Noe må vi fylle kysten vår med, om det ikke skal være plast eller olje.

Dyrking av tang og tare kan skape tusenvis av arbeidsplasser.

Dyrking av tang og tare er spådd en viktig rolle i den kommende bioøkonomien. Bildet viser en naturlig tareskog. Foto: Janne Kim Gitmark (NIVA).

Du har helt sikkert også vasset rundt på en steinete og kald strand og nysgjerrig dratt opp både den ene og den andre planten. Som barn var jeg glad i å rote i fjæra, men redd for dypet. Min trofaste hyttekompis med biologforeldre og en fryktløs dykkermentalitet forsøkte i mange år å forklare meg forskjellen på tang og tare. Jeg kan den fortsatt ikke se den selv. Det er noen år siden jeg sist tenkte på de vakre plantene vi har tonnevis av langs Norskekysten.

I høst dukket de plutselig opp igjen.

Du har kanskje hørt om CO2-fangst og lagring? Det er det vi kaller å støvsuge klimagasser ut av atmosfæren og stue dem vekk så de ikke ødelegger atmosfæren og varmer opp jorda. Det er veldig lurt å få det til om vi vil nå klimamålene verden har satt seg i Parisavtalen. Problemet er at teknologien har vært ekstremt dyr, og vanskelig å få til. Det får heller være. Vi må nemlig komme i mål.

Rapporten som FNs klimapanel kom med i høst viste at vi, i tillegg til å kutte i utslippene våre, må fjerne dem fra lufta.

En ny månelanding?

En løsning mange snakker om, er å dyrke masse skog for så å brenne biomassen og deretter rense CO2’en som kommer ut av pipa. På den måten fjerner vi CO2 fra jordas atmosfære. Men det tar jo en del tid! Mens trærne sakte, men sikkert vokser, må vi også finne på andre ting.

Her kommer de klissete kjempealgene våre inn i bildet. De har fotosyntese på samme måte som landplanter, og vokser i tillegg ganske fort. Kan havet få til det Jens Stoltenberg ikke klarte med månelandingen sin på Mongstad?

Tang og tare kan få en viktig rolle i bioøkonomien.

I motsetning til planter på land, trenger ikke tare ferskvann, gjødsel eller mye plass. Foto: Thomas Andre Larsen / Flickr

En som mener det, er SINTEF-forskeren Jorunn Skjærmo. Hun skriver i Gemini at vi i Norge bør å fjerne CO2 ved å plante masse rasktvoksende tare. I følge henne kan taren være stor nok til å høstes etter bare noen måneder i sjøen.

I følge Skjærmos regnestykke kan vi altså ta ut 3000 tonn CO2 på bare ni måneder, hvis den dyrkes et godt stykke fra kysten. Tallene sier oss kanskje ikke så mye, men det gjør kanskje denne sammenlikningen.

Vi kan fange opp like mye CO2 som det hele Norge slipper ut på et år, hvis vi dekker et areal på 18.000 km2 utenfor sokkelen i Møre og Romsdal med rasktvoksende tare.

Dyrking av tang og tare har et stort økonomisk potensiale, tror mange.

Tare danner undervannsskoger, eller såkalte «blå skoger», som tilbyr mat og skjulesteder for en rekke arter. Globalt er tareskogen truet av klimaendringer, forurensning og fiskepress. Foto: Janne Kim Gitmark (NIVA)

For å ha en positiv klimaeffekt, må taren enten forsvinne eller brukes til å erstatte noe som har høyere utslipp ved produksjonen enn taren har. Og det er her det virkelig blir spennende.

Ifølge Bellona er tare full av proteiner, karbohydrater, mineraler, antioksidanter og antibakterielle substanser. Det betyr at vi for eksempel kan bruke den i mat, fôr, medisiner og kosttilskudd, i tillegg til i biodrivstoff og gjødsel.

Så i tillegg til CO2-fangst er dette de kuleste tingene vi bør bruke tare til:

1) Fôr

I dag mater vi både dyra i landbruket og fisken i oppdrettsnæringa med importert soya og kraftfor. I følge FN kan vi bli så mye som ti milliarder mennesker på jorda i 2050. Da blir det for dumt å fôre husdyrene våre med proteinrik mat som vi mennesker kunne spist. Et spennende eksempel på at dette kan ha mange fordeler finnes på University of California, der forskere eksprimenterer med å få ned metanutslippene til kuer ved å gi dem tang og tare i maten.

Vi må bli flinkere til å bruke tang og tare som mat.

Japan har en lang tradisjon for å bruke tang som menneskemat, noe du kan oppleve på din nærmeste sushi-restaurant. Her en salat av søtlig wakame. Foto: Victor Larsen / Flickr

2) Mat

Tare kan dyrkes i sjøvann. Den legger ikke beslag på landbruksareal og trenger ikke gjødsel. Klarer vi å bruke det i menneskemat er det ikke bare bra for jorda, men også sunt for oss. Det er mer kalsium i tare enn melk, og du får i deg blant annet omega-3, omega-6 og vitamin B6. I Norge har ulike aktører testet ut blant annet knekkebrød og øl med tare. Det kuleste eksemplet jeg vet om kommer likevel fra USA, der en gründerbedrift lager veganske “reker” av alger.

Se de sykt ekte rekene her:

3) Biodrivstoff

I dag hender det altfor ofte at biodrivstoffet du fyller på tanken kommer fra nedhogget regnskog. En løsning på problemet kan være å bruke biomasse fra havet. Biomasse fra tare skiller seg fra annen biomasse på mange måter. For det første trenger man ikke å gjødsle den, eller vanne den med ferskvann når den vokser. I tillegg legger den ikke bånd på matjord og forårsaker ikke avskoging.

En siste mulighet som diskuteres, er å dyrke tare for så å la den synke til bunns og aldri plage oss mer. Men det er jo ikke like gøy som å bruke den i mat, og gjøre verden til et bedre sted i samme slengen.

Nora er opptatt av landjorda også. Les innlegget hennes om viktigheten av å gråte for skogen, og å finne tilbake til sin barndoms miljøaktivist:

Gråt for trærne! Selv om det er teit.