Om vi skal fikse kloden i tide, trenger den drahjelp fra oss alle. Her er fire grunner til at dine klima- og miljøtiltak gjør en forskjell.

Hjelper dine miljøtiltak og klimatiltak for å redde klimaet, miljøet og regnskogen? Ja, mener vi.

Regnskogen er ikke den eneste som vil slite hvis vi ikke får bukt med klima- og miljøproblemene. Det haster å sette i gang det grønne skiftet, og spørsmålet er ikke enten personlig eller politisk. Vi må gjøre begge deler. Foto: Pixabay

«Du må ikke tro at du kan redde miljøet». «Det er politikerne som må ordne opp». «Det vi gjør har ingenting å si». 

Hørt det før?

Det er kanskje ikke så rart at folk nøler med å leve mer klima- og miljøvennlig, når de bestandig får høre hvor betydningsløse de er om de prøver. 

Det finnes utallige måter enkeltmennesker kan bidra på i hverdagen. Alt fra å dra på strandrydding og engasjere seg i sosiale medier, til å kjøre mer kollektivt og legge om til et mer miljøvennlig forbruk.

Ved 2 graders temperaturøkning, vil samtlige korallrev forsvinne, ifølge FNs klimapanel. Når vi derimot 1,5-gradersmålet, kan vi beholde 10 til 30 prosent av revene.

Ved 2 graders temperaturøkning, vil samtlige tropiske korallrev forsvinne, ifølge FNs klimapanel. Når vi derimot 1,5-gradersmålet, kan vi beholde 10 til 30 prosent av revene. Foto: Pixabay

I Norge har mantraet likevel vært at politikere og næringslivet skal ordne opp i klima- og miljøproblemene. Hvermannsen skal ikke belemres med pekefingre og ansvar.

Samtidig har nordmenns forbruk økt jevnt og trutt. Vi flyr, kaster og shopper mer enn noen gang. Vi har også et enormt klimagassutslipp per person, til tross for at vi har tilgang på nær 100 prosent fornybar energi.

Politikerne eksisterer ikke i et vakuum

Men, politikerne våre ordner jo opp? Nei. De gjør ikke det. Eller i hvert fall ikke så langt, til tross for at de for eksempel har hatt 30 år på seg til å forhindre klimakrisen.

Så sent som ved valget i 2017 ga nordmenn så mye som 77 prosent av stemmene til de fire minst klimavennlige, oljepumpende partiene, som fortsatt er størst på meningsmålingene (hei Høyre, Ap, Frp og Sp).

De rådende politikerne gjør selvfølgelig noe, men det er for lite og går altfor sakte.

Les mer: Insektene forsvinner – sånn kan du hjelpe dem

Tareskogen lagrer CO2, og er enormt viktig levested for mange arter. Nå trues de av klimaendringer. Foto: Janne Kim Gitmark (NIVA)

For nå brenner det altså på dass. Om vi skal redde korallene, unngå sviktende avlinger og la være å tine tundraen og polene  vi nå 1,5 gradersmålet – eller i det minste komme så nærme som mulig.

To graders oppvarming er et lite fristende alternativ. Verden styrer mot tre. Dessuten har verdens natur et akutt behov for at vi lar den være litt mer i fred.

De på toppen trenger altså et vennlig spark bak fra deg og meg. 

Fire grunner til at dine klima- og miljøtiltak nytter:

1. Dine grønne valg påvirker næringslivet.

Har du begynt å spise mer plantebasert mat? Velger du bort engangsplast eller flyr litt mindre? Vurderer du å sette sparepengene dine i et fossilfritt fond?

Da sparer du ikke bare verden for klimagassutslipp og miljøavtrykk. Du gir også et signal til næringslivet om at folk ønsker seg miljøvennlige alternativer.

Les mer: Mer labkjøtt og vegetarkjøtt i 2040

Bill Gates så vegetarmatens potensiale, og investerte tungt i vegetarkjøttprodusenten Beyond Meat. Den ser ut til å ha vært et smart trekk – nå spår Bloomberg at verdien av planteproteinmarkedet vil tjuedobles til 85 milliarder dollar i 2030. Foto: Beyond Meat

Økt salg, markedsundersøkelser, trender i sosiale medier – det skal ikke så mye til før næringslivet oppfatter selv ganske små tendenser hos forbrukerne. Lukter man en mulighet for å tjene penger, er sannsynligheten høy for at noen satser, også på produkter og tjenester som ikke ødelegger miljøet.

Et eksempel er vegetarmat, som har opplevd en voldsom oppsving her til lands de siste par årene.

At Coop Norge var blant butikkene som valgte å tilby flere vegetariske produkter, skyldtes blant annet at flere var opptatt av og kjøpte vegetarisk mat, ifølge kommunikasjonssjef Harald Kristiansen. Etter at de nye produktene gikk unna, har de fortsatt å utvide tilbudet.

