Verdens befolkning må spise langt mindre kjøtt og mer grønt, ifølge den nye EAT-rapporten. Vi har tatt en kikk på anbefalingene – og lagt til noen oppskrifter, om du skulle føle deg inspirert. 

EAT-rapporten kosthold

EAT Foundation skal ha engasjert 37 av verdens ledende forskere i arbeidet med sin nye rapport. De vil blant annet at vi skal spise mer grønt, og kutte drastisk i kjøttinntaket. Illustrasjon: EAT Foundation

Forrige fredag kom EAT-Lancet-rapporten, et samarbeid mellom Gunhild Stordalens EAT foundation og det velrennomerte medisinske tidsskriftet Lancet. Målet med rapporten er å utvikle globale mål for et sunt kosthold og bærekraftig matproduksjon.

Ifølge EAT og Lancet bør vi øke inntaket av grønnsaker, samtidig som vi bør begrense inntaket av kjøtt og animalske produkter ganske kraftig. Det er altså en diett som fint kan følges dersom du er fleksitarianer

EAT-rapporten kjøtt

Bygg-otto, et mer kortreist alternativ til risotto. Foto: Stian Broch / Eat Foundation

Rapporten har møtt positiv respons her hjemme, men også en god del kritikk.

Mange har antydet at anbefalingene om sterkt redusert kjøttforbruk ikke i like stor grad gjelder for nordmenn, blant annet fordi vi bor i et land som er best egnet til kjøttproduksjon, og fordi norsk landbruk visstnok «allerede er bærekraftig». Senterparti-topp Geir Pollestad mener at anbefalingen om maks to egg i uka er «spinnvilt» og NMBU-professor Laila Aass mener at vi heller må fokusere på utslipp fra fossile energikilder.

Mer dødelig enn narkotika

Selv om fossile energikilder må tas tak i, er det også gode grunner til å gjøre noe med kostholdet vårt, og spesielt kjøttforbruket. Ifølge en ny studie står kjøtt og meieriprodukter for 18 prosent av verdens kaloriinntak og 37 prosent av proteininntaket, men opptar likevel hele 83 prosent av tilgjengelig jordbruksareal. Det står også for 60 prosent av utslippene fra jordbruket.  

Det er også grunner til å ta tak i det globale kostholdet av helsemessige årsaker. Ifølge rapporten er et usunt kosthold er en større dødsårsak enn ubeskyttet sex, alkohol, narkotika og tobakk til sammen. Rapporten anbefaler blant annet å redusere forbruket av sukker og kjøtt med mer enn 50 prosent. 

EAT-rapporten skal være det første forsøket på å sette universelle, vitenskapelige mål for klodens matsystem, og er altså en snittanbefaling. Kostholdet må tilpasses lokale forhold, står det i rapporten. Noen bør for eksempel spise mer kjøtt, og andre mindre:

EAT-dietten anbefaler mindre kjøtt og mer grønnsaker. Et godt påskudd til å bli en bedre fleksitarianer, med andre ord.

Europas inntak (den oransje søylen) av kjøtt og stivelsesrike grønnsaker er som man kan se langt over anbefalingen (den hvite, stiplede linjen) i EAT-rapporten. Det vi derimot bør konsumere mer av, er grønnsaker, nøtter og belgfrukter (erter, bønner, linser og peanøtter). Illustrasjon: The Lancet

Vi har laget en oversikt over kostholdsrådene i rapporten – og noen oppskrifter for deg som tenker at EAT Foundation og Lancet kan være inne på noe.

Rødt kjøtt

EAT-rapporten rødt kjøtt

Nordmenn spiser over 800 gram rødt kjøtt i uka i snitt. Det er nesten ti ganger så mye som EAT-rapporten anbefaler.

Daglig anbefalt inntak*: 14 gram. Det tilsvarer 98 gram kjøtt i uka, eller 392 gram i måneden – tilsvarende én pakke kjøttdeig, omtrent.

At EAT-rapporten anbefaler kun 14 gram rødt kjøtt (storfe, sau og gris) om dagen, har fått mye av oppmerksomheten etter lanseringen. En del av den norske kritikken har gått på at vi som bor i et land som egner seg best til beiteproduksjon, bør spise kortreist, norsk kjøtt. Bare tre prosent av Norges areal skal nemlig være egnet til jordbruk, og 2/3 av dette igjen egner seg seg ikke til kornproduksjon.

Rapporten gir imidlertid råd om hva vi skal konsumere, og ikke hva vi skal produsere. Det kan derfor hende at vi i Norge fortsatt bør produsere noe kjøtt, men det betyr ikke nødvendigvis at vi bør spise alt selv. Helsedirektoratet anbefaler også maks 500 gram rødt kjøtt i uka, mens det norske forbruket ligger på over 800 gram – i kontrast til EATs anbefalte 98 gram per uke.

Det er også fortsatt, i de fleste tilfeller, mer klima- og miljøvennlig å spise soya importert fra for eksempel Brasil enn å spise tilsvarende mengde ku fra nabogården: Norsk kjøtt har fortsatt et svært høyt klimaavtrykk per kilo. Og, ny teknologi kan gjøre det mulig å dyrke mer grønt, også her til lands

Idyllisk, men ikke helt representativt: Norsk storfe står stadig mer inne og spiser soya fra Brasil i stedet for å beite. 

Om man først velger å spise rødt kjøtt, er svin et bedre klimavalg enn lam eller storfekjøtt. Ifølge Framtiden i våre hender har svin har en femtedel av klimagassutslippet til storfe – lam ligger et hakk under.

