Plastposen har blitt den store synderen og selve symbolet på vår unødvendige engangsbruk av plast og forurensing av havet. Men løser papirposer eller tøyposer egentlig problemet?

Hundre millioner plastposer

Hvor ofte er den gjennomsnittlige nordmann i butikken? 1 gang i uka? 3 ganger i uka? Hver dag? Gang ditt anslag med gjennomsnittlig antall poser per handletur, og antall innbyggere, så blir svaret uansett flere hundre millioner plastposer i året – bare i Norge.

Ja, for eksempel flyreisene, bilturene og matproduksjon vår innebærer enda større miljøbelastning enn plastposene, men betyr det at vi ikke skal bry oss med posene da? Skal vel ikke la være å ta tak i dette problemet fordi vi har andre problemer som vi heller ikke klarer å ta tak i?

1 kilo plast = 2 kilo olje

For å lage en kilo plast kreves to kilo olje. Utvinning av olje innebærer alene store mengder klimagassutslipp, og så kommer utslipp fra transport og selve produksjonen av plasten i tillegg. Dette handler altså om mer enn de plastposene som havner i naturen og i havet.

I Norge brennes de aller fleste plastposene, slik som med det aller meste av øvrig plastemballasje. Det betyr enda mer klimagassutslipp, både i forbindelse med avfallsinnhentingen og selve forbrenningen, men også noe besparelse i form av energiutnytting via varme. Ser man bort fra panteflasker, hvor materialgjenvinningsandelen er på nesten 90%, er det kun rundt en fjerdedel av innsamlet forbrukerplast som resirkuleres (materialgjenvinnes) i Norge.

Les også: Steng plastkrana!

Plastposer, i en plastpose, i en søppelkasse. Mye bedre enn plastposer i naturen og plast i hvalen, men ikke bærekraftig utnyttelse av ressurser.

 

160.000 plastposer i sekundet

På verdensbasis er det årlige forbruket beregnet til over 5 billioner plastposer*. Mange land har enda dårligere andel materialgjenvinning eller ingen plastgjenvinning i det hele tatt, og det beregnes at mindre enn 1% resirkuleres.

Fortsatt dumpes mye plast på søppelfyllinger, selv i velutviklede i-land, og noen steder finnes det ikke et fungerende system for avfallsinnsamling i det hele tatt. Det vil si at vi fortsatt fyller på med plast i jorda, plast i havet og plast i næringskjedene. Det er til og med funnet en plastpose på havets aller dypeste, nemlig Marianergropen, hele 11 tusen meter under overflaten.

Les også: Plast på avveie. En farlig syklus

Ikke rart at plastposen har blitt til den store syndebukken. Vi kunne tatt med oss varene i både pose og sekk, som de aller fleste av oss eier mer enn mange nok av fra før. Men vi er late, bedagelige og altfor godt vant til det. Det er så enkelt å betale en krone og få en ny pose hver gang vi er i butikken. Men er det så ille?

Plastposemillioner

Apropos kroner, hvis vi går tilbake til vårt regnestykke og putter “kr” bak svaret, så kan vi ane at omsetningen av plastposer genererer store inntekter. Det koster jo ikke en krone å produsere en plastpose, så da kan man spørre seg hvor ivrige de store kjedene egentlig har vært på å gjøre noe med problemet.

Nå har butikkene selv etablert “plastposefondet” og er sikkert strålende fornøyde med å ha unngått en statlig avgift på plastposer. 50 øre fra hver pose skal brukes til forskning, strandrydding og andre miljøtiltak.* Det er klart bedre enn at alle plastposepengene går rett i lommene på allerede velstående dagligvarebaroner, men for å redusere bruken av engangsposer – miljøbelastningen og forsøplingen – ville kanskje en statlig avgift med belønning for resirkulering og gjenbruk være langt mer effektiv?

Nå er også ulike alternativer til plastposen på plass i flere og flere butikker – både flerbruks-handleposer og papirposer samt bio-baserte og nedrytbare plastposer. Er det reelle løsninger?

Papirpose.

Handleposer av papir, er det en løsning?