At flere benytter seg av miljøvennlige produkter og tjenester som mat, transport og gjenbruk, er i ferd med å øke tilbudet av grønne alternativer. Dermed blir det igjen lettere å velge miljøvennlig, noe som igjen kan øke salget, og så videre.

På flere områder er prosessen i gang allerede. Men utviklingen går ikke fort nok, og vi trenger at flere velger de klima- og miljøvennlige alternativene.

Les også: Hva har nordmenns interiørvaner med havet å gjøre?

Fjong pusher bærekraftig mote

Gjenbruks- og delingsbedriftene som til stadighet popper opp, hadde ikke hadde eksistert uten interesse fra folk flest. Allerede nå selger bedrifter som Tise, Fjong, Finn og Nabobil alt fra brukte vannkokere til delebiler og Reformation-kjoler, og sparer dermed klimaet og miljøet for en enorm belastning. Foto: Fjong

Det skal altså ikke så mye til for å begynne å dytte ting i riktig retning. Du trenger ikke være Greta Thunberg for å være bra nok (selv om det selvfølgelig er helt rått om du er på Greta-nivå) – alle må med på laget. Selv med en liten, men signifikant innsats, bidrar du antakelig til å tippe vektskålen.

For å ta et eksempel: Kutter du ut bare én av tre flyreiser i året, tilsvarer det en reduksjon på hele 33 prosent. Da utgjør du allerede en ganske sterk motvekt til økningen i flyturer som ligger på om lag 3,5 prosent årlig i Norge.

Tar du noen flere klima- og miljøvennlige valg, altså, og bidrar til å dytte pilene i riktig retning, kan for eksempel smartere delingstjenester, enda saftigere miljøburgere, lyntog og elfly (pluss de grønne arbeidsplassene som hører med) være rett rundt hjørnet. Eller i hvert fall rykke flere hakk nærmere.

2. Velger du grønt, gjør politikerne det samme

At politikerne ikke opererer uavhengig av deg og meg, har kanskje havnet litt i bakgrunnen i klima- og miljøspørsmål. Vi velger hvilke politikere vi vil ha, og de lar seg påvirke av det velgerne synes og gjør.

Les også: Avviste skolestreikernes klimakrav – åpner for mer oljeboring

Mens interessen for klimasaken kanskje ikke har vært helt optimal, har det folkelige engasjementet rundt plastforsøpling vært enormt.

Mens interessen for klimasaken kanskje ikke har vært helt optimal, har det folkelige engasjementet rundt plastforsøpling vært enormt. Så å si samtlige norske politikere har svart med å kaste seg på anti-plast-bølgen.

Det må være rimelig å anta at grunnen til at vi har en klimapolitikk som styrer mot tre graders oppvarming, delvis skyldes at politikerne frykter motstand fra velgerne. Nordmenn har blitt vant til et stadig høyere forbruksnivå av den miljøødeleggende typen, og litt for mange protesterer høylytt på hvert minste miljø- og klimatiltak som foreslås.

Det er riktignok på valgdagen du tar det viktigste valget for klodens fremtid. Men nytter å gjøre noe de andre dagene i året også.

Ta for eksempel plastforsøpling. Mens interessen for klimasaken har vært laber, har det folkelige engasjementet rundt plastforsøpling vært nokså stort. Nå snakker til og med FrP ivrig om å få en bukt med problemet, og i mai besluttet regjeringen å forby engangsplast innen 2020.

I Sverige førte det omstridte begrepet “flyskam” til debatt, og bidro antakelig til en nedgang i antall flyreiser, samtidig som antall togreiser økte kraftig. Nå bevilger den svenske regjeringen 50 millioner til nattog til Europa, og det statlige togselskapet SJ satser på flere avganger til utlandet.

Jo flere som viser interesse for en bedre klima- og miljøpolitikk gjennom politiske valg og aksjoner, grønt forbruk, frivillig arbeid, underskriftskampanjer, sosiale medier og andre påvirkningskanaler, altså, jo mer vil politikerne tørre å satse på klima og miljø. 

3. Dine miljøvalg påvirker folk rundt deg

Har du begynt å sykle til jobb, kjøpt elbil eller byttet til en mer miljøvennlig og etisk bank? Da påvirker du antakelig venner, familie, kollegaer og naboer i samme slengen.

Da klimaforskningssenteret Cicero undersøkte hva som påvirker folks valg av transportmiddel til jobben, fant de, kanskje noe overraskende, at den viktigste faktoren som forklarer om folk kjører fossilbil til jobben eller ikke, er hva folk de kjenner gjør, og hva disse forventer at man skal gjøre.

