I forkant av høstens kommune- og fylkestingsvalg utfordret vi 15 profiler med et sterkt engasjement for miljø til å svare på spørsmål om den norske klima- og miljøpolitikken, og hva de forventer av politikerne.

Saken er hentet fra vårt nyeste Infinitum-magasin.

1. Hva skulle du gjerne endret ved klima- og miljøpolitikken i Norge? 
2. Hvilket grønt tiltak ønsker du deg i din kommune eller ditt fylke? 

Det hadde vært nydelig å se et forbud mot unødvendig engangsplast, sier Selda Ekiz.

– Det hadde vært nydelig å se et forbud mot unødvendig engangsplast, mener programleder Selda Ekiz. Foto: Aleksander Myklebust

Selda Ekiz

Selda Ekiz fra Drammen er utdannet fysiker, og ble for alvor kjent som programleder i Newton på NRK. Senere har hun ledet populære TV-programmer som Anno og Alle mot 1. I 2013 vant hun Gullruten som beste programleder.

1. Først og fremst vil jeg ha en politikk som sier nei til nye ol­jeområder, sørger for at fiskeoppdrett foregår i lukkede anlegg, og at det er en klar og tydelig plan på hvordan man skal få de over 200 000 menneskene som kommer til å bli berørt av endringene i ol­jebransjen over til andre, grøn­nere jobber. Dette er folk med mye kompetanse, som er viktig også i framtiden.

Ekiz skulle gjerne sett at politi­kerne tok skikkelig tak i plastpro­blemet – også lokalt.

2. Det hadde vært helt nydelig å se at det ble et forbud mot all unødvendig og forsøplende engangsplast.

Les også: Panteordningen sprer seg til andre land

– Vi kan ikke si at ube­rørt natur skal ofres på klima­endringenes alter, sier miljøaktivist Ole Martin Dahle. Foto: Aleksander Myklebust

Ole Martin Dahle

fra Flatanger var i april blant aktivistene som ble bøtelagt for å hindre utbyggingen av vindmøller på Sørmarkfjellet i Trøndelag. Han har dessuten gjort det å være ørneguide til levebrød.

1. Vi må se klimaendringer og bevaring av natur i sammenheng. Vi kan ikke si at ube­rørt natur skal ofres på klima­endringenes alter. Økonomisk vekst, slik som alle politikere vil ha, er ikke bærekraftig. Men for at enkeltmenneskers forbruk skal endres, må det politisk mot til. Foreløpig ser jeg ikke noe av dette motet.

Dahle mener at effektivisering og investering i ny teknologi i alle­rede etablerte kraftanlegg er vik­tig for å unngå at verdifull natur går tapt.

2. I min hjemkommune har vi allerede bygd ut et større vassdrag. Gamle kraftverk kan produsere mer med ny tekno­logi, men dette får ikke eierne til­skudd til.

Les også: Naturen ofres for vindmøller på land

 
- Vi trenger en forsvarlig, styrt avvikling av norsk oljeindustri framfor en markeds­styrt kollaps, sier Anja Bakken Riise, leder av miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.

– Vi trenger en forsvarlig, styrt avvikling av norsk oljeindustri framfor en markeds­styrt kollaps, sier Anja Bakken Riise, leder av miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender. Foto: Sebastian Dahl

Anja Bakken Riise

fra Tromsø er leder for miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, og har tidligere vært sekretær for Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg.

1. Det aller viktigste er å ta tak i elefanten i rommet, nemlig oljepolitikken. Vi trenger en forsvarlig, styrt avvikling av norsk oljeindustri framfor en markeds­styrt kollaps. Da må politikerne legge rammene for å bidra til en styrt overgang til annen grønn in­dustri og næringer.

Riise etterlyser en klimapolitikk som spiller på lag med forbru­kerne, og foreslår blant annet
å kutte moms på reparasjoner, samt gjøre det billigere å ta tog og dyrere å bruke fly.

2. Her i Oslo hvor jeg bor, øn­sker jeg meg enda mer tilret­telegging for sykkel, flere restriksjoner på bil og billigere og bedre kollektivtilbud. Jeg kunne også tenkt meg en gjenbruksstasjon i nabolaget.

Les også: Gjenbrukerne: Sondre Justad

Komiker Sigrid Bonde Tusvik ønsker seg bedre kollektivtrafikk - også i de mindre sentrale delene av Oslo.

Komiker Sigrid Bonde Tusvik ønsker seg bedre kollektivtrafikk – også i de mindre sentrale delene av Oslo. Foto: Norsk olje og gass

Sigrid Bonde Tusvik

fra Oslo er en komiker og skribent som er kjent for å si hva hun mener. Hun har vært fast inventar i blant annet Torsdag kveld fra Nydalen på TV 2, og driver podcasten Tusvik & Tønne. 