 

Alternative handleposer

Tøyposen må brukes tusenvis av ganger før den blir miljøvennlig

En rekke forskningsrapporter peker på at plastposer er det beste alternativet, med hundre og faktisk tusen ganger lavere miljøpåvirkning enn både engangs papirposer og «flergangs» tøyposer. En dansk rapport konkluderer med at man må bruke en handlepose i økologisk bomull 20.000 ganger for at den skal være bedre enn en plastpose. * Parametere som vektlegges i ulike rapporter og regnestykker inkluderer klimapåvirkning i produksjon, vannforbruk, giftutslipp og transportbelastning, men er det mulig å regne ut skadene en plastpose på avveie kan gjøre i havet gjennom hundrevis av år?

De aller fleste norske plastposer ender heldigvis ikke opp i havet. De forbrennes, og energien brukes bla.a. til å varme opp husene våre, så i regnestykkene kommer den veldig godt ut. I tillegg brukes mange av de sekundært som søppelposer, og dermed blir resultatet enda bedre i regnestykkene og rapportene. En syk hval med magen full av plastposer vil kanskje se annerledes på det hele.

Noen vil si at vi trenger handleposene til søppelposer, at vi ellers må kjøpe søppelposer uansett, men målet må jo være at vi reduserer både generelt forbruk og emballasjemengde slik at vi også reduserer den totale avfallsmengden vår. Og, om det betyr at du bruker handleposen din mange ganger, så vil det faktisk kunne være miljøvennlig å kjøpe dedikerte plastposer til avfall.

Går vi over til å bruke like mange papirposer som plastposer, så er nok ikke det en bærekraftig løsning. Heller ikke om vi forbruker tøyposer som vi gjør med moteklær. Selv om papirposer og tøyposer i naturmateriale på en måte vokser på trær, har de likevel et stort miljøavtrykk gjennom sitt livsløp.

Så hva konkluderer vi med?

Er plastposeforbud symbolpolitikk forsøkt satt i system av naive hippemiljøvernere som ikke forstår hvordan verden egentlig fungerer? Ja, kanskje om alternativet bare var engangsposer i papir.

Er det hyklerisk å sprade rundt med et kult handlenett i økologisk bomull med påtrykket “this bag makes me morally superior to you” eller “morra di jobber ikke i havet”? Ja, hvis du bare bruker den noen få ganger før du skaffer en ny eller går over til engangsposer igjen, så er det vel det.

Er plastposefondet butikkenes avlat, en måte å kjøpe seg fri fra plasposesynden, unngå problemet og fortsette salget av plastposer akkurat som før? Ja, 50 øre til fondet vil neppe redusere forbruket eller tvinge fram bærekraftige løsninger, selv om pengene også vil gjøre godt.

Er det politikere og næringsliv sitt ansvar å sørge for gode løsninger, og jobbe for at vi forbrukere bruker og kaster flere poser enn nødvendig? Ja, absolutt. Det er alles ansvar.

Hva kan du gjøre?

Det som ikke bare regnestykkene men også all fornuft soleklart sier er at det også i plastposenes tilfelle først og fremst handler om forbruk. Det er hvor mange ganger vi bruker en handlepose som har mest å si. Bruker du plastposene dine 2,3 eller kanskje 10 ganger før de ender opp som søppelpose har du minst halvert miljøpåvirkningen din, så enkelt er det.

Bruk det du har

Altså: Bruk det du allerede har. Bruk din favoritt-tøypose, en sekk, bag, veske eller pose som du allerede eier.

Har du syndet og kjøpt en forbanna plastpose, så bruk den for guds, havets og fremtidens skyld så mange ganger som mulig. En god idé er kanskje å alltid ha brukte poser med seg – ta med plastposer når du skal i butikken, kanskje alltid ha en plastpose i lomma, ha poser liggende i sekken, i veska, i bilen og så videre.

For hver gang du gjenbruker en pose halverer du altså miljøbelastningen. Enklere og mer effektivt går det vel ikke an å få det?

NÅ: 50% på alt!

Tenk om vi kunne brukt alt om og om igjen slik som panteflasker. Hvis vi bare brukte alt minst to ganger istedenfor én, så ville verdens ressurser vart dobbelt så lenge, vi ville ha dobbelt så lang tid på oss til å fikse problemene våre, halvparten så mye regnskog ville vært ødelagt, halvparten så mye olje pumpet opp, halvparten så mye CO2 ville blitt sluppet ut og kanskje ville vi til og med vært dobbelt så lykkelige….

Les også: Jakten på tiden