Å velge norsk, rødt kjøtt er også generelt bedre enn utenlandske alternativer. Norske dyr er meste kortreiste, de drikker norsk vann som vi har ganske mye av, og norsk landbruk skal ha verdens laveste bruk av antibiotika, for å nevne noe. 

Egg, hvitt kjøtt og fisk

Daglig anbefalt inntak*: 13 gram egg, 29 gram hvitt kjøtt og 28 gram fisk.

Inntak av egg, hvitt kjøtt og fisk er «optional», ifølge EAT-rapporten – altså noe man kan velge om man vil spise eller ikke.

For miljøet sin del er noe av det beste du kan spise lokale blåskjell, om du går for sjømat. Sjekk ut snowboarder Terje Håkonsen sin oppskrift på blåskjellsuppe her:

Kjøttfri mandag – Blåskjellsuppe

Frukt og grønnsaker

EAT-rapporten anbefalinger

Kortreiste grønnsaker som rotfrukter og poteter er noe av det mest miljøvennlige du kan spise. EAT-rapporten anbefaler imidlertid et begrenset inntak av stivelsesrike grønnsaker som poteter, i tillegg til rødt kjøtt.

Daglig anbefalt inntak*: 300 gram grønnsaker, 200 gram frukt og 50 gram stivelsesrike grønnsaker  (poteter o.l.)

Å spise plantebasert er noe av det beste du kan gjøre for kloden. Skal vi nå 1,5-gradersmålet, må vi kutte i alle sektorer, også i matforbruket vårt. 

Dette betyr ikke at all plantebasert mat er perfekte, bærekraftige valg. I 2017 ble det for eksempel avslørt at avokadodyrking i et område i Chile forårsaket vannmangel hos lokalbefolkningen. Men ønsker du å redusere avtrykket ditt, er det en god tommelfingerregel å velge plantebasert mat, som også omfatter belgfrukter, nøtter og korn. Å velge kortreist er som regel det aller beste valget, men som regel kommer også langreist, plantebasert mat ut av det – i hvert fall klimamessig.

Så, spis grønt, og helst lokalt! Her er seks vegetaroppskrifter, for deg som er fysen på noe plantebasert:

Vil du spise grønnere? Her er seks vegetaroppskrifter

Belgfrukter, fullkorn og nøtter

EAT-dietten

Peanøtter er visst også en belgfrukt. Strø noen over woken, lag peanøttsaus eller ha med deg en pose som snacks.

Daglig anbefalt inntak*: 75 gram belgfrukter (erter, linser, bønner, peanøtter), 232 gram fullkorn (hvete, ris, mais e.l.) og 50 gram nøtter.

At man ikke kan få i seg nok proteiner fra planteholdig kost, er en myte. EAT-rapporten anbefaler at vi i rike, kjøttspisende land bør få i oss flere proteiner fra planteholdige matvarer, som belgfrukter og grove kornprodukter – og eventuelt litt fra kjøtt, egg og fisk.

I Norge har vi tradisjoner for å spise fullkorn og nøtter, om enn ikke nok. Men belgfrukter spiser vi lite av, selv om de er rike på protein og masse annet som er sunt. I tillegg har de også et svært lavt klima- og miljøavtrykk – om enn noe mer på vannforbruksiden. Så, hvordan skal man få opp inntaket av belgfrukt?

Du kan for eksempel kjøpe norske erter og lage ertepuré som siderett, teste ut denne grønnsakscurryen med linser, erstatte kjøttdeigen i tacoen eller chiligryta med bønner, eller putte dem i salat. Hummus eller disse fallafel-wrapsene er også ypperlige måter å få i seg flere belgfrukter på.

Eller hva med en linseburger med pommes frites?

MATBLOGG: Linseburger med hjemmelaget pommes frites

Fett og sukker

Hva med å teste ut norsk, kortreist rapsolje laget av frøene til rapsplanten?

Daglig anbefalt inntak*: Umettet fett 40 gram, saturated 11,8 gram, sukker 31 gram

Umettet fett, som regnes som den sunneste fettypen, finnes blant annet i olivenolje, rapsolje, nøtter og avokado.

Mettet fett, som man ikke skal ha for mye av, finnes blant annet i animalske kilder som kjøtt, melk og smør. Det dukker også opp en del i enkelte plantebaserte produkter – kokosolje og sjokolade, for eksempel.

Det norske sukkerforbruket er på 101 gram om dagen. Det er tre ganger så mye som EAT-anbefalingen på 31 gram, men likevel bedre enn toppåret 2000. Da vi fikk i oss 162 gram om dagen.

Melkeprodukter

Daglig anbefalt inntak*: 250 gram helmelk e.l., tilsvarende 2,4 desiliter

Melkeprodukter anbefales i begrenset inntak i EAT-rapporten. Selv små økninger i konsumet kan gjøre målet om å kunne tilby et sunt kosthold til 10 milliarder mennesker i 2050 vanskelig, ifølge rapporten.

Lyst til å prøve et vegansk alternativ til melkeprodukter? Prøv denne veganske parfaiten med  friske bær og kokosmelk:

MATBLOGG: Vegansk parfait med friske bær og kokoskrem

*De anbefalte daglige dosene kommer med et visst slingringsmonn. Anbefalingen for antall gram rødt kjøtt per dag står for eksempel slik: 14 (0-28). For stivelsesrike grønnsaker som poteter er anbefalingen 50 (0-100).

Fortsatt sulten? Prøv veganske pannekaker!

MATBLOGG: Fyldige veganpannekaker til kalde vintermorgener