1. Det viktigste er å finne en global løsning på problemene, gjerne med Norge som fyrtårn.

I sin egen hjemkommune skulle hun gjerne sett et kollektivtilbud som var enda mer lokalt enn det er i dag.

2. I Oslo skulle vi hatt elbus­ser som henter folk mer lo­kalt, slik at flere kunne brukt kollektivtransport.

Les også: Ti miljøtiltak som kan gjennomføres i din (fylkes)kommune

Bellona-leder Frederic Hauge mener at politisk satsning på karbonfangst på Klemetsrud-anlegget i Oslo vil bane vei for flere fangstanlegg.

Bellona-leder Frederic Hauge mener at politisk satsning på karbonfangst på Klemetsrud-anlegget i Oslo vil bane vei for flere fangstanlegg. Foto: Dag Thorenfeldt

Frederic Hauge

fra Sandefjord er en av Norges mest kjente miljøaktivister. 17 år gammel avbrøt han skolegangen for å fokusere på miljøkampen. I 1986 startet han stiftelsen Bellona, som han i dag leder.

1. Jeg ønsker at norske politi­kere faktisk tar inn over seg hva som må til fram mot 2030, og omstiller Norge for å møte denne utfordringen. Vi snakker fortsatt om å bruke EU­-mekanismer for å «kjøpe oss fri» i stedet for at vi lager en ambisiøs plan støttet av en omfattende virkemiddel­pakke, som bygger norsk industri og omstiller sektorer til å levere nullutslippsløsninger som vil bli etterspurt globalt.

Lokalt ønsker han politisk fokus på karbonfangst på Klemetsrud­-anlegget i Oslo.

2. Dette er helt avgjørende og vil bane vei for mange flere fangstanlegg, både innen avfallshåndtering og i andre industrier. Og så ønsker jeg meg en levende Oslofjord. Vi må få tilbake dyre-­ og plantelivet i fjorden, og miljø­hovedstaden bør lede an i dette arbeidet. Bellona står beredt til å bidra.

Les også: Da A-ha og Bellona kickstartet Norges elbilrevolusjon

- I Oslo går mye i riktig retning, mener Erlend Tellnes, rådgiver for de arktiske områdene i Greenpeace Norge.

– I Oslo går mye i riktig retning, mener Erlend Tellnes, rådgiver for de arktiske områdene i Greenpeace Norge. Foto: Greenpeace

Erlend Tellnes

fra Oslo er rådgiver for de arktiske områdene i Greenpeace Norge. Han var blant aktivistene som i 2017 tok seg innenfor den 500 meter brede sikkerhetssonen rundt en av Statoils oljerigger i Barentshavet, og demonstrerte ved å legge ut en flytende jordklode.

1. Jeg ville gjort veldig mye, men først og fremst må vi slutte å investere i mer oljele­ting. Vi investerer nå i oljeinfra­struktur som blir stående til etter 2070. Det er flere tiår etter at oljeforbruket i verden må nå nær­ mest null. Om vi ikke får ned for­ bruket og produksjon av fossil energi, vil det være umulig å nå klimamålene.

I hovedstaden mener han at mye er i ferd med å gå slik han ønsker.

2. I Oslo går mye i riktig ret­ning nå. Jeg ønsker meg at den gode utviklingen fortsetter, med mindre biler i sentrum og bedre luft for alle som bor her.

Les også: Norge – stolt ødelegger av framtiden

I sin hjemkommune ønsker Tina Razafimandimby Våje blant annet å sikre biebestanden, og å skape et større marked for kortreist mat.

I sin hjemkommune ønsker Tina Razafimandimby Våje blant annet å sikre biebestanden, og å skape et større marked for kortreist mat.

Tina Razafimandimby Våje

fra Spydeberg er bare 15 år, men har allerede gjort seg tydelig bemerket som miljøaktivist. Tidligere i år var hun blant dem som startet den mye omtalte skolestreiken for klimaet.

1. Jeg ville ha trappet ned på støtten til oljebransjen og annen fossil industri. Siden man snakker så mye om at det grønne skiftet er kostbart, ville jeg brukt Oljefondet, som sikrer framtidige generasjoner, til å finansiere noe av det.

15-­åringen har flere konkrete inn­spill til lokalpolitikerne i Spyde­berg kommune. 

2. Lokalt vil jeg gjerne se et bedre kollektivtilbud, fortsatt vern av viktige naturområder, tiltak for å sikre biebestanden og et større marked for kortreist mat.

Les også: Sånn kan du hjelpe insektene

Vi er nødt til å omstille øko­nomien vår til å bli mindre av­hengig av olje, og satse på grønne næringer, mener Bård Vegard Solhjell, leder for WWF Norge.

