Det minste du kan gjøre, når du først sitter der 30 000 fot over bakken og vifter med tærne, er å føle deg litt dritt.

Før du vil lynsje meg med fakler, høygafler og bannere med teksten «Norge har et ulent terreng som gjør det nødvendig å fly!», kjære leser: Jeg er en av dere. En flypassasjer. Denne teksten ble faktisk unnfanget i luften. Likevel vil jeg også være en klima- og miljøforkjemper. Jeg mener nemlig hardnakket at vi mennesker kan kritisere et system vi også er en del av.

Vi bør skamme oss litt av flyturen

Det er mange elefanter i rommet i klima- og miljødebatten. De lurker i hjørnet når vennene mine bestiller kjøtt og jeg bestiller vegetar. De lurker i hjørnet når jeg spør venninnen min om hun vil ha en vaffel, men glemmer at den ikke er vegansk. Den lurker definitivt i hjørnet, eller kanskje på flydoen, når jeg sitter på Norwegian sin flight fra Bergen til Oslo for tredje gang på under to måneder med en drikkeflaske i glass det står «GRØNN» på, med store bokstaver, i hånda.

Les også: Se! Han stemmer grønt, men tar flyet!

Beleilig klimavennlighet

Alle vil redde klimaet, dyrene og oss. Jeg kjenner få mennesker, som jeg gidder å omgås med i alle fall, som ikke er enige i at ting haster. Vi koker kloden, og vi skulle helst latt være. De samme menneskene, meg selv inkludert, gjør til stadighet aktive valg som er med på å undergrave saken vi tilsynelatende er så opptatt av.

Det skal riktignok, til mitt forsvar, sies at flyturene jeg har tatt i år, ikke «var min skyld». De var orkestrert i jobbsammenheng, hvor jeg er tvunget til å velge billigste reisemåte, som absurd nok innebærer å brenne av mengder med fossilt brennstoff over vidda i stedet for å traversere den på skinner.

Kunne jeg kranglet meg til å få tatt nattoget i stedet? Mest sannsynlig ja. Orket jeg den ubeleiligheten? Selvfølgelig ikke. Som student bodde jeg i Bergen i fem år, og den syv timer lange togturen over fjellet er ikke like stas lenger. Jeg har tatt den mange ganger. Nei, noen andre må gjøre toget kjappere og billigere.

Og vipps, så har en liten ubeleilighet for meg, igjen trumfet viljen til å trå til mot den enorme ubeleiligheten kalt klimaendringer.

Flyturen er med på å bidra til klimaendringer

Les også: Et oppgjør med den handlingslammende klimaformidlinga

Hyllest av døden

Men jeg følte meg faktisk litt dritt. Jeg sørget flittig for å skjule partitilhørigheten som stod printet på glassflasken, fordi jeg skammet meg. Det er bra å skamme seg iblant, synes jeg. Ikke fordi du er homofil, har lyst til å gå uten hijab eller brått ble forelsket i en person med en annen etnisk bakgrunn enn det foreldrene dine helst skulle sett. Men fordi du påfører andre skade. Det er, uten tvil, og uten sidestykke, det vi gjør når vi flyr. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er de ødeleggende utslippene per hode helt hinsides på bare én flytur.

Likevel så har vi laget et samfunn rundt oss som hyller reisingen. Jeg husker at jeg for ikke så lenge siden ble oppmerksom på at en bekjent hadde fullført en utfordring kalt «50 land før fylte 25», til stormende jubel i de sosiale mediene. Er det noe å juble for?

Mange skryter av flyturen sin

Hva tilfører det egentlig verden å være turist? Ja, du tilfører den lokale økonomien noen slanter. Ja, du lærer kanskje noe om andre kulturer. Kanskje du er så grei at du klapper på løveunger i noen uker, eller til og med underviser noen stakkars barn fra slummen? Med på kjøpet får du noen fine bilder til ditt digitale jeg, en hel haug av historier og erfaringer du kan slenge i bordet til alle som ikke har sett verden med stor V.

Men du får også et karbonregnskap som er så skakkjørt at du aldri kan hente deg inn igjen fra minussiden. Det er å gjøre verden en bjørnetjeneste, uansett hvor mange håndstrikkede alpakkagensere du kjøpte av den fattige landsbykona i Andesfjellene.

Et forslag

Jeg er som sagt en av dere. Jeg har ingen høy hest å sitte på, men heller transatlantiske heisaturer på samvittigheten. Likevel vil jeg gå frem med et forslag. Nemlig det at vi skal skamme oss. La oss slutte å hylle reisingen vi gjør til vår egen gagn, og vår fremtids ugagn.

Vi må skamme oss av flyturen

I Sverige har de begynt med emneknaggen #jagstannarpåmarken, noe bystyremedlem i Oslo og MDG-politiker Eivind Trædal for noen uker siden foreslo at vi skulle ta i bruk i Norge også. #Jegblirpåbakken. Det synes jeg er en god idé. Så kan vi skryte av å gjøre noe som faktisk er bra for oss alle, og gjøre flyreisene våre, nødvendige eller ei, i skjul. Eventuelt under emneknaggen #jegskammermegoveråfly.

Les også: Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?

Les også: Kan man redde verden alene?