som bare er fulle og rampete, og kaster en tilfeldig sykkel i kanalen for å vise seg frem.

Waternet i Amsterdam

Fiskelykken er størst langs kanten av kanalen. Det er der syklene vanligvis faller eller dyttes ut i vannet. Foto: Pien Huang/Public Radio International

En klo på skattejakt

Alternative fisketurer krever naturligvis alternative farkoster. Lange, flate båter med en gravemaskin på dekk er det mest effektive verktøyet som finnes når man skal fiske etter dekk, felg og aluminiumsrammer.

I førersetet sitter De Jonge med en joystick som styrer kloa i enden. På nesten hvert eneste kast dukker det opp noe i kloa. Det minner om en skattejakt, og man kan aldri være helt sikker på hva man får. Berkhout ramser opp noen typiske funn. Plast, papiravfall, bokser, treverk og elektriske apparater. Ja, som for eksempel fotoapparat, mobiltelefoner og frysebokser.

– Men det er sykler vi finner mest av, avslører De Jonge.

Waternet i Amsterdam

Det er slike båter de ansatte i Waternet bruker når de fisker etter avfall. På lasteplanet i den bakre båten skimter gamle sykler som nå venter en ny skjebne.

God butikk i gjenvinning

Resirkulering foregår også i Amsterdam på et relativt høyt nivå. Overalt i byen finnes det stasjoner hvor man kan kvitte seg med de fleste typer avfall. 15.000 våte og rustne sykler av ulik kvalitet bidrar med store mengder skrap. Der noen ser søppel, ser andre store muligheter. Noen av syklene er bokstavelig talt helt på felgen og går rett til hugging. Andre består av fremdeles brukbare deler, som enkelt kan plukkes av og gjenvinnes på en eller flere måter.

Waternet i Amsterdam

En handlevogn dukker opp fra kanalbunnen, som en slags sjelden fisk. Det er imidlertid sykler det fiskes mest av. Foto: Pien Huang/Public Radio International

Canal cleaner Tido Anema forteller at Waternet resirkulerer alt de fisker opp fra kanalene.

– Når vi har fylt båtene kjører vi til en havn hvor vi sorterer dagens fangst. Der har vi containere for sykler, stålbåter, polyester og restavfall. Syklene selger vi til HKS, som gjenvinner metallet til blant annet colabokser, sier han.

HKS Metals er Nederlands ledende selskap for gjenvinning av metall. Selskapet fokuserer på bærekraft, teknologi og miljø. Deres visjon er å minimere konsum av råmaterialer i verden, ved å maksimere gjenbruk av metall.

Som hånd i hanske. Sightseeingbåten går så vidt klar av broen.

Waternet er, som mange andre Nederlandske selskaper, opptatt av å følge utviklingen mot en grønnere hverdag i Amsterdam.

– Jeg tror båten vår blir elektrisk i fremtiden, med den utviklingen vi har sett så langt, sier De Jonge.

Men én ting kommer ikke til å forandre seg, skal vi tro sykkelfiskeren.

– Folk kommer til å fortsette å kaste sykler og andre ting i kanalene fremover, det er det ingen tvil om. Da er det godt å vite at systemet for å rydde, samle, sortere og gjenvinne avfallet og de viktige metallene er godt ivaretatt.

Syklene i byen bidrar med et mangfold av farger og stiler.