Vi er nødt til å omstille øko­nomien vår til å bli mindre av­hengig av olje, og satse på grønne næringer, mener Bård Vegard Solhjell, leder for WWF Norge. Foto: Ilja C. Hendel / WWF Verdens Naturfond

Bård Vegar Solhjell

fra Kristiansand har vært statsråd for SV under Jens Stoltenbergs regjering, og er i dag leder for Verdens naturfond (WWF).

1. Vi er nødt til å omstille øko­nomien vår til å bli mindre av­hengig av olje, og satse på grønne næringer. For å opprettholde vel­ ferden vår, må vi klare å utnytte den teknologikompetansen og kapitalen vi har til å satse på nye, grønne næringer og arbeidsplas­ser vi kan leve av langt inn i fram­tiden. Å subsidiere oljenæringen gjennom et lukrativt skattere­gime som holder omstillingen tilbake, er å spenne ben på oss selv, og gjøre jobben langt tøffere for framtidige generasjoner.

Solhjell er i dag bosatt i Vestby i Akershus, der han håper lokal­politikerne vil ta flere grep.

2. Jeg håper å se kommunen bli ledende på elbiler og grønne bygg. Da må det bygges ut nye ladestasjoner, og kommunen må sette tydelige krav til utbyggere om å få ned klimautslipp og energiforbruk i nye bygninger.

Les også: Infinitum-ambassadørene: Lokale miljøhelter og grønne tiltak

Wilhelm Myrer fra plastryddings-startupen Empower skulle gjerne sett bedre systemer for resirkulering og søppelhåndtering.

Wilhelm Myrer fra plastryddings-startupen Empower skulle gjerne sett bedre systemer for resirkulering og søppelhåndtering. Foto: Empower

Wilhelm Myrer

fra Eidsvoll er grunnlegger og leder av Empower – en organisasjon som jobber med å skape globale løsninger på plastproblemene ved å gi plasten en verdi, inspirert av det norske pantesystemet.

1. Det er viktig at man slut­ter med sertifikater, pynting og grønnvasking. Det må gjø­res direkte tiltak som har klare mål og transparente verdikjeder. Sett for eksempel i gang med å bygge 10 GW med solenergi på alle tak som staten eier, og regn ut CO2­-effekten av det.

Myrer er opptatt av at tiltakene som settes i gang, skal monne.

2. Jeg skulle sett at man skaper insentiver for fungerende sor­tering, resirkulering og søppelhåndtering. Hvis man belønnes for å sortere og levere og har et automatisk system for dette, kan vi oppnå et mer kostnadseffektivt og fungerende system der man ser at det nytter. 

Les også: Ny startup vil betale for plastrydding

Miljøverner og SV-politiker Arne Nævra ønsker seg en mer klimavennlig transport i Norge – for eksempel høyhastighetsbane. Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

Arne Nævra

fra Øvre Eiker har siden starten av 1990-tallet fremmet miljøvern for hundretusener av TV-seere gjennom sine storslåtte naturfilmer på NRK. I 2017 byttet han ut kamuflasjedressen med skjorte og slips, da han ble valgt inn på Stortinget for SV.

1. Regjeringen har en samferd­selspolitikk som ikke tar store nok grep i grønn retning. Det bygges ut motorveier i stor stil, men det er jernbanen som burde binde landsdelene sammen. Det er klimapolitisk galskap at motorveier bygges før en mo­derne, tosporet høyhastighets­bane.

I sitt eget hjemfylke er han kritisk til hvor lite jernbanen har blitt prioritert.

2. I Buskerud burde alle gode krefter ha satset på jernbanen, med to tog i timen til Kongsberg fra Drammen. Alt burde ligge til rette for det.

Les også: Mer godstrafikk flyttes fra tog til lastebiler i 2019

 
Forfatter Maja Lunde ønsker økt satsning på havvind.

Forfatter Maja Lunde ønsker økt satsning på havvind. Foto: Aschehoug

Maja Lunde

Fra Oslo er forfatteren bak Bienes historie og Blå. Førstnevnte lå i 2017 på toppen av den tyske bestselgerlisten. Hun er også tildelt Bokhandlerprisen (2015) og Fabelprisen (2016) for romanen.

1. Jeg ville endret mye. Først og fremst mener jeg at vi må av­vikle oljenæringen, og satse på å bli et foregangsland på fornybar energi, særlig havvind.

I sin egen by ønsker hun først og fremst en enda bedre tilretteleg­ging for tohjulinger.

2. Oslo gjør allerede mye bra, men jeg ønsker meg enda større satsing på sykkel.

Les også: Livet uten bil – en virkelighetssjekk

- De unge streiker for kli­maet, mens vi voksne streiker for økt kjøpekraft, sier biolog Dag O. Hessen.