Ifølge Arild Vatn, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og en av forskerne bak studien, viste den sosiale faktoren seg til og med å være viktigere enn om man hadde god tilgang på offentlig transport, og om man hadde bil fra før av.

At miljøvalg kan ha smitteeffekt, bekreftes også av Karen O’Brien, professor ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi ved UiO. Men om de smitter, beror blant annet på hvordan man snakker om miljøtiltakene sine, forteller hun. 

– Har du begynt å sykle til jobb og bare skryter og moraliserer, skaper du motstand hos andre. Det beste er å være ærlig og dele både det positive og det negative ved syklingen. At du har gått ned fem kilo, men at det ikke er så gøy når det regner, for eksempel.

Les også: Livet uten bil – en virkelighetssjekk

Dine miljøvalg påvirker andre, og kan bidra til å endre systemene.

– Vi betyr mer enn vi tror. Vi påvirker andre, og vi er faktisk systemene vi forsøker å endre, sier Karen O’Brien, professor ved UiO. Foto: Pixabay

Ifølge O’Brien vil det kunne oppstå sosiale “tipping points” – vendepunkter der holdninger går fra å være marginale til å bli en norm. 

– Når et sted mellom 10 til 25 prosent av befolkningen sier at de ikke vil fly, for eksempel, er det sannsynlig at det bli en norm.

Det skal mindre til enn vi tror for å skape endring, sier hun:

– En liten gruppe er nok til å gjøre en stor forskjell.

4. Klima- og miljøtiltakene nytter i seg selv

Selv om du kutter mye i egne klimagassutslipp, vil de isolert sett ikke utgjøre mer enn et nanokutt i det store bildet. For mange er det nok til å la være å gjøre noe som helst, eller til å kreve at “lille Norge” ikke skal løfte en finger for klimaet.

Det er likevel gode grunner til å omfavne nettopp slike små handlinger.

Ved stortingsvalg, for eksempel, utgjør din stemme om lag 0,0000002 prosent av totalen. Ingen sier at du skal slutte å stemme for det. Det hadde nemlig vært slutten på demokratiet.

Les også: Gi oss en karbonskatt som gis tilbake til folket!

Dine klimagasskutt har også en effekt i seg selv.

Dine klimagasskutt har også en effekt i seg selv. Ifølge klimabedriften Ducky er det nokså enkelt for de fleste nordmenn å kutte hele 20 prosent av sine klimagassutslipp. Om mange nok gjør det, ville det hjulpet godt mot 1,5-gradersmålet. Så kan politikerne og næringslivet hjelpe oss med de siste og vanskeligste kuttene. Foto: Pixabay

Et annet eksempel er plastsøppel. Plastsøppelet du kunne kastet på bakken, men i stedet slipper i en søppelkasse eller stikker i lomma, utgjør også bare en ørliten del av totalen. Men fordi du og så mange andre lar være, slipper vi å vasse i mer plast enn vi allerede gjør.

Den samme logikken, at mange vil gjøre noe lite for noe stort, er også grunnen til at Norge har verdens beste pantesystem, som nå sprer seg til andre land:

Miljøsaken er både politisk og privat

Det bør nevnes at det aller, aller viktigste enkeltpersoner gjør, som professor Jørgen Randers skrev i Aftenposten sist uke, er å stemme på partier som tar klima og miljø på alvor.

Vi i Infinitum Movement stiller oss bak dette, og vil også fokusere enda mer på hva politikerne gjør og ikke gjør for klimaet og miljøet framover.

Samtidig er det bare valg annethvert år. Det haster, for å si det mildt, å gjøre noe med klima- og miljøproblemene. Det er bare 10 og et halvt år til 2030, året da verden skal ha halvert klimagassutslippene sine.

Les også: Norge må kutte 75 prosent av sine klimagassutslipp

Forskjellen på 2 eller 1,5 graders oppvarming vil ha enorm betydning for livet på jorda. For eksempel om Arktis blir isfritt en gang hvert tiende år eller en gang hvert hundrede år. Foto: Pixabay

Så hvorfor ikke, ved siden av å bruke stemmeretten sin og engasjere seg politisk, gjøre noen små, men betydningsfulle endringer på de 700 hverdagene mellom hver valgdag? 

Mange grønne tiltak er til og med hyggelige og nokså lette å gjennomføre, og tar ikke knekken på lommeboka. De påvirker politikere, næringslivet og folk rundt deg, og bidrar til å endre systemet. Dermed blir det enda lettere å leve miljøvennlig i neste omgang. 

Klima- og miljøspørsmålet er ikke enten personlig eller politisk. Det er begge deler. Og det er fullt mulig å ha to tanker i hodet på en gang. 

Surfeprotest i Oslo mot Equinors boreplaner