– De unge streiker for kli­maet, mens vi voksne streiker for økt kjøpekraft, sier biolog Dag O. Hessen. Foto: Cappelen Damm

 

Dag O. Hessen

fra Lillehammer jobber som forsker ved Universitetet i Oslo, og er særlig kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom biologi, miljø og filosofi. Han har blant annet skrevet boka C. Karbon – en uautorisert biografi.

1. Jeg skulle ønske at man våget å ta et oppgjør med vekst­ide­ologien. Lær av de unges skolestreiker. Som det så treffende ble sagt: De unge streiker for kli­maet, mens vi voksne streiker for økt kjøpekraft.

Hessen er i dag bosatt i Oslo, og er godt fornøyd med måten byen har forandret seg de siste årene.

2. Her har faktisk Oslo vært flink, og er en god rollemodell med stadig nedgang i biltra­fikk og økning i kollektivtrafik­ken, samt en bevisst strategi for å gå mot klimanøytralitet. Derfor; mer av det samme.

Les også: – Dagens voksne, ass

 
Nina Jensen, tidligere leder i WWF Norge, nå administrerende direktør i stiftelsen REV Ocean, skulle gjerne sett at politikerne kjøpte og slettet klimakvoter.

Nina Jensen, tidligere leder i WWF Norge, nå administrerende direktør i stiftelsen REV Ocean, skulle gjerne sett at politikerne kjøpte og slettet klimakvoter. Foto: Kjell Ruben Strøm

Nina Jensen

fra Oslo er i dag leder av forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean. Hun har særlig tre ting hun gjerne skulle tatt tak i når det kommer til den norske klima- og miljøpolitikken.

1. Jeg ville fjernet leterefusjonsordningen og tildeling av olje- og gassområder i forhåndsdefinerte områder (TFO), og satt av midler på statsbudsjettet til å kjøpe og slette klimakvoter. Jeg ville også økt investeringer i infrastruk­tur for fornybar energi gjennom Oljefondet.

I sin egen hjemkommune skulle hun gjerne sett at det ble åpnet opp for bygget som var ønsket av Kjell Inge Røkke og REV Ocean.

2. Det er vel snarere et blå­grønt tiltak, men jeg skulle gjerne sett at de ville bygge Det Store Blå og Verdenshavets hovedkontor.

Les også: Erik Solheim: – Det er bare et tidsspørsmål før dere vinner kampen

Forfatter Frode Grytten mener Bergen er nær ødelagt av bilen. Foto: Hans Jørgen Brun

Forfatter Frode Grytten mener Bergen er nær ødelagt av bilen. Foto: Hans Jørgen Brun

Frode Grytten

fra Odda er en av Norges mest folkekjære forfattere. Han har gjennom en årrekke vært kjent for sitt skråblikk på samfunnet vi lever i.

1. Vi må innsjå at dette fak­tisk er politikk, og ikkje lure oss til å tru at det er ei slags tek­nisk øving, der vi kan flytte på nokre parameter eller komma el­ler kjøpe oss nokre kvoter hos dei fattige eller jukse litt i budsjetta, slik at vi bare kan halde fram akkurat slik vi har gjort til no. Poli­tikarane må tørre å ta upopulære standpunkt, og vi som veljarar må godta at vi ikkje kan få alt i eitt menneskeliv. Elles går dette til helvete.

Grytten, som i dag er bosatt i Bergen, mener at bilen er et stort problem for Vestlandets hovedstad.

2. Bergen er nær øydelagt av bilen, politikarane har svikta folket ved å gjøre dette til ein fullstendig bilbasert by. Dei må gi oss eit kollektivt tilbod som løy­ser dei grunnleggande transport­behova i denne byen.

Les også: Avviste de unges klimakrav – og åpnet nye oljefelt

 
Silje Ask Lundberg mener at norsk olje er elefanten i rommet.

Silje Ask Lundberg mener at norsk olje er elefanten i rommet. Foto: Naturvernforbundet

Silje Ask Lundberg

fra Harstad er leder i Naturvernforbundet, og har vært en tydelig stemme i kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

1. Den største elefanten i rom­met i klima­- og miljøpolitik­ken er oljen vår. Norske poli­tikere har konsekvent ignorert både klima­ og miljøråd i oljepo­litikken, og tildelt rekordmange nye letelisenser, stikk i strid med miljøfaglige råd.

Hun ønsker først og fremst at kommunepolitikerne skal tenke miljø i alle valg de tar.

2. Jeg håper at politikerne gjør det dyrere å forurense, og en­klere å velge miljøvennlige løsninger. Man må slutte å se på miljøpolitikken som noe isolert, og begynne å forstå at den må over­ordnes og være gjennomgri­pende for all politikk i kommunen.

Derfor protesterer de mot Equinors oljeplaner i Australbukta